Vi ser ofte bildene som verdens teleskoper knipser mens de myser ut mot universet. Men hva skal egentlig til for få et godt stjerneportrett?

Ingeniør og amatørastronom Andrew Cooper ved Keck-teleskopet på Mauna Kea på Hawaii ville gi oss utenforstående et glimt av både arbeidet og teknologien bak bildene. Det ble slik:

Keck in Motion from Andrew Cooper on Vimeo.

Filmen er lagd av en kombinasjon av vanlig video i fort film og tusenvis av stillbilder satt sammen til time-lapse-sekvenser, skriver Cooper.

Om natta kunne eksponeringstida på hvert av disse bildene komme opp i et minutt, for at nok lys skulle komme inn i kameraet.

Mennesker og maskin

Sekvensen begynner med Liz Chock (som tydeligvis må huske å kjøpe melk), en av software-ingeniørene på prosjektet. Det er hun som setter det hele i gang, skriver Wired.

Teleskopet stiller seg i rett stilling til å fotografere det utvalgte området på himmelen, filtre glir på plass og ulike deler av hardware ruller til riktig posisjon. Flytende nitrogen kjøler ned instrumentene for å unngå feilmålinger.

Teknikken klarer seg likevel ikke helt selv.

Astronomene må installere det svære spektrometeret som skal spre stjernelyset ut i en regnbue av farger. I denne fargevifta ligger nemlig informasjon om stoffene som finnes på stjerna eller i galaksen lyset kommer fra.

Dessuten må spilene pusses gullende rene før natten faller på.

Når det er blitt mørkt, skyter teleskopene laserstråler mot himmelen for å måle turbulens i lufta. Slik kan astronomene justere utstyret enda bedre. Og så er alt klart for fotoseansen.

Helt til slutt får vi med oss månenedgangen (som til forveksling ligner en solnedgang) før teleskopene lukker øynene og sola står opp bak kamera.