En video på YouTube viser Demente Henry som sitter apatisk i en stol og svarer usammenhengende på sykepleierens spørsmål. Så gir hun ham et sett hodetelefoner med låten Minnie the moocher av 50-tallsstjernen Cab Calloway. Med ett våkner mannen opp. Han forteller om egen ungdomstid, synger med og virker med ett som en ung mann igjen.

– Dette er ikke uvanlig. Jeg har observert lignende effekt mange ganger, både hos gamle og unge pasienter, forteller forsker, musikkterapeut og musiker Viggo Krüger om youtube-klippet med Henry. Han leder GAMUT, Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, og forteller om musikkens effekt på hjernen i den nyeste episoden av podcasten UiB Popviten.

Koordinerer hjernen

At musikk kan ha en kraftfull virkning på kroppen, har vi visst lenge. Både i Bibelen og Koranen, og i en rekke nedtegninger gjennom historien, blir det beskrevet hvordan musikk kan virke helende både på kropp og sinn.

Men det var først etter andre verdenskrig, da sykepleiere forsøkte å spille og synge for traumatiserte amerikanske soldater, at musikk som terapi vokste frem som en akademisk disiplin.

– I dag vet vi at musikken bidrar til å frigjøre dopamin og endorfin, såkalte lykkehormoner, i hjernen. Du kan si at den åpner kroppens eget apotek. I tillegg bidrar den til å koordinere ulike hjernefunksjoner, slik at deler som er satt ut av funksjon, kan begynne å virke igjen, forteller Krüger.

For soldatene betydde det en lindring av angstsymptomer og en bedring av blant annet konsentrasjon og søvnkvalitet.

Farlig musikk

Siden har forskere avdekket at musikk kan hjelpe en rekke ulike pasientgrupper, fra psykisk utviklingshemmede barn til mennesker med psykoser eller eldre med demens eller Alzheimer.

Selv har Krüger arbeidet mye med ungdom, både tilknyttet barnevernet og unge som er i ferd med å falle ut av skolen.

– Men selv om musikk kan være en utrolig helseressurs, er ikke musikk i seg selv positivt. For dem som driver med for eksempel selvskading vet vi at musikk kan være med på å forsterke negative følelser, forteller han.

Sjangeren emo peker seg ut som særlig uheldig.

- Studier dokumenterer at den typen musikk kan være med å fremme selvmord. Vi vet også, for eksempel fra fangerleiren Guantanamo, at musikk har vært brukt som et torturredskap. Vi er opptatt av at man må ha den rette kompetansen. Hvis ikke kan man risikere å gjøre pasienten dårligere, sier han.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

Slik blir du påverka av musikk

Forskere prøver alt fra musikk til maskinlæring for å behandle Alzheimers

Gjenskaper livet til de første menneskene