Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox)
Fattigdom og skam
Forskningsprosjektet The Shame of Poverty ser på kulturelle forståelser av fattigdom og skam, og erfaringer blant fattige personer.
Forskningsprosjektet er omfattende og foregår i flere land, og kombinerer kvalitativ forskningsmetode med analyse av litteratur og andre kulturuttrykk.
Målet med litteraturanalysen er å finne uttrykk for skam og fattigdom i eldre og nyere romaner.
Hvordan fattigdom og skam kommer frem i kulturuttrykk.
Det handler om kulturforståelse, om å forstå fattigdommens psykologi.
I Norge er for eksempel både Hamsun og Ambjørnsen analysert.
I Uganda lever fattige på en dollar dagen. I Norge har fattige en helt annen levestandard. Til tross for de enorme forskjellene, er fattigdom i begge landene knyttet til skam.
– Selv om fattigdommen kommer til uttrykk på ulike måter i ulike land, så er skamfølelsen felles, sier Robert Walker, professor ved Oxford University.
Han leder et internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker forholdet mellom fattigdom og skam i Uganda, India, Kina,Storbritannia, Norge, Pakistan og Sør-Korea (se faktaboks).
Forskergruppen, som består av blant andre post.doc Erika Gubrium og professor Ivar Lødemel ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), gjør en rekke dybdeintervjuer av folk som lever i fattigdom i en rekke land. I tillegg analyserer de litteratur, film, ordtak og kultur.
Strekker ikke til
Hvordan er det så mulig å sammenlikne fattige i Uganda med fattige i rike Norge, vil mange spørre om.
HiOA-forskere Ivar Lødemel og Erika Gubrium forsker på fattigdom og skam.
HiOA-professor Lødemel sier at skamfølelsen en ugandisk mor har når hun sender barna til skolen i plastikksko fordi hun ikke har råd til skinn, faktisk likner på den følelsen en fattig mor i en rik bydel i Norge har når hun må hente barnet på skolen i en gammel Saab.
– Ingen av dem klarer å leve opp til forventningene, og de blir stadig påminnet om at de ikke strekker til. I det ligger det mye skam, sier Lødemel.
Hvordan det er å være fattig
Utgangspunktet for prosjektet er den nobelprisvinnende økonomen Amartya Sens påstand om at skam oppleves på en universell måte av folk som lever i fattigdom.
– Vi finner så langt i prosjektet overraskende støtte til Sens postulat. Overraskende når vi vet hvor forskjellig fattigdommen er i de ulike landene, sier Lødemel.
Forskerne mener skam kan være inngangsbilletten til å forstå hvordan det er å være fattige, hvordan folk opplever fattigdom på tvers av kulturelle og nasjonale grenser.
På den måten kan forskningen undersøke erfaringer og psykososiale effekter av fattigdom.
For gjør man ikke noe med skammen, så kan man heller ikke gjøre noe med fattigdommen, er budskapet fra Amartya Sen.
Kamp mot fattigdommen
Gjennom å avdekke sammenhengen mellom fattigdom og skam, håper forskerne at kunnskapen kan bidra til nye grep og strategier i kampen mot verdens fattigdom.
Målet er at forskningen skal legge grunnlaget for noen globale prinsipp for å bekjempe fattigdom.
Begrenser handlefriheten
Annonse
Det er viktig å se på skamfølelsen fordi skam gjør fattige ut av stand til å delta i samfunnet, påpeker Lødemel. Noe som skjer fattige i Kina og India såvel som i Norge.
Forskerne antar at denne skammen kan begrense personens handlefrihet og dermed øke den sosiale ekskluderingen. Noe som får konsekvenser for privatøkonomien.
– Skam gjør at fattige kommer i en låst situasjon i synet på seg selv. De kommer seg ikke videre, sier Lødemel.
– Skam handler om hvordan vi forstår oss selv. Vi kan ikke unnslippe fra skammen, sier professor Walker. Skammen påvirker vår helse,velferd, rehabilitering og vår handlekraft.
Påført av andre
Skammen er opplevd av hver enkelt, men den er påført av andre.
I forskningsprosjektet vil forskerne konkret se på hvordan politikken bidrar til å gjøre fattige skamfulle.
Forskerne har blant intervjuet folk som har tydd til løgn hjemme: De har sagt de skal på jobb, selv om de har mistet jobben.
– De ønsker ikke å være synlig. De vil ikke blottlegge seg selv og livet sitt. De søker usynlighet for å slippe unna å bli konfrontert med den de er, sier Lødemel.
Skamfull i Norge
I Norge har Lødemel, Gubrium og tre HiOA-masterstudenter intervjuet 28 respondenter som bor i en liten kystby, og i to forsteder i Oslo med ulike økonomiske forhold.
Alle får støtte av NAV.
Annonse
De har spurt om hvordan de erfarer det å være fattig og i hvilken grad det oppleves som skamfullt.
Forskningen tyder på at fattigdommen føles sterkere i daglivet blant dem som bor i en velstående bydel og i kystbyen sammenliknet med dem som bor i en industriell forstad.
Respondentene snakker også om et hierarki innenfor NAV-systemet hvor det mest attraktive er å være midlertidig arbeidsledig, sykemeldt eller permanent uføretrygdet.
Kvalifiseringsprogrammet havner lenger nede på rangstigen, men oppleves som bedre enn å gå på sosialhjelp.
Arbeid gir mening
I Kvalifiseringsprogrammet får folk som går på sosialhjelp tilbud om opplæring og arbeidstrening.
De får stønad i form av en lønnsslipp. Det er som å gå på jobb, og mange opplever det også som en vanlig jobb.
Lødemel mener det kan være en ekstra belastning og ikke være i jobb i et land med så høy sysselsetting som Norge.
– Arbeid blir enda viktigere i vårt samfunn. Noe så enkelt som en lønnslipp kan fjerne mye av skammen, sier Lødemel.
Mye skjult elendighet
Fattige i Norge har riktignok en viss beskyttelse gjennom velferdsstaten.
– De skjuler seg bak gardiner som ikke er annerledes enn andre gardiner. Velferdsstaten gir dem en fasade, men det er også en bakside av å leve i egalitære Norge, sier Lødemel.
Annonse
– Det er mye skjult elendighet i Norge. Og i et land hvor det store flertall har lykkes så ekstremt godt, kan det være en ekstra belastning å være fattig i Norge. Det må vi være oppmerksom på.
– Ingen ser inn i huset, men når de må ut og oppsøke folk blir fattigdommen synlig og de opplever skammen.
