Det kan være en god idé å sørge for at av elevene i en skoleklasse har den samme etniske bakgrunnen, viser en matematisk modell utviklet av den amerikanske nobelprisvinneren Thomas Schelling. (Illustrasjonsfoto: Areipa.lt / Shutterstock / NTB scanpix)
Det kan være en god idé å sørge for at av elevene i en skoleklasse har den samme etniske bakgrunnen, viser en matematisk modell utviklet av den amerikanske nobelprisvinneren Thomas Schelling. (Illustrasjonsfoto: Areipa.lt / Shutterstock / NTB scanpix)

Elever ble mer engasjerte etter en time i naturen

En ny studie viser at det kan lønne seg å ta med elevene ut av klasserommet en gang i blant. 

Published

En skoletime i det fri gjorde 9 og 10-åringer mer oppmerksomme når de kom tilbake til klasserommet. I skoletimen etter at de hadde vært ute, tok det dobbelt så lang tid før ett av barna avbrøt læreren, ifølge en amerikansk studie.

Forskerne ville se om barna ble overstimulert etter å ha vært ute i friluft, eller om de konsentrerte seg mer enn de ellers gjorde. Derfor fikk de to lærere til å ha én time i uka utendørs i ti uker.

– Vi ville se hva som skjedde hvis vi tok en gruppe med urolige tredjeklassinger utendørs i en undervisningstime. Ville de dra fordel av å hatt en time i naturen, eller vil de bare sprette veggimellom etterpå? sier Ming Kuo, forsker ved University of Illinois at Urbana–Champaign i en pressemelding. 

Svaret på spørsmålet bør være nok til å gjøre enhver naturglad lærer eller forelder lykkelig. Barna oppførte seg bedre etter de var blitt luftet.

Færre avbrytelser og irettesettelser

Barna ble ikke sendt til zoologisk hage eller i skogen. I stedet ble en helt vanlig undervisningstime holdt på en gressflekk like ved skolen. Der hadde barna utsikt til en skog og en bekk, men ikke mulighet til å utforske eller leke fritt etter at timen var startet. 

Slik så «uteklasserommet» til elevene ut. Når timen startet, fikk de ikke løpe og utforske fritt. De måtte følge med på samme måte som de ville gjort innendørs. (Foto: University of Illinois at Urbana–Champaign)
Slik så «uteklasserommet» til elevene ut. Når timen startet, fikk de ikke løpe og utforske fritt. De måtte følge med på samme måte som de ville gjort innendørs. (Foto: University of Illinois at Urbana–Champaign)

For å se om barna var mer eller mindre fokuserte i timen etter naturopplevelsen, observerte forskerne skoletimen etter de hadde vært ute. 

Forskerne talte rett og slett hvor mange ganger lærerne måtte be barna om å sette seg ned eller konsentrere seg i løpet av neste skoletime.

I snitt måtte de be de nyluftede ungene skjerpe seg halvparten så ofte som det de måtte når de lærte bort omtrent det samme i en vanlig skoletime. Det gikk også dobbelt så lang tid før ett av barna avbrøt læreren. De lot også lærerne og elevene fortelle hva de syntes om innsatsen til elevene i timen. 

Barnehagebarn som var ute ble oppmerksomme elever

Studien går inn i en lang rekke med forskning som viser at naturen gjør godt for barn og voksne. I 2015 skrev Universitetet i Oslo om at utelek og grønne omgivelser fungerte godt for barnehagebarn. Barn som var mer ute i barnehagen, var flinkere til å sitte stille, høre på det læreren sa og fokusere på det de skulle.

Dette varte ikke bare mens barna gikk i barnehagen. De utegående barna mer konsentrerte, mindre hyperaktive og flinkere til å dele helt til de startet i andre og tredje klasse, ifølge studien fra Psykologisk institutt ved UiO.

forskning.no har også tidligere hatt saker om hvordan elever lærer matematikk bedre når de rører på seg og presterer bedre etter pauser. Også voksne har godt av å ta i bruk naturen. Vi blir mer kreative i stille og frisk luft, og bare en liten tur ut i hagen kan gjøre godt for de som lever med demens

Referanse:

Ming Kuo mfl. «Do Lessons in Nature Boost Subsequent Classroom Engagement? Refueling Students in Flight» Front. Psychol., 4. januar 2018. doi: 10.3389/fpsyg.2017.02253