Hvert år måler forskere trærnes helsetilstand. Dette gjøre de på 2500 målepunkter rundt om i landet.

For at helsekontrollen skal være representantiv for skogen i Norge som helthet, er det viktig at trærne som blir undersøkt, er tilfeldig valgt ut. Det er også viktig at det er de samme trærne som undersøkes med jevne mellomrom over et langt tidsrom.

– Det blir litt som en nasjonal helseundersøkelse, der en gruppe mennesker følges gjennom hele livet, og det tas blodprøver som kan si noe om befolkningens helsetilstand, forklarer biolog og skogforsker Volkmar Timmermann, leder for NIBIOs skogovervåking.

Helsetilstanden til den norske skogen er i stor grad påvirket av klimaet, værforholdene der treet vokser, i tillegg til sopp- og insektangrep. Sopper, insekter og vær, i form av tørke, vind og frost, kan skade treet direkte.

Klimaet, det vil si været over en lang tidsperiode, kan skade trærne indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Luftforurensning påvirker også trærnes helsetilstand og tilvekst.

Jo flere blader og nåler, jo bedre helse

Trær har ikke blodårer. Så hvordan måles trærnes helsetilstand?

Det er først og fremst krona, altså greinene på treet, nålene og bladene, som blir testet, og trehelsen bedømmes ut fra trekronens tilstand.

– Det viktigste målet på helsetilstanden til treet er trekronens bladmasse, altså hvor mange blader eller nåler treet har. Eller rettere sagt, hvor mye det burde ha i forhold til et helt friskt tre, forklarer Timmermann.

Feltarbeiderne vurderer kronetetthet på både gran og furu. Og selv om tap av nåler ikke er et spesifikt mål, så sier det noe om treets allmenntilstand og gjenspeiler graden av stress eller skade treet har blitt utsatt for. Iøynefallende skader og årsakene til disse registreres nøye på alle treslag.

Bedre enn ellers i Europa

I 2015 var skogens generelle helsetilstand god, både for granskog og furuskog. Men det ble registrert uvanlig mange skader på gran, og furuas kronetetthet har sunket sammenlignet med 2014. Skadene på gran, som for det meste skyldtes en spesiell sopp, granrustsoppen, hadde likevel et lite omfang i krona og dermed lite å si for kronetettheten.

I løpet av de siste ti årene har da også kronetettheten økt både hos gran og furu i Norge. Dette er motsatt av hva som har vært registrert i resten av Europa. Det er den europeiske skoghelseovervåkingen, ICP Forests’ nettverk, som står bak disse målingene.

Ellers var det i de norske skoger i 2015 lite misfarging på gran og furu, få skader på furu, mens bjørketrærne, på samme måte som i tidligere år, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader med stort omfang på skog i 2015.

Store årlige varisjoner i luftforurensing

På tre steder i landet foregår det blant annet undersøkelser av nedbøren og vannet i jorda under trærne. Disse undersøkelsene avdekker blant annet surhet (pH) og den kjemiske sammensetningen i nedbøren. 

I tillegg gjøres det målinger av barnålenes kjemi og trærnes tilvekst, samt analyser av vegetasjonen.

Luftforskere fra Norsk institutt for luftforskning (Nilu) analyserer også luftas kjemiske sammensetning.

Når det gjelder langtransporterte luftforurensinger var det i 2015 veldig lave konsentrasjoner og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen sammenlignet med tidligere år. Det samme gjelder nivået av bakkenært ozon. Det er i stor grad værforholdene som styrer ozonnivåene, så her vil det kunne være store årlige variasjoner.

Kjemiske analyser viser en betydelig reduksjon i nivåene av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann. Årsaken til dette er de store reduksjonene i utslipp av svovel i Europa.

Til tross for at både tilførselen og avsetningen av nitrogen og svovel har avtatt sterkt siden 1990, hadde overvåkingsflaten på Sørlandet høye verdier av nitrogen- og svovelforbindelser i barnåler i 2015. Mengden nitrogen og svovel i barnålene hadde også økt sammenlignet med målingene i 2013. Dette var det høyeste nivået siden henholdsvis 1995 og 1999.

En mulig forklaring på dette er at de svovel- og nitrogenholdige forbindelsene har vært lagret i jorda siden den gangen avsetningen fra luftforurensning var høyere enn i dag, og at de nå har blitt mer tilgjengelige for trærne.

Granbarkbillen på vei tilbake med fordoblet styrke

Granbarkbillen er et av få insekter hos oss som er i stand til å drepe friske grantrær i stort antall.

Overvåkningen av granbarkbiller for 2015 viser en moderat økning i landet sett under ett. Klimaanalyser viser en økning i antall barkbiller i Trøndelag og Nordland, områder med mye hogstmoden gran.

Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. En forventet temperaturøkning kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag. Det kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær.

Nye biller kan gjøre stor skade på skogen

Klimaendringer og økte temperaturer endrer levekårene for planter, dyr og sopper. Dette, i tillegg til mer import, påvirker hvilke arter som finner veien til Norge og som kan påvirke helsa til skogen. 

Praktbiller er et eksempel på hvordan et riskornstort insekt fra utlandet kan gjøre enorme skader på skog. Asiatisk askepraktbille, for eksempel, har bredd seg raskt og gjort store skader på askeskog i Nord-Amerika, og denne arten er også innført til Europa og dreper askeskog i den europeiske delen av Russland.

En annen praktbille, amerikansk bjørkepraktbille, har vist 100 prosent dødelighet i USA på plantet bjørk som tilsvarer våre norske bjørkearter.

En studie av sannsynligheten for invasjon av fire ulike arter praktbiller viser at det er egnete betingelser for alle disse praktbilleartene i Europa, for noen av dem også i Norge. Det er også en rekke andre insektarter som kan komme til Norge, blant annet gjennom import av tømmer og treprodukter.

Flere billearter som i dag sprer seg på det europeiske kontinentet kan også komme til Norge.

Askeskuddsjuke

Askeskuddsjuke er et annet helseproblem i skogen, som forårsakes av en liten, innført begersopp. I løpet av de siste ti årene har askeskuddsjuken spredt seg gjennom mesteparten av asketreets utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre.

I 2015 var bare Trøndelag fortsatt fri for sykdommen. Etter seks år med overvåking av askeskuddsjuke på faste flater på Sørlandet, Østlandet og Vestlandet ser forskerne at skadeutviklingen skjer fort, også i områder hvor sykdommen bare har vært til stede i noen få år.

Skadeomfanget øker fra år til år, asketrær i alle aldersklasser angripes, og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes resistente individer som vil overleve epidemien.

Referanser:

Volkmar Timmermann m.fl. Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2015. NIBIO RAPPORT Vol. 2 (95) 2016. DOI:http://hdl.handle.net/11250/2404819. Sammendrag