Alle atomene har navn. Noen er kalt opp etter egenskaper eller bruk, mens andre er oppkalt etter oppdageren. Alle har en forkortelse på ett, to eller tre tegn. Foto: Science Photo Library/ NTB scanpix
Alle atomene har navn. Noen er kalt opp etter egenskaper eller bruk, mens andre er oppkalt etter oppdageren. Alle har en forkortelse på ett, to eller tre tegn. Foto: Science Photo Library/ NTB scanpix

Grunnstoffenes periodiske system

BAKGRUNN: Den periodiske tabellen er organisert som et stort rutenett. Grunnstoffene er plassert på spesielle plasser etter utseende og oppførsel. Som i et kryssord har tabellen loddrette og vannrette rekker. Hver av dem betyr noe.

Publisert

Inntil for tre hundre år siden, trodde man at universet var satt sammen av fire grunnstoff: Luft, jord, ild og vann. Men på 1700- og 1800-tallet skjønte man at perspektivet måtte utvides. Rundt 1860 hadde man funnet over 60 grunnstoffer, og det virket som oppdagelsene ingen ende ville ta.

Mendelejev

Kjemikerne ble litt fortvilet, fordi de ikke kunne se noen sammenheng mellom de forskjellige grunnstoffene, og det var ingen grenser for hvor mange forskjellige kjemiske forbindelser man kunne lage.

I 1869, da forvirringen var som størst, serverte den russiske kjemikeren Dimitri Mendelejev en løsning; nemlig et klassifiseringsskjema. Med dette kunne han ikke bare bevise slektskapet mellom grunnstoffene; han kunne også forutsi eksistensen av visse grunnstoffer før de ble oppdaget.

Det periodiske system er altså en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer, det vil si etter antallet protoner i kjernen.

Alle atomene har navn. Noen er kalt opp etter egenskaper eller bruk, mens andre er oppkalt etter oppdageren. Alle har en forkortelse på ett, to eller tre tegn.

Periodene

De vannrette rekkene, eller periodene, er satt sammen av atomer med like mange skall til sine elektroner. Alle elementene i den øverste perioden har ett skall til sine elektroner.

Alle elementene i den andre perioden har to skall til sine elektroner. Slik fortsetter tabellen nedover. Så langt kjenner vi ikke til noen atomer med mer enn sju skall.

Gruppene

De loddrette rekkene, også kalt grupper, betyr noe annet. Grunnstoffene i en gruppe har like mange elektroner i det ytterste skallet. Hvert grunnstoff i den første gruppen har et elektron i det ytterste skallet.

Grunnstoff som Natrium (Na) og Kalium (K) tilhører den første gruppen, fordi de har ett elektron i sitt ytterste skall. Hvert grunnstoff i den andre gruppen har to elektroner i det ytterste skallet. Magnesium (Mg) og Kalsium (Ca) har to elektroner i sitt ytterste skall.

Familier

Det finnes også mindre spesifikke grupperinger av grunnstoffer i den periodiske tabellen. Vitenskapsfolk kaller disse grupperingene for familier, og her handler det om kjemiske egenskaper, og om hvordan grunnstoffene reagerer med verden. Noen reagerer ikke, noen reagerer mye, mens andre er metalliske.

En vanlig måte å dele inn grunnstoffene på er i faste stoffer, væsker, gasser og syntetiske stoffer. Vanlig er det også å dele dem inn i metaller, alkalimetaller, jordalkalimetaller, halvmetaller, sjeldne jordmetaller, edelgasser, halogener og andre ikke-metaller.

Linker:

Nettstoff: En interaktiv oversikt over det periodiske system
Enkelt forklart: chem4kids