Det kommer frem av en ny forskningsundersøkelse blant kvinner og menn mellom 55 og 80 år.

Professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo, som står bak forskningen sammen med to andre kollegaer, slår nå et slag for den daglige gåturen.

– I en tid preget av bilkjøring og stillesitting er det nødvendig å stimulere folk til å bevege seg mer til fots. Folk må ikke slutte å gå – selv om man blir eldre. Forskningen dokumenterer at det er helse og selvfølelse i hvert skritt, sier hun.

– De må også gjerne gå lange turer og i raskt tempo. Det er bedre å dampe enn å støve.

Undersøkelsen, som er gjort blant et representativt utvalg av befolkningen, dokumenter også at kvinner har mer smerter, dårligere egenrapportert helse, mindre tiltro til egen mestring og mer depresjon og angst.

Populær aktivitet

Å gå er en av de beste formene for fysisk aktivitet for eldre. Tidligere forskning viser også at gåturer er den vanligste formen for fysisk aktivitet på tvers av kulturer, alder og etnisk opprinnelse. 

Gåturer fremmer ikke bare helsen, men er også avgjørende for livskvaliteten til eldre mennesker. Det styrker selvfølelsen og har sammenheng med tiltro til egen mestring.

Små turer har stor betydning for deltakelse i sosiale sammenhenger.

Menn mer aktive

Forskningen til Bergland og hennes kolleger lister opp flere forhold som er avgjørende for eldres evne til å gå en kilometer eller mer. 

– Når vi kontrollerer for andre faktorer er selvrapportert helse, smerte og kjønn blant de viktigste forklaringene.

De som har god evne til å gå er i stor grad menn. De er gift eller samboer, har lønnet arbeid og lite smerter. Folk med høyere utdanning skårer også høyere enn folk med lav utdanning.

Forskjellene mellom menn og kvinners kapasitet til å gå skyldes trolig kjønnsrollemønsteret, påpeker Bergland. Menn har tradisjonelt sett deltatt mer i samfunnet og i drett enn kvinner.

– Men dette er i endring, så forskjellene vil avta etter hvert, tror professoren.

Oppmerksomme på kvinner

Undersøkelsen viser at helsearbeidere må være ekstra oppmerksomme på gangmønsteret til eldre kvinner. 

– Varsellampene bør begynne å blinke når eldre kvinner sier de ikke lenger klarer å gå til nærbutikken eller til busstoppet, sier Bergland.

Færre gåturer er et faresignal. Når eldre får problemer med å bevege seg, er det et tidlig tegn på utvikling av uførhet, økt bruk av helsesenter og institusjonalisering. Det er ofte begynnelsen på dårligere fysisk og mental helse.

– Å holde øye med folks evne til å gå vil ikke bare gi dem bedre helse, men også et bedre liv.

Må utfordre seg selv

Bergland mener det er en fare for at eldre får hjelpemidler før de trenger det. 

– Det er viktig at eldre mennesker utfordrer seg selv til å gå i butikken så lenge som mulig. Kroppen er ferskvare, den må vedlikeholdes og kan ikke settes på vent.

– Det må være et livslangt prosjekt å holde seg oppegående og gående, sier hun og understreker at god gangfunksjon reduserer behovet for hjelp utenfra.

Trenger flere parker

Hun oppfordrer myndighetene til å legge bedre til rette for at eldre lettere skal kunne gå. Det trengs tiltak som kan vekke lyst og interesse for å bevege seg til fots.

Flere grøntområder som innbyr til gåturer, gjerne med benker hver kilometer slik at eldre tør å utfordre seg selv til å gå mer i hverdagen, foreslår Bergland. 

– Det skal så lite til før eldre blir funksjonshemmet. Derfor må de hele tiden leve i ytterkant av det de klarer å få til, sier hun.

– De må hele tiden presse grensene.