I enhver gruppe som er sammen over tid, vil det utvikles et sosialt fellesskap som får visse kjennetegn. Det dannes et sosialt mønster. Dette skjer også i skoleklasser. For en lærer kan det være utfordrende å vite hvordan man skal bygge opp et godt mønster, og eventuelt bryte et dårlig et.

Dette har forskere ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS), jobbet med over lengre tid. De har utviklet modeller og opplæringsmateriell som lærere kan bruke for å mestre god klasseledelse.

– Hva vil lærere at skal prege klassen sin? Lærere må etablere klassen som læringsfellesskap og bli leder av dette fellesskapet, sier Grete Sørensen Vaaland.

Hun er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, UiS, og har jobbet mye med å gi opplæring og veiledning i god klasseledelse til lærere.

Se for deg hvordan du vil at klassen skal være

I arbeidet med dette, har Vaaland brukt en modell som er utviklet av kollega Erling Roland. Denne modellen kan lærere bruke til å analysere og planlegge ledelse av klassen. På den måten kan de jobbe frem et godt sosialt mønster.

– Tenk på hva som skal kjennetegne klassen om for eksempel tre måneder. Da vil det være lettere å se hvordan man med små skritt skal gå i den retningen, sier Vaaland.

Mønstre dannes nokså raskt i en ny klasse

I en skoleklasse vil elevene med tiden skape forventninger til hverandre. Samtidig vil de også danne forventninger til gruppefellesskapet, til læreren og ikke minst vil elevene danne seg et bilde av hva de tror andre forventer av dem.

– Denne prosessen er særlig intens når klassen er ny. Når mønsteret først er etablert, er det ganske stabilt, sier Vaaland.

Klassen som sosialt system danner et miljø for eleven, dette gir muligheter og begrensninger for hvordan eleven kan ha det i klassen. Noen klasser får et inkluderende og støttende felleskap, mens andre vil bære preg av utrygghet, konkurranse og latterliggjøring.

Lærerens lederskap er avgjørende for om klassen får et inkluderende felleskap eller ikke, mener Vaaland.

For sårbare elever er det ekstra viktig at klassen blir en trygg og støttende base. Den enkelte læreren kan være en uvurderlig støtte for en sårbar elev. Det kan skje gjennom lærerens relasjon til eleven og tilrettelegging for eleven.

Hvilke elever som går i klassen gir noen føringer, men den viktigste enkelt-faktoren er læreren og det lederskap læreren utøver.

Autoritet må fortjenes

For å kunne lede en klasse, må læreren ha autoritet. Og med autoritet følger makt. Men for at det kan kalles autoritet, er det spesielle krav til makten, ifølge Vaaland.

– Autoritet tvinger ikke, men er tilslutning basert på tillit. I klasserommet vil autoriteten være avhengig av lærerens legitimitet, elevenes samtykke og et system av felles mål, verdier og normer, sier forskeren.

Så lenge læreren leder innenfor rammen av de målene og verdiene som elevene har sluttet seg til, kan de oppleve læreren som en legitim representant for et legitimt system. Autoritet refererer altså til lærerens rett til å sette standarder og sannsynligheten for at elevene vil følge lærerens ledelse. Sannsynligheten øker med gode relasjoner mellom lærer og elev.

Læreren må kunne faget og ha orden på undervisningen

Dersom man er usikker på om man har tillit og autoritet, gir Vaaland noen eksempler på praktiske virkemidler lærere kan bruke for å etablere seg som leder i klassen.

– For at eleven skal ha en grunn til å gi læreren tillit som fagperson, må læreren kunne faget. I tillegg må læreren være synlig, vise respekt, utøve kontroll og ha orden på undervisningen sin og på det som foregår i klasserommet, sier hun.

Særlig i oppstarten av arbeidet med en ny klasse er det viktig at læreren er bevisst på dette med å etablere lederrolle.

Læreren kan påvirke både enkeltelever og klassen gjennom å bruke tid på å bygge relasjoner. Dette er en nøkkel til suksess som klasseleder, sier Vaaland.

– Dyktige lærere ser etter anledninger til å bygge og vedlikeholde relasjoner til elevene. De benytter både planlagte anledninger og slike som oppstår spontant, og relasjonsbyggingen integreres i det faglige arbeidet.

Balanser mellom krav og støtte

Læreren får større gjennomslagskraft både for å motivere, støtte og korrigere eleven når relasjonen er positiv. Men hvordan skape en god relasjon?

– Læreren kan for eksempel vise anerkjennelse og interesse, gi ros og støtte samtidig som hun eller han stiller krav til eleven, sier Vaaland.

En god leder er flink til å balansere forholdet mellom krav og støtte.

– Hva som er god balanse må selvsagt relateres til hvem eleven er, og jo bedre man kjenner og forstår eleven, jo bedre leder kan man være for han eller henne, sier Vaaland.

Læreren kan påvirke forholdet mellom elevene

Forholdet elevene har til hverandre, er også viktig i klassen. Lærerens ledelse påvirker elevenes forhold seg imellom.

– Når læreren har gode relasjoner til hver enkelt elev, representerer læreren en positiv fellesreferanse for elevene, og dette bidrar til positive holdninger elevene imellom. Denne effekten går man glipp av i klasser der læreren ikke lykkes med eller ikke prioriterer å jobbe for positive individuelle relasjoner, sier hun.

Samarbeid i par og grupper er eksempler på anledninger til å påvirke relasjoner i klassen. En god lærer bruker dette aktivt.

Viktig med «vi-følelsen»

Vi-følelsen, felles-identiteten og det kollektive ansvaret utvikles gjennom at hver av medlemmene i klassen har et forhold til noen felles referanser.

– For at en gruppe skal fungere godt, må gruppa ha noe som binder medlemmene sammen. Handlinger er fellesreferanser som vil fungere som lim innad i klassen. Alle typer felles handlinger vil i prinsippet ha denne funksjonen, men ikke all felles atferd er ønskelig, sier Vaaland.

Spill, leker og samarbeidsprosjekter kan bidra til å skape samhold.

Vaaland anbefaler lærere å starte med rutiner for hvordan klassen skal gjøre det i forskjellige situasjoner. Dette er gjerne rutiner som gjentas i løpet av uka, for eksempel regler som er viktige for å sikre effektivitet og god produksjon i gruppa.

Elever med sterk sosial posisjon blir gjerne trendsettere

Det vil utvikle seg normer i en gruppe. Normer styrer forventningene mellom elevene og blir en målestokk som atferd blir vurdert mot.

– Noen klasser blir slik at den atferden som belønnes med inkludering i fellesskapet er i samsvar med skolens normer. Andre klasser kan fungere slik at man taper sosialt på å opptre slik læreren ønsker. Noen klasser utvikler normer som sier at man ikke må være for ivrig med skolearbeid, gjerne presse tidsfrister og være på hogget, sier hun.

Det er gjerne noen få elever med sterk sosial posisjon som blir trendsettere og får stor innflytelse på hva man skal mene og hva som skal til for å være populær i klassen. Som leder i klassen vil det være klokt å ta regien på dannelsen av kollektive forestillinger og sørge for at disse blir hensiktsmessige for det arbeidet som skal gjøres i klassen.

Det vil si å skape mentale fellesreferanser som fremmer læringsinnsats, vennlighet, samarbeid og toleranse, forklarer forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Stavanger?

Ny rektor ved Universitetet i Stavanger: – Vi skal vere på nivå med dei beste universiteta i Noreg

Rask bokstavlæring gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere

Elever blir ikke automatisk gode lesere med spill. Her er seks grep læreren kan ta for å sikre god læring