En fødsel er en tid for glede over det nye livet. Men der den nyfødte blir forløst på grunn av svangerskapsforgiftning, er opplevelsen fylt av kontraster.

– Samtidig som de opplevde gleden ved å bli foreldre, ble de konfrontert med lidelse i form av alvorlig sykdom og for noen en mulig død, forteller Inger Emilie Værland. Hun tok nylig doktorgrad i helse og medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger.

Værland har jobbet som intensivsykepleier og jobber ved nyfødtavdelingen på Stavanger universitetssjukehus.

I avhandlingen sin viser hun hvordan det er for foreldrene å oppleve alvorlig sykdom samtidig som de ble foreldre.

Dette er en spesielt sårbar gruppe på barsel- og nyfødtavdelingene som det har vært forsket lite på. Også fedrenes opplevelser var viktig å få med, siden de er lite kjent fra før.

En skjellsettende erfaring

Værland intervjuet ni mødre og seks fedre i to omganger, like etter fødselen og da mor og barn ble utskrevet fra sykehusene. Alle barna var født før uke 34, og foreldrene soknet til fire sykehus rundt om i landet.

Les også denne saken fra Universitetet i Bergen:

Allergi gir større fare for svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning kan ifølge Værland være en skjellsettende erfaring, der moren i de alvorligste tilfellene svever mellom liv og død.

– Erfaringen ble enda mer komplisert når kvinnen fikk et for tidlig født barn, og barnet ble overflyttet til nyfødtavdelingen.

På noen sykehus er det langt mellom barsel- og nyfødtavdelingen. Noen steder måtte mødrene fraktes i ambulanse når de skulle besøke barna sine.

Dermed ble den første tiden preget av at familien ikke var samlet.

– De tilbrakte den første tiden i fremmede omgivelser. Dette gjorde at de ble fremmedgjort for eget barn og foreldrerollen, sier hun.

Følte seg iakttatt

Flere av de som ble intervjuet fortalte om påkjenningen ved å måtte dele rom med mange andre og ubehaget ved å føle seg iakttatt i en sårbar situasjon.

– For mange er det vanskelig å ha folk så tett innpå seg. En av mødrene følte at hun måtte hviske til barnet, forteller Værland.

Les også denne saken fra NTNU:

Svangerskapsforgiftning starter tidligere enn antatt

Når mor og barn var adskilt, følte fedrene seg delt mellom den syke moren på intensivavdelingen og barnet i nyfødtavdelingen. De prøvde å støtte mor, etablere kontakt med det nyfødte barnet og ta vare på eventuelle søsken. Det ble en rolle fedrene tilpasset seg i varierende grad, ifølge forskeren.

Etterlyser felles retningslinjer

Basert på forskningen sin har Værland en klar anbefaling:

– Mor og barn bør behandles sammen, og foreldre og barn bør få bo sammen på ett rom, sier hun og legger til:

– Det bør være felles retningslinjer på sykehusene for at mor og barn skal være mest mulig sammen. Og samarbeidet mellom avdelingene – som barsel- og nyfødtavdelingene – bør bli bedre.

Referanse:

Værland, I.E.: Parents’ experience of having a premature infant due to severe preeclampsia: A phenomenological study. Doktorgradsavhandling, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, 2018.