Hvert år er det cirka 20 000 barn som får tannregulering i Norge. I gjennomsnitt har barna regulering i halvannet år.

Et vanlig problem som kan oppstå etter at tannreguleringen er fjernet, er at tennene ikke alltid blir stående der de skal.

Nå viser forskning ved Universitetet i Oslo at et bestemt hormon; adiponektin, kanskje kan påvirke hvordan en tann forflytter seg i munnen. 

Hormoner som styrer beinmasse

Kroppen lager hormoner på mange ulike steder. I bukspyttkjertelen produseres for eksempel hormonet insulin som er viktig for blodsukkerreguleringen. I eggstokkene og testiklene produseres det kjønnshormoner, og i skjoldbruskkjertelen produseres blant annet veksthormoner. 

At kjertler, benmarg og områder i hjernen produserer hormoner har lenge vært kjent, men at fettvevet produserer hormoner, og dermed er et såkalt endokrint organ, er derimot ikke det. Fettvevet produserer faktisk mange ulike hormoner, blant annet hormonene leptin og adiponektin.

Sistnevnte har vist seg å spille en viktig rolle i metabolismen av sukker og fett, men kan også ha en rekke andre viktige funksjoner i kroppen. I noen sammenhenger kan det bidra til å redusere betennelser, som for eksempel ved hjerte- og karsykdom.

– Vi visste at adiponektin blir skilt ut av fettcellene, og at det sirkulerer i høy konsentrasjon i blodet til unge og friske personer, forteller professor Janne Reseland. 

– Det vi derimot ikke visste, var om hormonet blir produsert i andre celler og vev i kroppen.

Men i 2004 var Reseland med på å oppdage at hormonet finnes i bein, både i de cellene som bygger bein, som kalles osteoblaster og de beincellene som bryter ned bein, såkalte osteoklaster.  Begge disse celletypene bidrar til å opprettholde beinmasse og beinstyrke.

• Les også: Tannregulering er verre for jentene

Tenner som beveger seg

Tannregulering skal flytte tennene slik at de kommer på riktig plass. Men en av utfordringene er å hindre tennene i å bevege seg tilbake til der de opprinnelig stod. 

Når en tann beveger seg i munnen, betyr det at den flytter seg i kjevebeinet. Enkelt forklart blir tennene dratt på den ene siden av beincellene som bryter ned beinet. Samtidig dyttes de på den andre siden av de cellene som bygger beinet.

Spørsmålet som meldte seg var: Kan hormonet adiponektin påvirke forflyttingen av tenner?

Rotter med tannregulering

Forskerne brukte rotter for å prøve å svare på dette spørsmålet. De hadde til sammen 24 stykker som alle fikk tannregulering på samme tann og med samme plassering i munnen. Deretter ble rottene delt inn i tre grupper. Mens en gruppe fikk en lavdose med hormonet sprøytet inn foran tannen, fikk en annen gruppe en høydose med hormonet på samme sted.

Den siste gruppen med rotter, en såkalt kontrollgruppe, fikk bare sprøytet inn saltvann.

– Ved tannregulering vil vi jo at tannen skal trekkes i en bestemt retning, forklarer Sigrid Haugen, forsker ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo.

– Og det skjedde hos rottene som fikk saltvann istedenfor adiponektin, forklarer hun.

Forskerne oppdaget imidlertid at der de hadde sprøytet inn hormonet hadde tannen flyttet seg mindre enn i kontrollgruppen. I gruppen som hadde fått mye av hormonet, flyttet ikke tannen på seg i det hele tatt. I den siste gruppen, som hadde fått lite adiponektin, flyttet den seg langt mindre enn i kontrollene.

Det betyr altså at noe må ha skjedd enten i tannkjøttet eller i beincellene som hindret tennene i å flytte på seg.

• Les også: Når voksentennene aldri kommer

Påvirket ikke hele kroppen

– Et annet interessant funn var at vi ikke fant forandringer i adiponektin-nivåene andre steder i kroppen, sier Haugen.

– Det tyder på at adiponektinet, slik vi gav det, bare hadde ført til en lokal prosess ved tannen, og ikke påvirket andre deler av kroppen.

Og dette er viktig. Hvis effekten bare skjer der virkestoffet blir gitt, kan kanskje denne framgangsmåten brukes ved tannregulering eller tannbehandling en gang i fremtiden.

• Les også: Opererer bort underbitt med stort hell

Fremtidens tannregulering

– Vi har ikke kartlagt hvordan adiponektin fester tennene, eller hvor lenge effekten av innsprøytningene varer. Så dette må det forskes videre på, forklarer Haugen.

– Det interessante er at man kan påvirke hvordan vi regulerer tenner eller hvor fast en tann sitter.

I fremtiden kan det altså bli mulig for tannlegene å påvirke hvor raskt tennene flytter på seg ved tannregulering, hindre at tannen endrer posisjon etter at reguleringen er fjernet, eller at de kan feste løse tenner.

– Som med all ny forskning trengs det mer forskning før vi kan konkludere. Men resultatene med adiponektin peker uansett ut en spennende retning innen oral forskning, sier Haugen. 

Referanse:

Sigrid Haugen m.fl: Adiponectin prevents orthodontic tooth movement in rats. Archives of Oral Biology. 2017. DOI: 10.1016/j.archoralbio.2017.08.009. Sammendrag.