En ny rapport om læreres praksis og tenkning viser en klar målorientering i skolen etter Kunnskapsløftet.

Kunnskapsløftet er reform i grunnskolen og videregående opplæring, og forskere fra Nordlandsforskning har fulgt reformen og dens endringer i skolen siden starten i 2006.

Forskerne har sett på hvordan lærere forstår, fortolker og omsetter i praksis læreplanenes mål og intensjoner for fagene norsk, samfunnsfag og naturfag, og hvilke utslag læreres tenkning og fortolkning gir i forhold til elevenes opplæringstilbud.

Skeptisk til sterkere målorientering

- Ett av de klareste funnene fra prosjektet er den klare målorienteringen som ser ut til å ha kommet inn med Kunnskapsløftet.

- Lærerne ser ut til å godta måldrevet læring som en tydelig tilnærming til undervisningen, sier prosjektleder Wenche Rønning.

Målene er oftest knyttet til kunnskap i fagene og handler i liten grad om grunnleggende ferdigheter og lære-å-lære ferdigheter.

- Vi ser dette både når vi studerer lærernes planer, deres praksis og deres tenkning, sier hun.

- Det er fare for at målorientert undervisning kan lede til en stykkevis og delt undervisning med fokus på elevenes reproduksjon av avgrensede kunnskapselementer.

- Denne mulige utviklingen bør nasjonale utdanningsmyndigheter, skoleeiere og skoleledere diskutere for å motvirke en slik negativ effekt av Kunnskapsløftet, understreker Rønning.

Individuell tilpasning ikke gjennomførbart

- Tilpasset opplæring er et sentralt prinsipp i norsk utdanning, og mange lærere fortolker det slik at det handler om en individuelt tilpasset opplæring, noe som ses på som et uoppnåelig mål innenfor de rammene lærerne jobber innenfor, sier Rønning.

Tilpasset opplæring blir dermed opplevd som et ideal, uten at lærerne føler at de klarer å møte elevene der de er, noe som kan gi grunnlag for frustrasjon.

Når det gjelder lærernes praksis har forskerne gjort videoopptak av 259 undervisningsøkter og fulgt lærere og deres elever fra alle hovedtrinn gjennom tre skoleår.

78 lærere har vært del av studien, og de kommer fra 24 ulike skoler fra fire fylker.

I analysen av læreres praksis finner forskerne at det er helklasseundervisning som dominerer i skolen, men at både helklasseundervisning og andre organiseringsformer er sterkt preget av muntlig samhandling mellom lærer og elev.

Forskerne reiser spørsmål om manglende dybde i den muntlige samhandlingen mellom elever og lærere, noe som blant annet betyr at læreren i liten grad tilrettelegger for å utforske og støtte elevens forståelse av lærestoffet.

Samhandlingen handlet i stedet ofte om enkel reproduksjon av lærestoffet.

Referanse:

Hodgson, Rønning & Tomlinson: : Sammenhengen mellom undervisning og læring (pdf), NF-rapport nr. 4/2012. Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet. Prosjektet SMUL har pågått siden 2007 og dette er fjerde og siste rapport fra prosjektet.