Dersom du er en av mange som går forbi en person i nød, er det mindre sannsynlig at du faktisk hjelper personen enn om du hadde vært alene.

– Mange mennesker har en tendens til å bli handlingslammet i vanskelige situasjoner. Forskning viser også at vi har en tendens til å adlyde ubehagelige ordre, om de kommer fra en vi anser som en autoritet, forteller Frédérique Brossard Børhaug, forsker i pedagogikk ved NLA Høgskolen. 

– Med det overlater vi beslutningen til andre og tar ikke selv ansvar for våre handlinger. Derfor er det så viktig at vi på forhånd bygger opp en etisk bevissthet – om hvem jeg vil være, hva jeg tror på og hva jeg ønsker for meg selv og andre, sier Børhaug.

– Må tenke nyansert

Nettopp det å bygge opp etisk bevissthet blant studentene er et av formålene med undervisningsmetoden VaKE – Values and Knowledge Education. Børhaug er leder for en forskergrupper som består av forskere både fra NLA Høgskolen og NHH. De jobber alle med denne metoden.

– Vi lever i en verden preget av populistisk tenkning og impuls-styrte forbruksvaner. Vi er nødt til å forberede studentene på at de må tenke mer nyansert i møte med en hverdag der det er mye overforenkling, og at de må være bevisste på sine egne verdier, sier Børhaug.

– Dersom du ikke gjør det før du kommer i en vanskelig situasjon, er det en stor sjanse for at handlingene dine blir basert på det første du tenker på i situasjonen – og det er ikke nødvendigvis det beste valget, fortsetter førsteamanuensen.

• Les også: Hvorfor skal politistudenter lære vitenskapsteori?

Dilemmaer og dialog

Spesielt i møte med et mangfoldig, flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er det nødvendig å være tryggere på egne verdier, mener forskeren.

– Poenget er ikke å bygge et samfunn uten konflikter, for konflikter er uunngåelige, men vi må bygge et samfunn der vi er rustet til å møte konfliktene og skape et grunnlag for dialog og fred, kommenterer Børhaug.

Undervisningen som bygger på VaKE-metoden, tar utgangspunkt i realistiske dilemmaer som studentene må arbeide med. Etter å ha fått presentert et dilemma, blir studentene først bedt om å stemme over hvordan de ville håndtert dilemmaet, uten at de har dyptgående kunnskap om det. Deretter får de i oppgave å diskutere det i grupper og innhente mer kunnskap om saken. Samtidig må de reflektere over egne verdier og hvordan de kan påvirke handlingene sine. Etter dialog, refleksjon og samarbeid skal de stemme over saken på nytt.

– Klimaendringer, bruk av teknologi, foreldrenes eller skolens rolle kan tas opp i slike dilemmaer. Etter at studentene har fått mer kunnskap om saken og blitt mer bevisst på eget verdistandpunkt, ser vi ofte at mange skifter mening. Og det er helt greit, det som er viktig at man lærer å begrunne sine beslutninger. VaKE som metode er opptatt av kunnskap og verdilæring. Det er viktig å utvikle en mer kompleks tenkning. Det er ikke alltid sånn at «det enkle er det beste», påpeker Børhaug. 

• Les også: Kritisk tenkning i norsk skole - stolthet eller krise?

Viktig å kunne ta standpunkt

Sammen med kollega Helga Bjørke Harnes, stipendiat i samfunnsfag, har Børhaug gjort et forskningsprosjekt der de har brukt VaKE i egen undervisning ved NLA Høgskolen. Forskerne mener det er viktig å vekke engasjert nysgjerrighet for «den andre» i møte med dilemmaer. Det er også viktig med selvrefleksjon over egne ønsker for livet og hvordan livet kan leves sammen med andre på en god måte. 

«Vi må også bevisstgjøre studentene på at man må ta valg i det virkelige liv, og at den ene, perfekte løsningen i mange situasjoner ikke finnes», heter det i artikkelen NLA-forskerne har skrevet, der de understreker at det likevel er viktig å kunne ta standpunkt i komplekse verdispørsmål.

• Les også: Hva har politikk i naturfagstimen å gjøre?

Ikke en garanti for at noen handler bra

Trener du opp etisk bevissthet og reflekterer over verdier blir det som å trene opp en muskel – det blir lettere å bruke når behovene melder seg. Men selv med kunnskap og etisk tenkning er det ingen garanti for hva handlingen blir.

– VaKE er ingen garanti for at noen handler bra. Men uten etisk tenkning er det større sjanse for at vi handler dårligere i møte med utfordringer, forklarer Børhaug.

– Gjennom undervisning med VaKE-metoden sår vi små frø hos studentene, og får dem til å tenke gjennom sitt verdisett og sin kunnskap. Da har de dette som bakgrunn når de skal tenke gjennom viktige valg, avslutter hun.

• Les også: Kritisk tenkning – en bruksanvisning

Referanser:

Arbeidet til Børhaug og kollegene er ikke publisert enda. Arbeidet vil blant annet inngå som et kapittel i boka Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag, som er i trykk:

Brossard Børhaug, F. & Harnes, H. B. (2018, in press): Verdirefleksjon i pedagogisk arbeid mot frykt i et samfunn preget av kulturelt og religiøst mangfold. I Espen Schjetne og Thor-André Skrefsrud (red.), Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag (s. 144-157). Oslo: Gyldendal akademisk.

Forskerne har også to forskningsartikler inne til vurdering i vitenskapelige tidsskrifter:

Brossard Børhaug, F. & Weyringer, S. (2018, in press). Developing critical and empathic capabilities in intercultural education through the VaKE-approach. Intercultural education. 

Brighenti, M. og Brossard Børhaug, F. (2018, in press). Explorer l’enseignement des valeurs pour des élèves allophones, une recherche action en UPE2A, Essonne [Exploring value education in teaching units for newly arrived immigrant pupils - UPE2A - in France]. Angers: CIRHILL. (artikkelen er på fransk)