-Fisker har lav “bambifaktor”, vi identifiserer oss ikke med dem og de færreste synes de er søte. Ikke lager de lyd, og for de fleste av oss fortoner de seg ikke heller særlig uttrykksfulle. Det er lett å se fisken som en masse uten individuelle forskjeller, sier Marit Skog Eriksen, doktorgradsstipendiat i etologi ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

Det finnes imidlertid individuelle forskjeller mellom fisker. Hvis du betrakter for eksempel seks fisker sammen i et kar, vil du som regel etter noen få minutter kunne se hvem som er sjefen. Denne fisken er gjerne lys i skinnet, og patruljerer rundt for å holde de andre fiskene på plass. Sjefsfisken sørger også for å ha monopol over matfatet. De øvrige fiskene har mørkere pigmentering og underordner seg “sjefen”.

Fisker velger ulike strategier

- Vi ser også de samme atferdsmekanismene hos fisk som hos andre husdyr, for eksempel velger de ulike mestringsstrategier dersom de eksponeres for en stressfaktor. Noen forholder seg passive og immobile, andre viser en mer aktiv strategi og benytter seg av “fight or flight”.

- Fisk har også mange av de samme hormonene som pattedyr, for eksempel oss mennesker, blant annet stresshormonet adrenalin og kortisol. Det har vært diskutert hvorvidt de kan føle smerte, og uenigheten har vært stor, men nylig konkluderte et britisk forskerteam med at fisker har smertereseptorer og fremviser atferdsmessige reaksjoner på smerte tilsvarende funn hos høyere virveldyr. Fisker er nok langt mer avanserte enn det mange har trodd, og fiskens atferd er et veldig spennende forskningsfelt for oss etologer, sier Marit Skog Eriksen.

Stressa hunnlaks

- En etolog er en som studerer dyrs atferd, og i denne doktorgraden ønsker jeg blant annet å finne ut mer om hvordan stress hos gyteferdige hunnlaks påvirker avkommets utvikling og egenskaper. Det kan være atferdsmessige, fysiologiske eller morfologiske egenskaper. Mitt arbeid er del av et større prosjekt på velferd hos fisk i oppdrett der både Fiskeriforskning i Tromsø, Havforskningsinstituttet i Bergen og NLH er med, sier Marit Skog Eriksen.

Foreløpige resultater viser at hunnlaks som er utsatt for stress påvirker rogneggene slik at disse får en dårligere start enn rognegg fra en hunnlaks som ikke er stressa.

Avkom fra stressede mødre har høy dødelighet, redusert kroppslengde og liten plommesekk ved klekking, dårlig vekst, forsinket utvikling og ser ut til å være disponert for albinisme.

I kommersiell akvakultur utsettes fisken for en rekke akutte og kroniske stressfaktorer, med en rekke ugunstige virkninger som kan virke negativt inn på dyrevelferden. Å utvikle en metodikk som kan si noe om fiskens livshistorie, samt stress- og velferdsnivå, er hovedfokus for doktorgraden til Eriksen.

Asymmetrisk utseende

En måte å finne ut om laksen har vært utsatt for stress eller ikke, er å se om fisken har et asymmetrisk eller symmetrisk utseende. Fisker som ser helt like ut på høyre og venstre side av kroppen er symmetriske, noe som kan bety at disse i liten grad har vært utsatt for stress. Jo mer asymmetrisk fisken er, jo mer stressa har den vært.

Teorien er at dyr som under utvikling blir utsatt for stress, må bruke energi på å takle stresset i stedet for å danne et perfekt symmetrisk utseende. Asymmetriske individer har høyere dødelighet, redusert vekst, samt dårligere immunforsvar og fruktbarhet, mindre konkurranseevne og høyere fryktsomhet enn sine symmetriske artsfrender. Alle gode ting følger altså med symmetri.

Som fisk så mennesker

Det morsomme er at dette gjelder oss mennesker også. Forskning viser at mennesker som er symmetriske klarer seg bedre enn de asymmetriske. Symmetriske menn er høyere, mer muskuløse, friskere, har flere partnere, debuterer tidligere seksuelt og gir sine kvinner flere orgasmer enn sine “skjeve” kompiser.

Når damer er utro er de det med symmetriske menn, som de synes er kjekkere, lukter bedre og har mer sexy stemme enn de asymmetriske. Menn har også en preferanse for symmetri. Asymmetri er hos mennesker også vist å være relatert til atferdsmessige avvik som schizofreni, autisme, samt hypo- og hyperaktivitet.

Symmetri og dyrevelferd

- Dette med symmetri er utrolig spennende og vi tror det kan representere en god indikator på dyrevelferd, sier Marit Skog Eriksen, som også skrev hovedoppgave om emnet. Den gangen studerte hun hvordan hønas tilstand under eggdannelsen påvirket kyllingenes egenskaper. Hun fant ut at kyllinger som utviklet seg i egg med økt nivå av stresshormoner, hadde høy dødelighet, døde på et tidlig tidspunt og hadde redusert vekst etter klekking. De var også mer asymmetriske og tapte i konkurransesituasjoner.

Et stort problem innen akvakultur er en høy forekomst av deformiteter i ryggrad, hode, gjeller, finner og indre organer, og det er selvfølgelig ønskelig å redusere dette. Undersøkelser viser at stressfaktorer som forårsaker slike utviklingsforstyrrelser kan være ugunstig temperatur, pH og saltinnhold, stråling, forurensning, høy tetthet, næringsmangler og parasitter.

Bedre dyrevelferd

Det optimale nivået for asymmetri og deformiteter er tilnærmet null. Dersom det finnes et kontinuum fra små, nesten usynlige asymmetrier til grove misdannelser, kan registrering av avvikende kroppsbygning være en sensitiv og pålitelig teknikk for å identifisere stresseksponering, habitatkvalitet og dyrevelferd for oppdrettsfisk.

- Dersom vi blir mer klar over fysiske og sosiale faktorer som stresser fisken og hvilke konsekvenser dette får, kan vi kanskje legge bedre til rette for å utvikle produksjonsmiljøer som ivaretar fiskens behov best mulig. Dessuten vil sannsynligvis et godt velferdsnivå også gi økt kvalitet på fiskekjøttet.

- Samtidig er det selvfølgelig en avveining mellom dyrevelferd og økonomi for oppdrettsnæringen. Det kan være vanskelig å forene forbrukernes krav om billig fiskekjøtt med tilfredsstillende produksjonsbetingelser. Uansett er det viktig at vi får mest mulig kunnskap, slik at vi får et godt grunnlag for å vurdere og ta beslutninger med tanke på velferd hos fisk i oppdrett, sier Marit Skog Eriksen.