Hopper av helsefag

Et stort flertall av elevene på helsefag på videregående skole hopper av før lærlingtiden på grunn av små stillinger, lav lønn og mangel på status.

Publisert
Selv om både utdanningen i seg selv og lærlingtiden får gode skussmål av elevene, ender kun en tredjedel av de spirende helsefagarbeiderne opp med å gå veien til fagbrev gjennom lærlingordningen. (Foto: Colourbox)
Selv om både utdanningen i seg selv og lærlingtiden får gode skussmål av elevene, ender kun en tredjedel av de spirende helsefagarbeiderne opp med å gå veien til fagbrev gjennom lærlingordningen. (Foto: Colourbox)

Hvert år framover trenger Norge 4500 nye helsefagarbeidere for å dekke behovet for arbeidskraft, ifølge beregninger. Først og fremst ropes det etter flere utdannede hoder i spesialisthelsetjenesten, psykisk helsevern og kommunale og private tilbud om omsorg og behandling.

Faget som skal bringe alle disse inn i sektoren sliter imidlertid med omfattende lekkasjer. Opp mot to tredjedeler av elevene fra førsteåret har hoppet av når lærlingperioden begynner.

Lærlingordningen klarer dermed bare å dekke en femtedel av det anslåtte behovet.

En rapport skrevet i samarbeid mellom forskere fra NIFU og Fafo, forsøker gjennom 126 intervjuer med elever, lærlinger og ansatte å finne årsakene til elevenes valg og å foreslå mulige tiltak for å øke antallet lærlinger.

– Svarene vi har fått forteller om en stor lekkasje til sykepleieryrket og strukturelle problemer med lønn, status og stillingsprosenter i sektoren som utdanningen er rettet mot, forteller prosjektleder og NIFU-forsker Asgeir Skålholt.

Faller fra gruppevis

For å oppnå tittelen helsefagarbeider gjennom videregående skole, krever faget at elevene gjennomgår en toårig lærlingperiode. Denne kommer etter to års skolegang (Vg1 og Vg2).

– Men nesten halvparten velger bort læretiden til fordel for å satse på påbygging til studiekompetanse. Til tross for at dette innebærer en risiko for å stå på bar bakke dersom man ikke klarer å bestå alle eksamenene, forteller Fafo-forsker Torgeir Nyen.

Blant 2006-kullet meldte 45 prosent overgang til påbygging, mens bare en tredjedel av den opprinnelige elevmassen endte med å gå ut i lære. Den resterende andelen hoppet over til et annet utdanningsløp eller sluttet på videregående skole.

Lekkasjen stopper heller ikke der. Etter bestått fagprøve, er det mange som velger bort yrket. I en tidligere undersøkelse fortalte rundt 30 prosent av dem som gjennomførte hele utdanningsløpet at de ville starte på videre utdanning eller påbygging.

Av den gjenstående tredjeparten av elevkullet, var det under halvparten som oppga at de ønsket å fortsette som helsefagarbeidere.

Trives – men ser en annen vei

Det synes ikke å være misnøye med selve utdanningen som gjør at elevene velger faget bort. Heller ikke mangel på læreplasser eller manglende trivsel i læreperioden synes å være noe vesentlig problem.

De viktigste begrunnelsene ser ut til å ligge i de karrieremulighetene elevene blir tilbudt i andre enden.

Forskerne skriver at mange oppfatter det å gå ut i lære som en blindvei, mens påbygg holder valgmulighetene åpne. Mange elever sier også at å hoppe av har vært planen hele tiden, fordi de egentlig har mer lyst til å ta høyskoleutdanning.

Til slutt velger mange bort lære fordi de har hørt at det er vanskelig å få en jobb man kan leve av etter læretida.

Vil heller bli sykepleiere

Selv om det ikke er noen formell sammenheng mellom de to utdanningene, ser mange på linjen for helsefagarbeid som en forberedelse til å ta sykepleierutdanning.

I praksisperioder før læretiden opplevde også mange elever at helsefagarbeidere kunne gå inn i en assistentrolle der sykepleierne hadde det formelle ansvaret.

Forskerne Asgeir Skålholt og Håkon Høst (NIFU, øverst fra venstre) og Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder (Fafo) har skrevet rapporten om lærlingtiden i utdanningen som helsefagarbeider. (Foto: NIFU/FAFO/Alf Tore Bergsli)

Forskerne Asgeir Skålholt og Håkon Høst (NIFU, øverst fra venstre) og Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder (Fafo) har skrevet rapporten om lærlingtiden i utdanningen som helsefagarbeider. (Foto: NIFU/FAFO/Alf Tore Bergsli)
Forskerne Asgeir Skålholt og Håkon Høst (NIFU, øverst fra venstre) og Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder (Fafo) har skrevet rapporten om lærlingtiden i utdanningen som helsefagarbeider. (Foto: NIFU/FAFO/Alf Tore Bergsli)

«Det går an å ta et kurs for å kunne gi ut medisiner, men du har fortsatt ikke lov til å gi ut medisinene alene. Det er så lite du har lov til å gjøre, du er nødt til å spørre en sjukepleier», fortalte en elev til forskerne.

En annen elev la på sin side vekt på en mest mulig åpen framtidshorisont:

«Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta lærling før jeg begynte her, men så ombestemte jeg meg nå før jul. Jeg vil heller bli sjukepleier for da er det flere muligheter.»

Sykehus ble også av mange vurdert som et mer attraktivt arbeidssted enn i hjemmetjenesten eller på sykehjem.

Men helseforetakene benytter seg nesten ikke av helsefagarbeidere. Kun 70 av 2000 av helsearbeiderfagets lærlinger var i 2010 utplassert ved sykehus.

– Et stort flertall av helsefaglærerne har dessuten bakgrunn som sykepleiere. Det kan mer eller mindre ubevisst kan skape en form for dobbeltkommunikasjon, sier NIFU-forsker Skålholt.

Lønn og status

Det er også et relativt utbredt syn blant lærlingene at helsefagarbeideryrket innebærer dårlige lønnsbetingelser.

Slik beskrev en av lærlingene det, ifølge forskernes rapport:

«Hadde lønnen vært høyere, så hadde det garantert vært flere som hadde jobbet med det. For det er som regel ganske dårlig. At lønnen er så dårlig … for du redder faktisk liv og hjelper mennesker. I forhold til når du står i en klesbutikk eller er isbilsjåfør. En isbilsjåfør tjener faktisk mer enn en helsefagarbeider. Det er helt tragisk.»

Flere lærlinger kommenterer også at yrket har en lav status, som nevnt gjerne i kontrast til sykepleieryrket.

For lærlingene som ønsket å bli sykepleiere handlet det likevel først og fremst om å få mer ansvar og større muligheter.

– I tillegg kunne det veie tungt at lærlingene oppfatter at det er lettere for sykepleiere å få større stillinger, understreker Skålholt.

Får ikke nok jobb

Når lærlingene til slutt står med fagbrevet i hånda ønsker brorparten å fortsette i yrket, i alle fall for en periode. Mange har i løpet av lærlingperioden blitt mer etablerte, og da er ikke høyere utdanning så aktuelt lenger.

Men det er vanskelig for helsearbeidere å få en stor nok stillingsprosent.

– Alle lærlingene vi intervjuet på tampen av læretiden mente det var vanskelig å få tilstrekkelig med arbeid som kunne sikre dem økonomisk. Det fikk mange til å vurdere påbygging eller til å gå over i andre yrker. Dette problemet hadde ikke alle vært like klar over før de gikk ut i lære. Noen sier rett ut at de «følte de hadde blitt lurt», forklarer Skålholt.

En av informantene uttalte seg også kritisk til at lærerne anbefalte at de skulle gå ut i lære under de rådende lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren:

«I begynnelsen av dette skoleåret, så var vi litt småirriterte på lærerne, for de sa hele tida «Velg å gå i lære, for vi trenger dere.» Men det har vært så mange nyhetsartikler om at det ikke er jobb til oss. Venninnen min, hun fikk tilbud om en 20 prosent stilling! Og det går ikke så veldig bra når du holder på å bygge hus, har bil og sånne ting!»

Forslag til løft

Forskerne Dersom man ønsker at lærlingeordningen skal få en større rolle i rekrutteringen av arbeidskraft til den norske helse- og omsorgssektoren, kommer forskerne med flere forslag til mulige tiltak.

For at lærlingeordenenskal få en større rolle i rekruttering i helse- og omsorgsektoren anbefaler forskerne at stillingsprosentene i sektoren må økes. Et sterkere bånd mellom inntaket av lærlinger og rekruttering til virksomhetene etter endt læretid er et annet forslag.

Attraktiviteten til faget er også knyttet til hvor helsefagarbeiderne opplever at de kan jobbe, understreker NIFU-forsker Skålholt.

– Ved å gi helsefagarbeidere bedre tilgang til å arbeide ved sykehus kan det bli mer attraktivt å gå ut i lære, sier han.

Ved å rendyrke yrkesfag-siden ved faget kan man også trolig få flere til å velge lærling-løpet, ifølge de to forskerne. Da må i så fall skolene ta noen grep for å stoppe de store lekkasjene underveis.

Man kan også gjøre det lettere å gå videre til høyere utdanning etter læretida, mener Fafo-forsker Nyen.

– Flere vil trolig velge å bli lærling hvis det var lett å gå over til en sykepleierutdanning etterpå. Å gjøre det lett å gå videre, kan faktisk få flere til å bli helsefagarbeidere.

Saken er produsert og finansiert av Fafo - Les mer