– Barnehageansatte kan spørre barna om hva de tror ulike ord betyr når de leser bøker eller snakker med dem. Da kan de få verdifull informasjon om den språklige kompetansen til barna, råder forsker. (Illustrasjonsfoto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB scanpix)
– Barnehageansatte kan spørre barna om hva de tror ulike ord betyr når de leser bøker eller snakker med dem. Da kan de få verdifull informasjon om den språklige kompetansen til barna, råder forsker. (Illustrasjonsfoto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB scanpix)

– Språkforståelse er så mye mer enn hvor mange ord du kan eller bruker

Mange barn bruker ord de ikke forstår. Det kan barnehageansatte gjøre noe med.

Published

Skoleåret har startet og det sitter mange ferske førsteklasseelever rundt om i klasserommene i Norge. Noen kan allerede lese, andre vil knekke lesekoden innen jul ‒ og noen før sommeren.

I løpet av høsten vil lærere også fange opp elever som strever litt mer enn andre. Det er fra i år lovpålagt at skolene må gi intensiv opplæring til elever fra første til fjerde trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning.

Hva er det med Albert?

Lille Albert vet ikke om det selv enda, men han vil være en av de som strever med lesing og skriving fremover. Mamma og pappa har vært bekymret for at han kanskje vil være en av de som trenger litt ekstra hjelp, siden han ikke har samme ordforråd som andre på sin alder.

– Foreldrene til Albert har to gode poenger i dette tenkte eksemplet, sier Hanne Næss Hjetland, som nylig har tatt doktorgrad i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

– For det første vet vi at dysleksi er arvelig og at det er større risiko å utvikle lese- og skrivevansker hvis det er dysleksi i familien. For det andre så vet vi nå også at det er språkferdighetene, altså hvor godt barnet forstår og bruker språket selv, som er avgjørende for hvordan det vil gå med lesingen.

I doktorgraden sin ville Hjetland finne ut om det går an å forutsi hvilke barn som vil streve med leseforståelse. Derfor undersøkte hun hva som er viktig for utviklingen av leseforståelse og hva barnehageansatte og lærere kan gjøre for å støtte utviklingen av leseforståelsen hos disse barna.

Å forstå hva ordene betyr, er like viktig som bokstavene

Hun har studert hvordan det gikk med leseforståelsen til 215 norske barn som ble fulgt fra de var fire år til de var ni år. Resultatene fra Hjetlands analyser viser at det er flere ting som er avgjørende for leseforståelsen. Bokstavene og språklydene er viktige, men det er også språkforståelsen.

Språkforståelsen handler blant annet om ordforrådet og grammatiske ferdigheter. Men det holder ikke å kunne ordene. Barn med god språkforståelse vet hva ord betyr, hvordan de er bygd opp og hvordan de kan settes sammen til meningsfulle setninger.

Forskeren mener derfor det er viktig at lærere i førsteklasse vektlegger barnas språkforståelse like mye som bokstavene. I førsteklasse handler lesing mye om å lære bokstaver og knekke lesekoden, men Hjetland påpeker at det er like viktig å støtte utvikling av andre språkferdigheter.

Studien hennes bekrefter også funn fra tidligere forskning, som Hjetland har laget en systematisk gjennomgang av i doktorgraden sin.

Se Hjetland forklare hva hun har funnet i doktorgraden sin:

Noen barn bruker ord de ikke forstår

I Hjetlands tenkte eksempel, hadde barnehagen til Albert det hun kaller et «bredt språkfokus», som forskningen hennes har vist at er viktig.

– Språkforståelse er så mye mer enn hvor mange ord du kan eller bruker, forklarer Hjetland.

Barnehagelærerne til Albert fanget opp at han lå etter i språkutviklingen. Barnehagen brukte bøker og spill for å prøve å bygge opp språkforståelsen.

– Det å leke med språket er ikke bare morsomt, men viktig i barnehagealder, påker forskeren.

– I barnehagen kan de ansatte støtte barnas bevissthet om hvordan språket vårt er bygget opp. Et eksempel på en aktivitet er å snakke om hvilke lyder som ord består av. For eksempel hva får jeg hvis vi tar bort lyden f i ordet flue? Dette kan gjøre at barna blir mer oppmerksomme på de ordene de bruker og hvordan det å ta bort lyder endrer meningen.

Noen barn bruker også ord som de ikke forstår, og det må de som jobber i barnehagen være obs på.

– Barnehageansatte kan spørre barna om hva de tror ulike ord betyr når de leser bøker eller snakker med dem. Da kan de få verdifull informasjon om den språklige kompetansen til barna. Dette kan gjøre det enklere å vite hvordan de voksne kan tilpasse språket sitt når de snakket med dem for å sikre at barna forstår det som blir sagt og lest for dem.

Hun påpeker at mange av ordene barna møter på i bøker ofte er vanskeligere enn ordene de hører muntlig. Derfor er det viktig at de som jobber i barnehagen ikke tar for gitt av barna forstår hva ordene betyr.

Ekstra språkundervisning til skolebarn som strevde ga resultater

Hjetland og hennes kollegaer undersøkte også om barn i tredje- og fjerdeklasse som strevde med lesing, kunne ha utbytte av litt annerledes undervisning.

De delte inn barna i to grupper, hvor den ene gruppen fikk følge vanlig undervisning, mens den andre fulgte et skreddersydd undervisningsopplegg i ti uker. Elevene i gruppen med undervisningsopplegg forbedret sine språk- og leseferdigheter, sammenlignet med de som fulgte vanlig undervisning.

Derfor mener Hjetland at barn som Albert trenger kontinuerlig språkstøtte oppover skoletrinnene. For selv om han gikk i en bra barnehage med bredt språkfokus, så vil kravene om gode språkferdigheter øke i skolen. Lesebøkene blir erstattet med fagbøker og Albert og hans medelever må hele tiden forholde seg til nye ord og begreper.

Så selv om Albert knekker lesekoden, altså klarer å slå sammen de ulike språklydene som bokstavene representere til et ord, er det viktig at lærerne sjekker om han faktisk forstår hva han leser, påpeker Hjetland.

– Min forskning viser at når lærerne har ekstra fokus på aktiviteter som støtter elevenes ordkunnskap, får de bedre leseforståelse.

Fem råd til foreldre og barnehageansatte

Hjetland påpeker at ingen foreldre eller lærere kan vite med sikkerhet hvilke barn som vil streve med lesing, før de faktisk begynner med leseopplæringen. Men siden det nå finnes kunnskap om hva som er viktig for leseferdigheter i skolen og hvilke tiltak som hjelper, er det viktig at barnehage, skole og hjem samarbeider godt om barnets utvikling.

Her er Hjetlands fem råd til foreldre og barnehageansatte:

1. Les med barnet

Snakk om hva ulike ord betyr i boken. Spør barnet om hva hun eller han tror kommer til å skje i boken ‒ og hvorfor.

2. Snakk med barnet

Bruk dagligdagse situasjoner som måltider og påkledning til å utvide barnas ordforråd.

3. Vær et godt språklig forbilde

Sett ord på ting dere ser og på det dere opplever sammen.

4. Hjelp barnet inn i leken med andre barn

Å komme inn i leken kan være utfordrende for barn som har vansker med språket.

5. Følg med på barnets utvikling

Og be om eller sett inn språkstimulerende tiltak dersom du er bekymret.

– Å arbeide med språk fra tidlig alder i barnehagen og videre i skolealder gjør elevene godt rustet for fagene de skal lære i skolen, avslutter Hjetland.

Referanser:

Hanne Næss Hjetland: Predicting and improving reading comprehension. A quantitative multimethod approach, doktorgrad Universitetet i Oslo 2018.

Intensiv opplæring for elever fra 1. – 4. Årstrinn, Utdanningsdirektoratet august 2018.