Medieforsker Synnøve Skarsbø Lindtner ved Universitetet i Bergen forsker på den populære og kritikerroste tenåringsserien Skam.

Hun ble interessert i å finne ut om serien faktisk er så viktig for målgruppen som voksne mediekommentatorer har hevdet.

Det har for eksempel blitt sagt at Skam tar så godt tak i vanskelige tema, som seksuelle overgrep, at serien burde blitt pensum på skolen.

Forskjellige debatter

Sammen med medieviter John Magnus Ragnhildson Dahl går hun gå gjennom alt som har blitt skrevet om Skam i media.

I tillegg har de gått gjennom kommentarfeltet på bloggen til serien og analysert mange av de rundt 25 000 kommentarene som er postet der. De har også fulgt med på debattene om serien på sosiale medier og intervjuet elever på ungdomsskolen og på videregående.

– Debatten i målgruppen er annerledes enn i media. Det er ikke primært seriens budskap eller gode rollemodeller som engasjerer, sier Lindtner.

• Les også: «Skam»-navn på topp i 2016

Opptatt av kjærlighet, ikke feminisme

Lindtner mener at voksne i mediedebatten har en tendens til å politisere underholdningen.

For eksempel har det vært en diskusjon i mediene om feminisme i forholdet mellom seriens mest populære par, William og Noora.

– Denne debatten har en tendens til å bli lite åpen og noe moralsk, mener medieforskeren. Den forholder seg dessuten i liten grad til de spørsmålene som serien faktisk reiser, gjennom komplekse karakterer og handlingsforløp.

Målgruppen hun har studert er først og fremst opptatt av karakterene og kjærlighetsforholdene. Om William virkelig er bra for Noora.

– Men diskusjonene er nokså avanserte. De handler om viktige spørsmål, som for eksempel kjønnsroller, mener hun.

Viktig for demokratiet

Feminisme står sentralt i mediedebatten om serien. Seriens sterke og frie kvinnekarakterer har blitt trukket fram.

Men Skam er ikke feministisk, mener Lindtner.

– Den fremsetter ikke noen ferdig formulerte verdisyn, men trekker inn feminisme og andre temaer i diskusjoner om hvordan man skal forholde seg til andre. Slik gjøres disse temaene mer relevant og forståelig for målgruppen.

Serien snakker til dem og engasjerer dem mer enn noen politiske tekster, mener forskeren.

– Diskusjonene som ungdommene har om forholdet mellom William og Noora for eksempel, kan være svært viktig for læring om eget liv og for å se egne problemer og erfaringer som allmenne fenomener. Derfor kan en slik serie være viktig for demokratiet, mener Lindtner.

Skaper diskusjoner

Målgruppen snakker mye om handlingen i serien, viser undersøkelsen.

Selv om de ikke deltar på bloggen eller på Facebook-gruppa til serien, er det mange ungdommer som deltar i diskusjoner om serien.

Det er en bevisst målsetting fra serieskaperne at serien skal lære ungdom å snakke sammen. Forskerne  mener det også ligger et demokratisk potensiale i at Skam lærer ungdom å diskutere og reflektere.

– Det er ikke nytt at NRK tar rollen som folkeopplyser, men det er nytt at de lykkes så godt med en tenåringsserie.