Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Mange studenter beskriver studielivet som en reise. En forsker har nå undersøkt ulike sider av studielivet ved å lese hva studentene selv mener. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mange studenter beskriver studielivet som en reise. En forsker har nå undersøkt ulike sider av studielivet ved å lese hva studentene selv mener. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Dette sier studentene om det gode studielivet

Nei, det er ikke produksjon av studiepoeng og gjennomstrømming studentene selv er opptatt av. En forsker har analysert over 1000 tekster der norske masterstudenter med egne ord forteller hva som fremmer og hemmer læring.

Publisert

Hvert år tar NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) pulsen på norske studenters opplevelse av egen studiehverdag gjennom Studentundersøkelsen i Studiebarometeret.

Undersøkelsen viser at de fleste studentene er fornøyde med det studiet de er en del av. Samtidig er det områder studentene er mindre fornøyde med. Blant gjengangerne er at studentene melder om liten grad av medvirkning og at de savner tilbakemeldinger.

– Studentundersøkelsen gir viktig informasjon om hvordan studentene vurderer ulike sider av studielivet, men vi trenger å vite mer om hva som ligger bak tallene. Hvorfor er for eksempel tilbakemelding så viktig? Hvordan bør tilbakemeldingene være for at de skal være til hjelp for videre læring? Jeg ønsket å komme videre for å finne ut ikke bare hva som har betydning for studentene, men også hvorfor det har betydning, sier Hilde Larsen Damsgaard.

Damsgaard er dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge og ansvarlig for forskningsprosjektet Kvalitet og læring i høyere utdanning. Prosjektet retter søkelyset mot studenters studielivskvalitet forstått som deres erfaring med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning.

Lanserer begrepet studielivskvalitet

Damsgaard er nå ute med boka Studielivskvalitet, der hun setter studentenes egne erfaringer med – og opplevelse av – kvalitet i høyere utdanning på dagsordenen.

Hun ønsket å se på høyere utdanning innenfra med studentenes øyne.

– Det er behov for studentstemmene. Vi må lytte til dem og lære av dem, sier Hilde Larsen Damsgaard. (Foto: Elisabeth H. Lynnerup Rusholt)
– Det er behov for studentstemmene. Vi må lytte til dem og lære av dem, sier Hilde Larsen Damsgaard. (Foto: Elisabeth H. Lynnerup Rusholt)

I boka blir studien Kvalitet og læring i høyere utdanning presentert. Her har Damsgaard samlet inn over 1000 tekster, skrevet på månedlig basis av masterstudenter fra seks ulike kull.

Studentene har skrevet om sine subjektive studieliv, og hva de opplever at fremmer og hemmer læring for dem.

På basis av tekstene fra studentene har Damsgaard etablert begrepet Studielivskvalitet, som inkluderer fem ulike faktorer: Struktur, Mestring, Aktivitet, Relasjon og Transformasjon, som til sammen utgjør akronymet SMART.

Struktur

Den første faktoren innen studielivskvalitet er struktur.

Struktur handler om betydningen av at studentene møter et studium preget av forutsigbarhet, tydelighet og ryddighet.

En student skriver: «Jeg slipper hele tiden å gå inn i et mørkt rom og så bruke veldig lang tid på å finne lysbryteren.»

– Når studenter vet hva som blir forventet av dem, er det enklere for dem å strukturere sin egen studiehverdag. Tilbakemeldingene viser at et strukturert studieopplegg også gir studentene en opplevelse av økt forpliktelse og ansvar, sier Damsgaard.

Hva er studielivskvalitet?

Studielivskvalitet handler om studenters opplevelse av og erfaringer med kvalitet i høyere utdanning. Begrepet er utviklet i en studie av 1040 refleksjonstekster fra masterstudenter i perioden fra 2011-2017. Akronymet SMART beskriver ulike dimensjoner eller faktorer ved studielivet:

  • Struktur
  • Mestring
  • Aktivitet
  • Relasjon
  • Transformasjon

Mestring

At studiet gjør det mulig å oppleve mestring, er det andre kjennetegnet på studielivskvalitet.

Studentenes egne forutsetninger og innsats er selvsagt sentralt for å oppleve mestring, men Damsgaard viser til at dette også handler om den oppfølgingen og støtten de får i læringsprosessen:

– Når lærerne fungerer som støttende stillas som hjelper studentene til å utnytte sitt potensial, gir det studentene mot til å utfordre seg selv. De erfarer små og store seiere, og det skaper trygghet, motivasjon og opplevelse av mening. Et sentralt grunnlag for slike seiere er at studentene møter utfordringer som det er mulig å mestre, sier hun.

En student skriver: «Jeg opplever stadig at jeg blir pushet til et punkt hvor jeg begynner å tvile på meg selv. Men bare akkurat nok til at jeg, ved dette punktet, trår over terskelen til et sted hvor jeg kan utvikle meg. Ikke bare rent faglig, men også som menneske.»

Aktivitet

Det tredje elementet studentene fremhever som et kvalitetstrekk ved utdanningen, er at de blir aktivisert:

Studentene legger vekt på dialog og samarbeid. De er mindre opptatt av monologisk overføring av kunnskap, slik vi kjenner fra klassiske forelesninger. Studentene trekker også frem betydningen av å kunne trene på å oppøve skriveferdigheter, og understreker hvor viktig det er for dem med tilbakemeldinger som er konkrete og peker fremover. De er avgjørende for en konstruktiv læringsprosess.

En student skriver: «Men jeg erfarer jo at jeg får konstruktive innspill, nye ferdigheter og en gyllen mulighet til å utvikle meg og bli bedre. Det handler ikke lenger om å potensielt ikke være flink nok – det handler om å lære å bli flink nok.»

Relasjon

– At underviserne og studentene samarbeider godt om studentarbeidene er av stor betydning for å fremme læring, sier Damsgaard.

Derfor er også relasjonene til underviserne trukket frem som et sentralt kvalitetskjennetegn.

– Når studentene får tilbakemelding på eget arbeid, gir det dem i tillegg til faglig veiledning, en følelse av at underviseren engasjerer seg i dem og deres faglige utvikling. Det gir dem en opplevelse av å bli anerkjent og tatt på alvor, og dessuten er det viktig for dem å ikke bare være en i «mengden», sier Damsgaard.

En student skriver: «Jeg føler meg både sett og verdsatt. Det er en følelse jeg for første gang har opplevd etter tre år på høgskolen. Jeg tror ikke noen av de tidligere lærerne vet hva jeg heter, de har i alle fall aldri tiltalt meg ved navn. Det å føle seg som en person og ikke bare enda en student i et kull betyr så mye, mye mer enn jeg hadde trodd.»

Relasjonsbegrepet blir også knyttet til faglig engasjement hos underviserne. Dette smitter nemlig over på studentene og bidrar til å skape et faglig fellesskap, også i forelesninger.

Transformasjon

Den siste dimensjonen innen studielivskvalitet er transformasjon. Det handler om en faglig så vel som personlig utvikling.

– Studentene trekker frem at ny kunnskap gir dem nye perspektiver som gjør at de forstår mer og tenker annerledes. Dette preger dem som studenter og setter også sitt preg på livet utenfor studiene, forklarer Damsgaard.

Mange av studentene beskriver studielivet som en reise, der de framhever opplevelsen av å være i bevegelse:

– Dette at studentene erfarer at studiet gjør noe med dem på et dypere plan, blir framhevet som et viktig kvalitetstrekk, forteller Damsgaard.

En student skriver: «Disse to årene har for meg virkelig vært en reise. Når jeg ser tilbake på den prosessen jeg har vært gjennom, er jeg egentlig ganske stolt. Jeg har lært mye, både faglig og om meg selv.»

Det gode studieliv

Forskeren hevder at i dagens masseutdanningssystem så handler kvalitet stadig oftere om det vi kan telle, altså om målbarhet, effektivitet og nytte. Søkelyset er ofte rettet mot studiepoengproduksjon, gjennomstrømming og publiseringspoeng.

– Det problematiske med dette er at vi kan miste kvalitetsdimensjoner knyttet til det erfarte og opplevde. Det kan ha som konsekvens at det som ikke så lett lar seg telle og måle, taper terreng. Da kan den viktige dannelsesprosessen få dårlige kår, forteller Damsgaard.

Hun synes det er paradoksalt at utdanningssystemet er så opptatt av gjennomstrømming og frafall, men i mindre grad retter søkelyset mot hva som fremmer nærvær og god studielivskvalitet slik studentene selv ser det.

– Det er behov for i større grad å få frem studentstemmene, lytte til dem og lære av dem. Studentene skriver om det som teller for dem og ikke om det vi pleier å telle. Det er absolutt ikke studiepoengproduksjon og gjennomstrømming de er mest opptatt av, sier Damsgaard.

Kvalitativt og kvantitativt

Hun understreker at hennes tilnærming og resultater ikke er tenkt som en erstatning for kvantitative studier og resultatene derfra.

– Jeg håper at Studielivskvalitet kan fungere som et supplement til en kvalitetsforståelse med fokus på målbarhet, effektivitet og nytte, og utfordre det at kvalitet så ofte uttrykkes gjennom kvantitative parametre innenfor utdanningssystemet, sier Damsgaard.

Referanse:

Hilde Larsen Damsgaard: Studielivskvalitet. Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning, Universitetsforlaget, 2019 (Åpen tilgang).