NIH-forskeren fant ut at lærerstudentene hans forventet at undervisningen skulle handle om mer tradisjonell kroppsøving enn det han selv hadde lagt opp til. – Derfor følte jeg det etter hvert var nødvendig å justere undervisningen for å møte studentenes uttalte behov for egen læring, sier Hordvik. (Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix)
NIH-forskeren fant ut at lærerstudentene hans forventet at undervisningen skulle handle om mer tradisjonell kroppsøving enn det han selv hadde lagt opp til. – Derfor følte jeg det etter hvert var nødvendig å justere undervisningen for å møte studentenes uttalte behov for egen læring, sier Hordvik. (Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix)

Forsker: Dette må til for å utdanne gode gymlærere

Forsker anbefaler selvstudium til alle som jobber med å utdanne lærere, men advarer om at det kan være en berg-og-dal-bane for selvtilliten.

Published

Se for deg at du jobber med å utdanne morgendagens lærere. Etter hver undervisningstime setter du deg ned og ser på videoopptak av deg selv og evaluerer din egen undervisning – og så spør du studentene hva de synes. Akkurat det har lærerutdanner Mats Hordvik gjort i sin doktorgrad.

Hordvik utdanner lærere i kroppsøving og idrettsfag ved Norges idrettshøgskole og anbefaler alle som underviser lærerstudenter å studere seg selv for å forbedre sin egen undervisning. Likevel innrømmer han at det kan være en emosjonell berg-og-dal-bane, med følelser av usikkerhet og mislykkethet i én situasjon og følelser av selvtillit og kompetanse i en annen.

– Å utforske egen undervisningspraksis innebærer å slippe kontrollen. Du eksponerer deg selv fordi du lar kollegaer og studenter være kritisk til måten du underviser på. Det er sårbart, men gevinsten er at du vil få større forståelse for egen undervisning og derfor utvikle deg som lærerutdanner, sier Hordvik.

I 17 måneder studerte Hordvik videoopptak, noterte sine egne refleksjoner og gjennomførte fokusgruppeintervju og dybdeintervjuer med studentene for å finne ut hvilke behov de hadde og hvordan de opplevde undervisningen hans.

Fra lederskikkelse til «orkestrering»

Hordvik forteller at selv om han var klar over at undervisning og læring ikke er en lineær prosess, ble han likevel overrasket over hvor uforutsigbar den er – og hvordan den kan utvikle seg i helt forskjellige retninger. 

– Da jeg begynte å undervise, så jeg for meg at jeg skulle være en lederskikkelse som skulle overbevise lærerstudentene og overføre min undervisningsmodell til dem. Men jeg skjønte fort at det å undervise, er veldig ukontrollerbart.

Han erfarte at undervisningen i stor grad ble påvirket av relasjonene mellom han og studentene og studentene seg imellom. Både hans egen og studentenes bakgrunn, antagelser og egenskaper var med på å påvirke undervisningen.

På grunn av denne uforutsigbarheten tar Hordvik til orde for å ta i bruk en ny undervisningsfilosofi kalt «orkestrering».

Orkestrering gir assosiasjoner til hvordan en dirigent får ulike stemmer og instrumenter til å spille sammen for å skape en musikalsk helhet. Dette er et kjent begrep innen coaching, og Hordvik tror det og kan egne seg i klasserommet.

«Dirigere» undervisning i ønsket retning

– Orkestrering handler om at underviseren godtar at han eller hun ikke har full kontroll, og derfor heller prøver å styre eller guide undervisningen mot ønsket utfall. I dette ligger det at lærerutdanneren hele tiden arbeider for å gjenkjenne og håndtere motstand, dilemmaer og tvetydighet.

– Hva kreves det av en lærerutdanner å være en god orkestrerer?

– En god orkestrerer må sette i gang noen prosesser, observere og justere slik at læringen går i ønsket retning. Videre må lærerutdanneren kunne legge merke til hvordan studentene reagerer på undervisningen, fra ansiktsuttrykk til kommentarer, og deretter kanskje gjøre små tilpassinger. Dette kan være så lite som å gi litt ekstra tid på en innlevering. Slik blir undervisningen et samspill mellom lærer og studenter, sier Hordvik.

Mer variert kroppsøving med ulike modeller

Hordvik prøvde å endre sin undervisning fra å være lærersentrert til å bli studentsentrert. Han tok derfor i bruk en tilnærming som heter modellbasert undervisning. Det finnes nemlig ulike pedagogiske modeller som lærere kan bruke i både kroppsøvingstimer og i andre skolefag.

Selv har Hordvik brukt en modell som kalles «Sport Education». Ideen med denne modellen er at elevene jobber i faste team over en lengre periode. I teamet skal de ikke bare drive med idrett, men får også andre roller. For eksempel kan elevene få rollen som trener, kaptein, journalist eller foreldrekontakt i teamet sitt. Forskning på modellen viser at elevene forbereder teamarbeidet, inkluderer begge kjønn og elever med lave ferdigheter og bidrar til økt grad av «fair play».

– Denne modellen egner seg spesielt til undervisning av idrettsaktivitet. Lærere må derfor kunne ta i bruk ulike modeller avhengig av hvilke kompetansemål elevene skal oppnå.

En annen modell Hordvik trekker frem kalles «Personal and Social Responsibility». Den skal utfordre elevene til å ta mer ansvar for seg selv og andre.

– Jeg tror disse modellene kan bidra til en mer variert og inkluderende kroppsøvingsundervisning og hjelpe lærere til å møte alle målene i læreplanen bedre enn tradisjonell kroppsøving, sier Hordvik.

Studentene forventet å lære om mer tradisjonell kroppsøving

Studentenes reaksjoner på «Sport Education»-modellen skapte også spenninger i undervisningen, forteller Hordvik. Studentene hadde forventninger til at undervisningen skulle foregå mer etter den tradisjonelle kroppsøvingstradisjonen, for eksempel at den skulle inneholde mer lærerstyrt undervisning, med spesielt fokus på selve ballspillet.

Dette gjorde at Hordvik opplevde ulike dilemmaer – og en tvetydighet i egen undervisning – som han hele tiden måtte jobbe for å håndtere.

– Endring tar tid, og motstand er en viktig del av læring, både for studenter og lærerutdannere. Likevel er motstand bare produktivt til et visst nivå. Derfor følte jeg det etter hvert var nødvendig å justere undervisningen for å møte studentenes uttalte behov for egen læring, sier Hordvik.

Oppfordrer til mer selvstudium

Det er gjort veldig lite forskning på lærerutdanneres egen undervisning og læring, ifølge Hordvik.

Nettopp fordi læring oppstår i samspillet mellom undervisere og studenter, og ikke er lineær, mener han at selvstudium er spesielt relevant for de som skal undervise lærerstudenter.

– Systematisk forskning på egen praksis er nødvendig om lærerutdannere skal oppfylle regjeringens mål om fremragende undervisning, der utvikling, fornying og endring er helt vesentlig i en digitalisert og skiftende universitets- og høyskolesektor. Gjennom selvstudium kan lærerutdannere både drive fremragende forskning og undervisning – òg bidra til å styrke lærerutdanningen.