Familie hadde unormalt høye blodverdier, men var ikke dopet eller syke – nå er blodmysteriet løst

På 1970-tallet fikk en familie påvist unormalt høye blodverdier. 35 år senere fant forskere løsningen på mysteriet, takket være nye analysemetoder og siste skrik innen genforskning.

Denne lille holmen i Langesundsfjorden er proppfull av sjeldne mineraler

Låven har fått navnet sitt fordi den fra riktig vinkel ligner på et låvetak. På 1800-tallet var den lille holmen et eldorado for forskere og steinsamlere. Her fant de sjeldne mineraler og til og med mineraler ingen hadde sett før i hele verden. (Foto: Eivind Torgersen)

Æresdoktor med sabel: Nils Christian Stenseth

Norges første kvinnelige professor studerte rasehygiene

Hun forsket på sammenhengen mellom fingeravtrykk, rase og intelligens. Nå er forskningen hennes havnet på utstilling.

Må livet i rommet ligne på vårt?

Karbon, vann og kjente kjemiske prosesser. Astronomene starter med det vi vet om livet på jorda når ser etter liv på andre planeter. Men hva om et eventuelt liv i rommet ikke ligner vårt i det hele tatt?

Bli med på verdensomspennende kvantefysisk eksperiment

Hvis du tror du har fri vilje, kan du nå hjelpe fysikere på vei mot enda sikrere kunnskap om hvordan de aller minste partiklene oppfører seg. Et spørsmål Niels Bohr og Albert Einstein aldri ble enige om.

Kronikk: Universalgeniet Claude Elwood Shannon preger fortsatt vår hverdag

Uten Shannon ville vi ikke kunne snakke sammen over internett, lagre noe på harddisker eller minnebrikker eller fått forslag til hva vi bør se på Netflix.

Kommentar: Vitenskapsfolk tror mindre på Gud enn andre

Om en forsker velger å tro på det overnaturlige, må han legge fra sin evne til kritisk og vitenskapelig tenkning.

Derfor ble Einstein en superstjerne

Da Albert Einsteins generelle relativitetsteori ble kjent av offentligheten, var det «breaking news». Men at Einstein ble en legende, var like mye et spørsmål om riktig tid og sted, forteller vitenskapshistoriker.

Vi har mer primitive hender enn sjimpansene

Menneskearten har utviklet seg mindre enn sjimpansene siden den felles stamfaren vår levde for om lag seks millioner år siden. I hvert fall når det gjelder hendene.

Hvorfor døde mammutene ut?

En gruppe forskere har siden 2006 argumentert for at mammutene døde ut fordi et kometnedslag endret værforholdene. En ny studie feier nå et av hovedargumentene av bordet.

Værforskernes ukjente hjelpere

Ludvig Nilsen Vatne begynte å observere været i Lurøy i 1922. Siden har noen i familien hans vært ute og målt nedbør hver eneste dag. I dag er slike data gull verdt for forskerne.

Ventet lenge med nazi-innrømmelse

Først i 2001 innrømmet Tysklands ledende forskningsinstitusjon ideologisk medansvar og aktiv medvirkning til forbrytelser under nasjonalsosialismen.

Kan en kvinnekropp være et eksempel på et menneske?

Eller er hun alltid et eksempel på en kvinne?

Pseudo

UNDER RADAREN: Pseudoforskeren er en tulling utkledd med laboratoriefrakk og professormaske, mener noen. Men maskerader kan også gi avsløringer.

Frå lokalaviser til genteknologi i ulveforskinga

Forvaltinga av og forskinga på ulven i Noreg har vore gjennom store endringar.

Bakgrunn: Fornuft og følelser i hvalkrigen

Norge og Japan er blant de ytterst få gjenværende hvalfangernasjoner. Nå stilles japansk hvalfangst for retten i Haag.

Isfri seilas i Nansens kjølvann

Hundre år etter at Fridtjof Nansen seilte gjennom isfylte farvann i Sibir er det ingen is å se på den samme ruta. Men de storslagne naturområdene har unike fremtidsmuligheter.

Historiske polarskuter kan være bevart i Antarktis

Havmark som spiser trevirke ser ikke ut til å trives i Antarktis. Det kan bety at skip fra den nordiske polarhistorien er bevart og klare for å oppdages av eventyrlystne vrakjegere.

Ført bak lyset i barmhjertig samaritan-eksperiment

Eksperimentet «Den barmhjertige samaritan» er et eksempel på en type forskning der deltakerne blir holdt for narr, og der det sentrale forskningsetiske kravet om informert samtykke ikke oppfylles.

Da islam åpnet seg mot verden

Felles språk ga felles kunnskap i gullalderen fra år 750 til 1250.

Islamsk vitenskap på Kjelsås

I dag åpner utstillingen Sultans of Science på Vitensenteret i Teknisk museum i Oslo.

Alkymi med originalt utstyr

Alkymistenes utstyr og metoder får nytt liv i en trøndersk bakgård.

Kunnskapskritikk i den spanske gullalderen

Ny lesing av Francisco de Quevedos Drømmer og diskurser, eitt av hovudverka frå den spanske gullalderen på 1600-talet, viser at Quevedo skreiv seg rett inn i samtidas debatt om korleis og kva kunnskap skulle vera.

Kronikk: Hvor sosial er darwinismen?

I debatter om menneskets biologi blir det ofte tatt for gitt at darwinistiske argumenter er høyrevridde, om ikke brune. Har denne forventningen noen støtte i historien?

På årntli

En pensjonert månesimulator sender tankene baklengs ned i Vallis Pueritiae – barndommens dal.

Glimt fra forskningsåret 2012

Higgsbosonet ble endelig funnet. Vi fikk vite at det meste av genomet vårt allikevel ikke er søppel og 2500 forskere boikottet et vitenskapelig forlag.

Fra ingen datamaskin til datamaskin

Den så ut som et klesskap, men bidro til å sende Norge inn i dataalderen.

Mørke hemmeligheter bak oppfinnelsen av vidundermedisin

Dette er historien om dr. Selman Waksman som lurte alle til å tro at han var oppfinneren av streptomycin, effektiv medisin i behandling av tuberkulose. Dermed fikk han Nobelprisen i medisin i 1952. Sannheten i historien er at hans stipendiat, Albert Schatz, skulle hatt æren.

Tyggende fisk og jordspisende afrikanere

Det er blant tingene naturvitere studerte og rapporterte om for 100 år siden.

ESO feirer 50-årsjubileum

Galileo lagde ikke galileotermometeret

Vitenskapsmannen Galileo Galilei er mannen bak en rekke oppfinnelser og oppdagelser. Men antagelig ikke galileotermometeret.

Pionérarbeid skapte rabalder

I 1988 fant sosiolog Elisabeth L’orange Fürst at det ikke var likebehandling av kjønnene i akademia. Boka hun skrev skapte rabalder. 25 år senere reflekterer hun over hvordan boken ble mottatt og hvilken virkning den har hatt.

Plass til Gud i vitenskapen

Kan Gud erklæres død, eller finnes det grenser for hvor langt vitenskapen rekker?

Skogforskningens grønne arkiver

De faste forsøksfeltene i skog er gull verdt for skogforskningen. I økosystemer der endringer skjer sakte, må forskerne smøre seg med trærnes tålmodighet.

Den utryddede farsotten

SYKDOMMER SOM ENDRET NORGE: Kopper, en av de verste sykdommene vi nordmenn noensinne har vært utsatt for, er også den moderne medisins største suksesshistorie.

Dra meg baklengs inn i framtida!

For oss som har kommet i arkivalderen, er nettet både et kammer for egne skatter og gruver for andres gulnede gull.

Slipper endelig latin

Inntil nylig var det ikke nok å finne en ny planteart. Forskeren måtte også kunne nok latin til å beskrive veksten. Nå er reglene endelig forandret.

Vitenskapsmenn – ikke filosofer

De førsokratiske filosofene var mer vitenskapsmenn enn filosofer. Og en av dem var inne på noe som kan minne om evolusjonslæren.

NASA avliver konspirasjonsteori

Et nytt bilde fra NASA slår beina under påstandene om at mennesker aldri har besøkt Månen.

Kronikk: Nansens vær og klima

Det er 120 år siden Fridtjof Nansen drev over Polhavet. Kan vi i dag lære noe av det hans ekspedisjon erfarte? spør Arvid Oen i denne kronikken.

150-årsjubileum for utrettelig botaniker

I år feirer botanikere landet over at det 150 år siden Ove Dahls fødsel. Hans utrettelige innsamlingsarbeid gjorde ham fortjent til oppnavnet "Norges Blomster-Dahl".

Med vær skal landet bygges

Norske meteorologer var nasjonsbyggere i verdensklasse. Nå skal deres stolte bragder skrives inn i historien. Boka kommer i 2016. Her er en sniktitt.

Bedre med åpenhet

Fagfellene som vurderer andres forskning er oftest anonyme. Nå mener amerikanske forskere at mer åpenhet kan gjøre fagfellevurderinga bedre.

- HIV-oppdagelse årets gjennombrudd

Forskningens ti på topp

Assistenten Amundsen

Polarhelt, ekspedisjonsleder og grensesprengende rekordjeger. Men Roald Amundsen var også Norges viktigste vitenskapelige assistent.

Nett-TV: Eneste av sitt slag

De har jobbet sammen i over femti år, Arvid Erdal og Van de Graaff-generatoren. Den dagen Erdal gir seg er det ingen til å ta over hans plass.

Kronikk: Vitenskapen, kallet og profesjonen

Rune Slagstad tar i denne kronikken for seg teologifagets reise fra 1813 frem til i dag. Han redegjør for forholdet mellom teori og praksis, yrke og kall, med sideblikk til de tre andre klassiske fagene medisin, juss og filosofi.

Mye å lære om snøskred

Vinteren 2010/2011 har gått over i historien som den verste snøskred-vinteren på 25 år, med hele 13 omkomne innen utgangen av april. – Dette viser at man kan aldri lære for mye om snøskred, sier snøskredekspertene Karstein Lied og Steinar Bakkehøi.

100 år med forskningstriks

Et dypdykk i geologisk historie er også et dypdykk i hvordan forskere kan jukse med fakta.

Kronikk: Havforskeren Fridtjof Nansen

Zoologen Fridtjof Nansen ble etterhvert havforsker. Hans arbeid har betydning også i dag, skriver John Grue i denne kronikken.

Kronikk: Fridtjof Nansen – en pioner i nevrovitenskap

Den 28. april 1888 disputerte Fridtjof Nansen for doktorgraden. Avhandlingen ble godkjent – under tvil. I dag forstår man at Nansen endret utviklingen av nevrovitenskapen, skriver Linda Hildegard Bergersen og Jon Storm-Mathisen i denne kronikken.

Mennesket Ingstad

Fortellinga om Helge Ingstads liv ble som oftest ført i penna av han selv i spennende bøker om en eventyrer, folkehelt og oppdager. Med sin biografi ville Frode Skarstein se mennesket bak myten. Boka skapte debatt.

Slik skifter paradigmer

Danske forskere har utviklet en modell som illustrerer hvordan vitenskapelige paradigmer oppstår, sprer seg og forsvinner igjen.

Leste gener i kirkebøker

Med flere hundre år gamle lesekarakterer, sporet svenske forskere på 1970-tallet arveligheten i en øyesykdom. Det ga dem tidlig erfaring med å håndtere slik genkunnskap.

Bildeglimt fra forskningsåret 2010

Hvordan ser et askekorn ut? Hva gjør sjøgrisen på 2400 meters dyp? Og fant svenske forskere en steinalderdildo i sommer? Se forskning.nos bildekavalkade.

Mørk forskningshistorie fra Amazonas

På 1960-tallet valfartet antropologer til Yanomami-folket i Amazonas. Det førte med seg en bitter forskerkonflikt, og anklager om seksuelle overgrep og spredning av meslinger. Hva kan antropologien lære av historien?

Kronikk: NTNU 100 år: Isolert og stagnert der oppe i Trondheim?

Var det plass til NTH i den nye tid etter krigen? Nei, mente noen. Men trusselen fra sentrale miljøer i Oslo førte til mobilisering, skriver Ola Nordal og Thomas Brandt i denne kronikken.

Kronikk: Verdensfjerne teoretikere?

NTNU er 100 år. Hva er NTNUs historiske betydning, sett i forhold til den økonomiske veksten teknologien herfra har medført, spør Ola Nordal og Thomas Brandt i denne kronikken.

Kronikk: NTNU 100 år: Hjernekraftverket

En hundreåring feirer seg selv. Hvor stor har jubilantens historiske betydning vært? Svaret er muligens 33 640.

Bakgrunn: Watsons skremmeskole

Lille Albert var bare en baby da han ble utsatt for et eksperiment om betinget innlæring av frykt.

Dramatisk ekspedisjon til Antarktis

Den Norske Antarktisekspedisjonen 1956–60 bød på både dramatikk og omfattende forskningsutfordringer. Glasiolog Torbjørn Lunde ser tilbake på en spennende tid.

Bakgrunn: Forskning i Arktis

Norge har lang tradisjon innen arktisk og annen polarforskning, og forskere fra Universitetet i Oslo har vært blant pionerene på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.

Biskopens blomster

I Trondheim, en liten by ved verdens utkant, fantes en gang en biskop med enorm appetitt på naturvitenskap. Samtidig levde i Sverige en driftig naturviter som ble anklaget for gudløshet av sin biskop.

Da håndvask ble vitenskap

1800-tallets leger gikk rett fra lik til fødsler, uten å vaske hendene. En dristig teori om «likstoff» endret på det. Historier om kontroversielle teorier illustrerer hvordan vitenskap fungerer.

Galilei var en gjøgler

Galileo Galilei dyrket berømmelsen like mye som vitenskapen. Det beviste han for 400 år siden med utgivelsen av «Stjernebudbringeren».

Kronikk: To kulturer – med en felles utfordring

Kan humaniora og naturvitenskapen forenes i en allianse mot en ledelseskultur som står langt fra felles akademiske idealer, spør Svein Sjøberg i denne kronikken.

Lang tradisjon for å dyrke de beste

– Å sikre de beste forskerne rikelig med penger, godt utstyr og frie hender, er på ingen måte nytt. På sett og vis ble vårt første senter for fremragende forskning opprettet allerede på 1930-tallet, sier John Peter Collett.

Bakgrunn: Dypere kløft mellom vitenskapene

Vitenskapen ble født tverrfaglig og bred, men er blitt splittet opp i de to erkjennelsesområdene naturvitenskap og humaniora. Kløften mellom dem har aldri vært så dyp som nå.

Bakgrunn: 200 dollar hvis du dør

100 dollar i gull hvis du blir smittet av gulfeber, og 100 dollar til hvis du blir frisk igjen. Dør du i eksperimentet, går de 200 dollarene til dine etterlatte. Dette var innholdet i samtykkeskjemaet brukt under Walter Reeds forskning på gulfeber på Cuba rundt 1900.