I 1879 oppdaget geologen Tellef Dahll det han mente var et nytt grunnstoff på Oterøy utenfor Kragerø. Han kalte det nye grunnstoffet norvegium, og funnet ble publisert i vitenskapelige tidskrifter både i Norge og i utlandet.

Norvegium fikk også et lite gjestespill i en av Dmitrij Mendelejevs revisjoner av periodesystemet. Riktig nok bare i en fotnote.

Og lenger kom aldri norvegium. Tvert imot forsvant det fra den vitenskapelige radaren – rett og slett fordi Dahll hadde tatt feil.

Hadde han hatt rett, ville det ikke vært noen tvil om hva som ville vært Norges nasjonalgrunnstoff.

Men nå står vi der uten, og det passer bra å velge vår favoritt i år, når periodesystemet feirer 150 år.

Noen grunnstoffer har vært og er viktige for at Norge er det landet det er og for at vi nordmenn har det så bra som vi har det. Andre grunnstoffer har en oppdagelseshistorie der Norge og nordmenn spiller en viktig rolle.

Blant disse har fysiker Anja Røyne og forskningsformidler Eivind Torgersen plukket ut de beste kandidatene.

Her kan du lese mer om dem før stemmer på din favoritt lenger ned i artikkelen.

Silisium (Si) grunnstoff nummer 14

Silisium er det nest vanligste grunnstoffet i jordskorpa og den viktigste ingrediensen i all steinen som utgjør fjellandet Norge. Vi bor rett og slett på silisium.

Silisium brukes også til å lage solceller. Norge har vært en verdensledende produsent av silisium til solceller og er fortsatt i verdenstoppen når det gjelder kunnskap og teknologi.

Det er kombinasjonen av fjell og tilgang til billig energi som gjorde Norge til en storprodusent av veldig gode silisiumkrystaller.

Thorium (Th) grunnstoff nummer 90

Thorium ble oppdaget i 1829 i et mineral som stammet fra Løvøya utenfor Brevik på Telemark-kysten. Det var presten og hobbygeologen Hans Morten Thrane Esmark som fant den spennende steinklumpen da han var ut på andejakt.

Esmark fikk hjelp av sin far, professor Jens Esmark, men de måtte få assistanse fra svenske kjemiautoriteter for å avsløre det nye grunnstoffet. Thorium er oppkalt etter den norrøne guden Tor – han med hammeren.

Norge har en av verdens største forekomster av thorium i det såkalte Fensfeltet i Telemark. Mange tror thorium har et stort potensial for bruk i kjernereaktorer, men teknologien har så langt latt vente på seg. Selv om thorium er radioaktivt, er det langt mindre truende enn uran.

Karbon (C) grunnstoff nummer 6

Norge er et oljeland, enten vi liker det eller ikke, og dermed er vi også et karbonland. Hovedbestanddelen i råolje er såkalte hydrokarboner, kjemiske bindinger som inneholder karbon og hydrogen.

Olje er ikke bra for klima, men den har gjort mye bra for Norge og oss som bor her. I hvert fall siden vi har klart å fordele oljeinntektene slik at de har kommet alle til gode.

Det er også veldig mye karbon i trær. I Norge har vi mye skog. Helt siden 1300-tallet har vi drevet eksport av trelast.

Lawrencium (Lr) grunnstoff nummer 103

Lawrencium er det eneste grunnstoffet som er oppdaget av en nordmann. Torbjørn Sikkeland jobbet ved syklotronen (en partikkelakselerator) ved Berkeley-laboratoriet i California og var én av fire forskere som har fått æren for oppdagelsen.

Sikkeland ble født på Varteig utenfor Sarpsborg i 1923 og studerte kjemi ved Universitetet i Oslo før han begynte å jobbe som forsker på Institutt for Atomenergi (i dag IFE) på Kjeller. Derfra gikk ferden videre til det verdensledende forskermiljøet ved Berkeley som hadde produsert en rekke nye grunnstoffer i laben. I 1961 var Sikkeland en av dem som oppdaget nummer 103. Navnet ble lawrencium etter Ernest Lawrence, han som fant opp den første syklotronen.

Lawrencium er ikke et grunnstoff du møter ute i naturen. Det fremstilles kun i partikkelakseleratorer og brukes bare i forskningen. Men det er altså det eneste av de 118 grunnstoffene som har en norsk oppdager.

Aluminium (Al) grunnstoff nummer 13

Norge er en av verdens største produsenter av aluminium. Ikke fordi vi har så store forekomster av grunnstoffet, men fordi vi har høye fjell og fosser som gir oss billig energi.

Utvinningen av metall fra bergartene som inneholder aluminium, krever veldig mye energi. Derfor importerer vi aluminiumholdige bergarter, særlig fra tropiske strøk, og selger det videre som rent aluminium.

Aluminium har blitt produsert i Norge siden begynnelsen av 1900-tallet og er en viktig del av vår industrihistorie.

Hafnium(Hf) grunnstoff nummer 72

Ikke la deg lure av at hafnium er oppkalt etter Hafnia, det latinske navnet på København. Grunnstoffet ble, som thorium, oppdaget i en mineralbit fra Norge. Sannsynligvis fra Kragerø i Telemark, men her er ikke de København-baserte oppdagerne helt tydelige.

Det var på håret at ikke funnet av grunnstoff nummer 72 først ble publisert fra Norge. På Naturhistorisk museum i Oslo oppdaget nemlig den norske kjemikeren Victor Goldschmidt det samme grunnstoffet i to andre mineraler, det ene fra Kragerø, det andre fra Hidra i Vest-Agder. Goldschmidt sendte inn funnet sitt 31. januar 1923, bare elleve dager etter at hafnium ble gjort krav på i tidsskriftet Nature.

Noen mener Goldschmidt egentlig lå flere måneder foran forskerne i København, men at han somlet med å sende funnet til publisering.

Kobolt (Co) grunnstoff nummer 27

Norge var i sin tid verdens største produsent av koboltblått, som ble brukt blant annet til farging av glass. Blaafarveverket på Modum eksporterte koboltblått til Kina og Japan allerede på 1700-tallet, og var Norges største industribedrift på 1830-tallet.

Kobolt har også vist seg å passe veldig bra i batteriene i den stadig større elbilparken vår. Kobolt er derfor en viktig ingrediens for at Norge kan være et foregangsland i innføring av elbiler.

Bli med på å kåre Norges nasjonalgrunnstoff

Bakgrunn for kåringen og kandidatene

Kandidatene til kåringen ble presentert på litteraturfestivalen POPVIT 2019. De er valgt ut av Anja Røyne, som er forsker ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Menneskets grunnstoffer – byggeklossene vi og verden er laget av, og Eivind Torgersen (artikkelforfatter), som er forskningsformidler i Titan.uio.no og forfatter av bøkene Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – historien om det periodiske system og de 118 grunnstoffene og Hele verden i lomma – bli kjent med de 118 grunnstoffene.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Hvordan blir grunnstoff dannet? Doping-gass fra stjernekollisjoner kan kanskje gi svaret

Hvilke hemmeligheter skjuler kratrene på månen?

Jakten på verdens tyngste grunnstoff