Doktorgradsstudent Kenneth Kirkeng Andersen får internasjonal oppmerksomhet for sin forskning på sendere og mottakere, såkalte transdusere, av ultralyd.

Andersen har utviklet en sender som kan benytte to forskjellige frekvensbånd samtidig. Dermed kan ultralyden brukes til å styre mikroskopiske klynger av bobler og oljedråper i blodet, slik at cellegiften blir mye mer treffsikker enn i dag.

Selve metoden med bruk av de mikroskopiske klyngene er utviklet av det norske selskapet Phoenix Solutions, som Andersen har samarbeidet med.

De ørsmå boblene og oljedråpene har ingen funksjon med mindre de blir påvirket av ultralyd. Det er her hans arbeid har vært så viktig.

Påvirker cellegiften

Han og de andre forskerne han samarbeider med håper metoden kan føre til at pasienter blir behandlet med mindre mengder cellegift. For den nye metoden kan bidra til å gjøre cellegiften mer effektiv der hvor svulsten er lokalisert.

Andersen har nylig publisert en artikkel om dette i det internasjonale tidsskriftet EEE Ultrasonics, Ferroelectrics and Frequency Control Society. Her beskriver han metoden som forbedrer ultralyd-senderen slik at den kan operere på to forskjellige frekvenser. Andersens artikkel ble forøvrig redaktørens utvalgte favoritt for august 2019.

– Litt stas er det jo, og veldig hyggelig. Det er et fint klapp på skulderen og artikkelen blir jo mye mer synlig. Forhåpentligvis vil andre forskere kunne bli inspirert av denne måten å forbedre transdusere på, sier Kenneth Kirkeng Andersen.

Mer effektiv kreftbehandling

Teknologien Acoustic Cluster Therapy handler om å tilføre mikroskopiske klynger av bobler og oljedråper i blodet sammen med cellegiften.

Boblene og oljedråpene kan aktiveres av ultralyd i og rundt kreftsvulsten som behandles. Resultatet blir en mer effektiv behandling av kreften og mindre negative sideeffekter på grunn av cellegiften.

Utfordringen er at denne teknologien trenger ultralyd med to forskjellige frekvenser for å fungere. Tradisjonelle sendere av ultralyd kan derfor ikke brukes.

– Det har vært veldig interessant å jobbe med dette, særlig fordi det kan være veldig samfunnsnyttig. Det er hyggelig å tenke på at arbeidet mitt kan føre til noe positivt for kreftpasienter, sier Andersen.

Metoden allerede i bruk

Han er i innspurten på en doktorgradsavhandling om dette verktøyet for bedre kreftbehandling, og allerede er hans funn tatt i bruk av andre forskere. De nye senderne han har utviklet blir allerede brukt ved seks forskningsinstitusjoner rundt om i verden.

Foreløpig testes teknologien preklinisk på mus, altså i stadiet før den kliniske eller pasientrettede delen av forskningen. Håpet er at den skal kunne brukes på kreftpasienter.

Før forskerne publiserte artikkelen besøkte de en forskergruppe i Frankrike som er en del av konsernet General Electric, som har et av de beste fagmiljøene i verden på ultralyd og transduserteknologi.

– Forskerne hadde ikke tenkt på den løsningen som jeg kom frem til. De tok kontakt etterpå for å si at de var blitt inspirert av ideen om hvordan jeg forbedret transdusere, forteller Kenneth Kirkeng Andersen, som synes det er hyggelig at andre forskere blir inspirert av hans ideer.

Referanse:

Kenneth Kirkeng Andersen mfl: A Numerical Optimization Method for Transducer Transfer Functions by the Linearity of the Phase Spectrum, IEEE Ultrasonics, Ferroelectrics and Frequency Control Society (2018) (sammendrag)

I denne videoen forklarer Andersen hvordan teknologien virker:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Sørøst-Norge?

Oppsiktsvekkende funn om spanskesyken

Dette mener barnehagebarna selv er viktigst i sin hverdag

Elever er flinke til blogging og gaming, men lærere strever med å bruke det i undervisningen