– Måten vi håndterer slike fødsler på i Norge er annerledes enn i mange andre land, sier stipendiat og lege Sjur Lehmann.

Han viser til at de fleste kvinner i Norge føder vaginalt etter et tidligere keisersnitt. Det vil si at barnet kommer ut av fødselskanalen og ikke blir forløst med et nytt keisersnitt.

Ifølge ham har det trolig sammenheng med at helsepersonell formidler at det er det tryggeste og beste både for barn og mor. Slik er det ikke overalt:

– I USA, eksempelvis, får kvinner nok oftere høre at å føde vaginalt er forbundet med fare. I mange europeiske land er det lagt opp til at kvinner i denne situasjonen selv kan velge om de vil føde vaginalt eller ikke, forteller Lehmann.

I Norge har kvinner i mindre grad rett til å bestemme selv hvordan barnet skal bli forløst, og ikke alle ønsker om keisersnitt blir imøtekommet. Også i tilfeller hvor mor tidligere har gått igjennom et keisersnitt.

Det var grunnen til at gynekologen ønsket å se nærmere på praksisen. Hva er det beste for mor og barn og hvordan går det når kvinnene forsøker vaginal fødsel etter keisersnitt?

Stort sett trygt

Forskningen hans tok utgangspunkt i Medisinsk fødselsregister, som har data om fødsler helt tilbake til 1967.

Utvalget var kvinner som hadde født mellom 1989 og 2014, og mer spesifikt alle som hadde fått det første barnet sitt ved keisersnitt. Ut ifra denne gruppen fant han en måte å sile ut de kvinnene som hadde forsøkt å føde vaginalt ved neste fødsel.

Han satt også på mye informasjon om kvinnenes og barnas helse. For eksempel om de hadde noen sykdommer, hvor store barna var da de ble født og om fødselen ble satt i gang. Forskerne så også på barnas helsetilstand etter fødsel. Tallene viser at den norske praksisen er god:

– Om lag 70 prosent av kvinnene som hadde fått keisersnitt i første fødsel, uansett årsak, forsøkte å føde vaginalt ved neste fødsel. Hos lavrisikogruppen endte 16 prosent av disse med hastekeisersnitt, sier legen.

Et hastekeisersnitt er et medisinsk inngrep som gjennomføres når en vaginal fødsel ikke går som den skal, og det er fare for mor eller barnets liv og helse.

Viktig å lytte til mor

Lavrisiko-fødende defineres som den gruppen av kvinner som gjerne er unge, det vil si under 40 år, har normal BMI og ikke har sykdommer som for eksempel diabetes.

I høyrisikogruppen var antallet andregangsfødsler som endte med hastekeisersnitt høyere. Særlig hvis årsaken til at det ble keisersnitt i fødsel nummer én, skyldtes at fødselen hadde stoppet opp:

– I høyrisikogruppen sett under ett var sjansen tretti prosent for at et forsøk på vaginal fødsel nummer to endte i hastekeisersnitt, sier Lehmann.

Kombinerer man flere høyrisikofaktorer er tallet enda høyere, hevder forskeren.

Det kan være faktorer som at den fødende er overvektig, er over 40 år, har diabetes, at barnet er stort, og at man i tillegg må sette i gang fødselen.

Dette stiller krav til spesialistene som møter kvinnene:

– Hvis det foreligger flere risikofaktorer vil det være naturlig å være særlig lydhøre på kvinnenes egne ønsker og behov.

Gode fasiliteter avgjørende

Dertil stiller det krav til fasilitetene på fødestedet:

– Ved forsøk på å føde vaginalt må spesialisthelsetjenesten sørge for at alle nødvendige fasiliteter er til stede for raskt å kunne gjennomføre et hastekeisersnitt. Det vil si at det bør være erfarne spesialister tilgjengelig og en klar operasjonsstue, sier forskeren.

Satt på spissen, mener forskeren at det derfor er tryggere for en kvinne i høyrisikogruppen å forsøke å føde vaginalt på et stort sykehus enn på et mindre lokalsykehus.

Kvinner som er i risikogruppen, som tidligere har fått utført keisersnitt, men som nå ønsker å føde vanlig, kan også høre med sykehuset og spesialisthelsetjenesten der hun bor om hvor stor risikoen er, hvordan den blir håndtert og hvilken kapasitet sykehuset har.

– God norsk praksis

Lehmann har gjort en kvantitativ undersøkelse. Det vil si at han vet ikke så mye om hvordan kvinnene i høyrisikogruppen har blitt møtt i spesialisthelsetjenesten. Det har det blitt forsket lite på i Norge:

– Spesialisthelsetjenestens beslutningspraksis i møte med kvinner i høyrisikogruppen er et interessant tema. Det er all grunn til å tro at det skjer gode vurderinger, men det hadde vært spennende å se en kvalitativ studie om hvilke vurderinger som gjøres, mener han.

Hans funn tyder imidlertid på at den norske praksisen, hvor man legger til grunn at «alle» kan føde vaginalt, generelt sett er god:

– Et keisersnitt er et medisinsk invaderende inngrep og måten vi håndterer dette på i primærhelsetjenesten hvor fastleger og jordmødre er kvinnenes førstelinjetjeneste inn i fødselsomsorgen, fungerer bra.

– Mine funn viser imidlertid at det bør være rom for å høre på hva kvinnen selv ønsker hvis hun er i høyrisikogruppen og blir henvist til spesialisthelsetjenesten, sier Lehmann.

Referanse:

Sjur Lehmann mfl.: Trial of labor after cesarean section in risk pregnancies: A population‐based cohort study. Obstetrics and Gynaecology, 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1111/aogs.13565

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

At gravide tar folsyre forhindrer ikke hjertefeil hos fosteret

Flere spedbarn overlever når de holdes tett inntil mor

– Musikk åpner kroppens eget apotek