- Når Stephen Hawking på vegne av vitenskapen sier at Gud ikke eksisterer, gjør han noe umulig, sier Toni Kannisto.

- Vitenskapen kan verken bevise eller motbevise Guds eksistens. Det er derfor rom for å ha tro på Gud, for kunnskapen har vi uansett ikke.

Han mener det er en viss tendens til at forskere trår over vitenskapens grenser.

Hva er mulig og hva er umulig?

Kannisto har skrevet doktoravhandling om hvordan Immanuel Kant forsto mulighet. Filosofen forklarte forskjellen mellom ulike muligheter, umuligheter og nødvendigheter, en teori Toni Kannisto mener er like viktig i dag.

- Religion er ikke vitenskap. Men betyr det dermed at religion er uviktig? Nei, ifølge Kant, absolutt ikke, sier Kannisto.

Å vite hva som er mulig – og hvordan det er mulig – er avgjørende for både vitenskap og matematikk, for både filosofi og religion. Det er mye av essensen i Kants mulighetsteori.

Grenser for vitenskapen

- Det ble sagt at Titanic ikke kunne synke. Det ble lenge sett som umulig at Finland kunne vinne Melodi Grand Prix. Det virker umulig å kunne fly til andre solsystemer raskere enn lysets hastighet, og enda mer umulig at en trekants vinkler til sammen kan være annet enn 180 grader.

- Selv om disse umulighetene er ulike, er det ikke lett å si nøyaktig hvordan og hvorfor, presiserer Toni Kannisto.

Kant forsøker å svare ved hjelp av ulike metoder for ulike muligheter.

Filosofers tapte kamp

Ifølge Kant er det viktig å skille mellom det som kan gjøres, og det som ikke kan gjøres. Et slikt skille gjør det lettere å vurdere andres teorier og argumenter.

- Skillet hjelper også med å fokusere på det vi vil, forklarer Kannisto.

Han er særlig opptatt av hvilke konsekvenser dette har for metafysikk, studiet av virkelighetens mest grunnleggende oppbygning.

- Kant mener at filosofer gjennom tidene ikke har hatt en riktig forståelse av mulighet. Derfor har de i millennier kjempet med problemer som egentlig er uløselige.

- Har filosofer kjempet en tapt kamp?

- Vel. Det er det vanlige synspunktet. Men jeg sier egentlig det motsatte. Ja, filosofene har vært ledet i feil retning. Men å finne ut at noe ikke er vitenskap, hjelper oss å forstå hva som faktisk er vitenskap.

Det ideelle menneske er Gud

Kant var opptatt av det han kalte transcendentale illusjoner.

- Sjelen, verden som totalitet og Gud er tre slike illusoriske ideer. Verken ideenes eksistens eller ikke-eksistens kan bevises. Kant påpekte at det ikke er tilfeldig at folk har trodd på dem.

- Det synes jeg er viktig å få fram. Spørsmålene som stilles er ikke gale. Poenget er at de ikke tilhører vitenskapen. De tilhører religion, sier Kannisto.

- Du konkluderer med at det ifølge Kant er nødvendig for moralske mennesker å tro på Gud?

- Ja. Og det kan umiddelbart kanskje virke litt tåpelig av Kant. Men Kant var ikke tåpelig. Han har noen kompliserte tanker rundt dette. For å kunne være motivert til å jobbe for en bedre verden, må vi ha en idé om denne bedre verden, mente Kant.

- Gud som en retning i livet, mener du?

- Nei, tro på Gud gir kanskje en retning i livet. Men ifølge Kant er Gud et navn for det ideelle mennesket. Det vi ønsker å bli. Idealmennesket blir vår motivasjon.

- For å kunne jobbe mot å bli bedre mennesker, trenger vi noe å måle oss mot. Tro på Gud er slik sett egentlig tro på vår mulighet til å bli bedre mennesker.

Neglisjert teori

- Det er nesten ikke skrevet noe om Kants mulighetsteori. Kanskje fordi den ikke er helt enkel å få tak på. Uansett er den, etter min mening, blitt urettmessig neglisjert.

Mulighetsteorien er et viktig og nødvendig redskap for å forstå Kants filosofi. Kant var opptatt av denne teorien helt fra første bok han skrev, sier Kannisto.

Kant mente hver vitenskap skulle ha sin definerte rolle.

- Hva ville Kant ha sagt til Stephen Hawking?

- Jeg tror han ville ha sagt: Du har ikke forstått hva vitenskap er.

Referanse:

T. Kannisto (2012): From Thinking to Being - Kant's Modal Critique of Metaphysics. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo. Se sammendrag