null (Foto: NRK)
null (Foto: NRK)

«Skam» ligner på Ibsen-drama

NRKs «Skam» tar opp mange viktige temaer, men det er dramatugien som appellerer, mener forsker Dag Skarstein. Han finner nemlig mange likhetstrekk med Ibsens «Et dukkehjem».

Publisert

Ikke siden Ibsens «Et dukkehjem» har et norsk drama fått et slikt globalt nedslagsfelt som NRKs «Skam».

– Norske medier har forklart populariteten med at den tar opp tidstypisk ungdomsproblematikk som hevnporno, seksuell orientering og rusbruk og så videre, sier førsteamanuensis Dag Skarstein ved Høgskolen i Oslo og Akershus. – Men dette kan selvsagt ikke være forklaringen. Dette har blitt tematisert mange ganger i filmer og serier uten at disse har hatt en liknende appell.

Skarstein mener derimot det er oppbyggingen av dramaet som skaper engasjement blant seerne. Han har undersøkt dramaturgien i den første sesongen av ungdomsserien «Skam», som handler om Eva. Han fant flere likheter med Ibsens «Et dukkehjem».

– Både på det dramaturgiske og tematiske nivået er de to dramaene slående like. Vi har på en måte fått en ny Nora i «Skam»-seriens Eva, sier Skarstein.

Sterke følelser og tydelig plott

Skarstein mener kjærlighetshistorien mellom Eva og Jonas har den samme dramatiske oppbyggingen som fortellingen om Nora i «Et dukkehjem».

– Strukturen er i dag kjent fra amerikanske Hollywood-filmer som unge mennesker ser mye av og er en dramaturgi som Hollywood har tatt over fra Ibsen, sier Skarstein.

Denne typen drama kalles gjerne melodrama og har tydelige plott og appellerer til leseren eller seerens følelser. Denne sjangeren har ganske lav status i kulturen, men det har ikke alltid vært sånn.

– I dag regnes ikke melodramaet til det høykulturelle feltet, men det vi sjelden tenker på er at det ikke alltid har vært nedvurdert som populærkultur. Ibsen gjorde bruk av melodramaet i sine realistiske stykker, kanskje fordi realismen ikke strakk til for prosjektet hans om å fremstille humanistiske verdier.

Et samfunn i endring

Dag Skarstein har undersøkt dramaturgien i første sesong av «Skam (Foto: OsloMet)
Dag Skarstein har undersøkt dramaturgien i første sesong av «Skam (Foto: OsloMet)

Skarstein mener at Ibsen brukte melodramaet for å tydeliggjøre konflikten mellom idealene og realiteten i menneskers liv. 1800-tallets Europa var preget av store endringer, hvor de grunnleggende verdiene ble utfordret av darwinisme, sekularisering og forholdet mellom vitenskap og religion.

Ved å bruke tydelige, følelsesladede plott, kunne Ibsen presentere et verdiunivers i stykkene sine. På samme måte tillater «Skams» dramaturgi at serien kan handle om verdikonflikter.

Dagens samfunn er, som på 1800-tallet, preget av sterke endringer. I dag kaller vi det globalisering.

– Skams verdiunivers handler om inkludering og ekskludering. Motsetningen mellom disse verdiene er aktuell over hele verden i dag, mener Skarstein.

Kravene om individuelle rettigheter og selvstendighet står nemlig i motsetning til gamle verdier som fellesskap og tradisjon.

– Det globalt gjenkjennelige i «Skam» har altså å gjøre med den dramatiske strukturen og det verdiladede plottet. Det er slik den internasjonale appellen må forklares.

Inn i norskundervisningen

I melodramaet er plottet tydelig og gripende. Det handler om ekstraordinære mennesker i vanlige situasjoner – eller vanlige mennesker i ekstraordinære situasjoner. Dette gjør at leseren eller seeren blir emosjonelt engasjert.

– Undersøkelser viser at utrente lesere velger melodramaer når de skal lese bøker, sier Skarstein. – Det være seg Twilight-bøkene eller biografien om Zlatan. Her er det tydelige og gripende konflikter, med velkjent oppbygging rundt vendepunktene i historien.

Skarstein har sett på hva denne tolkningen av «Skam»-suksessen har å si for dramaundervisning i norskfaget.

Han mener at skoleelever ofte har god forståelse for slike fortellinger og at denne bør utnyttes i undervisningen. Melodramaet kan altså være et godt utgangspunkt for norskfagets dramaundervisning, særlig for utrente og umotiverte lesere. Han mener derfor at norsklærere gjerne kan bruke «Skam» i undervisningen.

Historiene ender i indre konflikt

– Hollywood-filmene som unge mennesker ser mye av, handler om relasjonskonflikter. Det som er spesielt for «Skam», og som gjør den lik «Et dukkehjem», er at relasjonskonfliktene etter hvert går over til å bli indre konflikter i hovedkarakteren. —«Skam» er rett og slett bedre enn den gjense Hollywood-filmen.

Men det er ikke bare likheter mellom historiene om Eva i «Skam» og Nora i «Et dukkehjem».

– Fortellingene om Nora og Eva er ulike på noen nivåer. Eva møter krav om individualitet og autonomi fra omgivelsene, hos Nora kommer behovet for individualitet innenfra og er slett ikke noe som omgivelsene forventer av henne.

I tillegg får vi vite mer i historien om Eva. Vi får se hvordan hun prøver å etablere et selvstendig selv innenfor et fellesskap. Det handler altså om verdien inkludering, mener Skarstein. Noe lignende finnes ikke i «Et dukkehjem».

Unge «Skam»-seere har ønsket å beholde serien som et eget ungdomsrom, men forskeren tenker at nå når sesong fire har startet, er kanskje behovet for å verne om den første sesongen mindre.

– I så fall kan lærerne utnytte den i undervisningen og samtidig spille på elevenes egen banehalvdel, sier Skarstein.

Referanse

Dag Skarstein: Skam – eit ibsensk melodrama med didaktiske mogelegheter, Norsklæreren 2017, Landslaget for norskundervisning sitt jubileumsskrift, nr.1.