Svangerskapsforgiftning viser seg gjerne som høyt blodtrykk og protein i urinen. De bakenforliggende årsakene har lenge vært et uutforsket område.  (Foto: Søren Svendsen, NTB scanpix)
Svangerskapsforgiftning viser seg gjerne som høyt blodtrykk og protein i urinen. De bakenforliggende årsakene har lenge vært et uutforsket område. (Foto: Søren Svendsen, NTB scanpix)

Svangerskapsforgiftning starter tidligere enn antatt

Forskere er nærmere ved å forstå årsakene til svangerskapsforgiftning.

Publisert

Svangerskapsforgiftning rammer rundt tre prosent av de fødende i Norge. I de aller fleste tilfeller får moren milde symptomer, men av og til går det riktig galt og derfor skal tilstanden alltid tas alvorlig.

De bakenforliggende årsakene til svangerskapsforgiftning forholdsvis lite avklart. I det siste har imidlertid nye resultater gitt en bedre forståelse av mekanismene bak sykdommen.

– Svangerskapsforgiftning vises ikke hos moren før i andre halvdel av svangerskapet, men årsaken finner du i den første halvdelen, forklarer professor Ann-Charlotte Iversen. Hun er forsker ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning og Institutt for kreftforskning og molekylær medisin på NTNU.

Denne uken presenteres flere viktige forskningsresultater på dette området i forbindelse med en konferanse om betennelser. 

Et svangerskap er en slags betennelse

Et svangerskap er nemlig en slags naturlig betennelsestilstand. Og ved svangerskapsforgiftning har betennelsen blitt så kraftig at den bidrar til sykdom isteden, ifølge Iversen.

Tidligere har mange trodd at immunsystemet hos moren er nedsatt under et svangerskap, simpelthen for å forhindre at fosteret blir sett på som et fremmedelement som kroppen skal støte fra seg. Men sånn er det slett ikke.

Tvert imot er immunsystemet i høyere beredskap gjennom hele svangerskapet.

Begynner i morkaken

Svangerskapsforgiftning hos moren vises gjerne som høyt blodtrykk og protein i urinen. Men den bakenforliggende årsaken ligger som oftest i morkaken og samspillet mellom mor og barn.

Fordi symptomene først vises hos moren sent i svangerskapet, er denne sene fasen av en svangerskapsforgiftning overlegent mest forsket på. Men forskerne har nå sett nærmere på betennelsesprosesser i den første halvdelen av svangerskapet.

– I denne perioden er svangerskapsforgiftning begrenset til morkaken, forklarer Iversen.

– Ved å kartlegge betennelsessignaler i mors blod har vi vist at sykdommen ikke er synlig i blodet tidlig i svangerskapet.

Hun og kollegene har spesielt sett på rollen til noen fosterceller kalt trofoblaster. Disse cellene vokser inn i livmorveggen når det befruktede egget har festet seg og utgjør bindeleddet mellom fosteret og moren. Kanskje ligger nøkkelen til svangerskapsforgiftning i disse fostercellene.

En kime til problemer

Trofoblaster er spesialiserte celler som under dannelsen av morkaken, blant annet skal sørge for at blodtilførselen til fosteret blir god. I tillegg beskytter trofoblasterne andre fosterceller i morkaken og sørger for den direkte kontakten med mors immunsystem.

Trofoblastene trenger inn i morkakeveggen og blodårene der. Det krever et tett samspill mellom trofoblastene og mors immunsystem. Men det skal ikke mye til før dette samspillet også kan være en kime til problemer.

I tilfeller av svangerskapsforgiftning kan du se at trofoblastene ikke har trengt så langt inn i morkakeveggen som de skal. Det medfører at blodtilførselen til morkaken og fosteret blir hemmet. Kanskje ligger noe av nøkkelen til å forklare dette i betennelsestilstanden hos trofoblastene.

Rolle i immunforsvaret

– Trofoblastene spiller helt klart en rolle i immunforsvaret, sier Ann-Charlotte Iversen.

Forskerne har funnet at trofoblastene har et bredt uttrykk av aktive reseptorer, eller bindesteder i celleveggen som kan reagere på virus- og bakterieinfeksjoner. Men de kan også reagere på faresignaler fra skadet vev, slik som ved betennelse. Disse kalles toll-lignende reseptorer eller TLRer, og det brede uttrykket av TLRer tillegger trofoblastene en viktigere rolle i betennelsesprosesser enn tidligere antatt.

Ifølge forskerne er dette helt banebrytende nyheter. 

Må bruke friske celler

– Morkaken er døende når den kommer ut, sier Iversen.

Det betyr at cellene i den må undersøkes innen kort tid, anslagsvis tre dager, før de dør.

Mye av forskningen på dette feltet har derfor av praktiske hensyn foregått på dyrkede celler, såkalte cellelinjer, istedenfor på ferske celler fra morkaker. Grunnen til dette er blant annet at det gir forskerne lengre tid til undersøkelser. Tilsynelatende ligner cellelinjene på ferske celler fordi de også uttrykker TLRer.

– Men trofoblaster som er dyrket slik, gir ikke noe utslag når du tilfører faresignaler eller bakterieprodukter, forklarer Iversen.

I cellelinjene vises rett og slett ingen reaksjon når du tilfører betennelsesfremmede stoffer, annet enn delvis i en variant som er lite brukt av forskere fordi cellene er så vanskelig tilgjengelige. I praksis er du altså nødt til å bruke friske trofoblaster for å forstå hvordan de bidrar til betennelsen.

Referanser:

Line H. Tangerås, mfl. Functional Toll-like receptors in primary first-trimester trophoblasts, J Reprod Immunol, desember 2014. Sammendrag

 Lobke M. Gierman, mfl. Toll-like receptor profiling of seven trophoblast cell lines warrants caution for translation to primary trophoblasts, Placenta, november 2015. Sammendrag.

Line H. Tangerås, mfl. Distinct First Trimester Cytokine Profiles for Gestational Hypertension and Preeclampsia, Arterioscler Thromb Vasc Biol., november 2015. Sammendrag