Hva er sant og hva er usant om Darwins finker på Galápagos?

Darwinfinkene på Galápagos er et av de beste eksemplene på hurtig tilpasning og rask evolusjon. Men har de berømte fuglene fått en større plass i vitenskapshistorien enn de egentlig fortjener?

Ny utstilling: Hva er så fascinerende med månen?

En utstilling på Henie Onstad kunstsenter skal gi et inntrykk av folks oppfatning og opplevelse av månen fra 1600-tallet og fram til i dag. Se bildegalleri!

Sjarmkvark, gluon, myon og tau: Derfor har de aller minste partiklene så rare navn

Jordbær, vanilje og sjokolade ble forkastet. Men fortsatt er det nok av pussige navn blant elementærpartiklene.

Skal finregne på skapelsesberetningen i en kjeller på Blindern

Karbon er grunnlaget for alt liv på Jorda. Likevel var sannsynligheten svært liten for at karbon ble dannet. Nå skal Universitetet i Oslo finregne på karbonmysteriet.

Ellen Gleditsch var Norges første spesialist på radioaktivitet. Nå hedres hun med blått skilt i Oslo.

Hun jobbet sammen med Marie Curie. I dag ble kjemiker Ellen Gleditsch med i den eksklusive klubben av forskere som er hedret med blå skilt på bygninger i Oslo.

Galileo Galilei: Siktet mot stjernene – endte i husarrest

For nøyaktig 405 år siden skrev astronomen og matematikeren Galileo Galilei et brev til en venn. Nylig ble originalen funnet, og den avslører nye detaljer om hendelsene som til slutt fikk vitenskapsmannen dømt til livsvarig fengsel.

Forskere: Fri tilgang til vitenskap er en menneskerett

En nærmest glemt paragraf i menneskerettighetene bør gi deg rett til å lese nye forskningsresultater og mye mer, mener dansk forsker.

Romsonden Insight på Mars: Dette er vitenskap på gamlemåten, folkens

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Særlig elsker jeg 1700- og 1800-tallsforskning. Da romsonden Insight landet på Mars denne uka, var det på en måte som å ta et stort skritt tilbake i vitenskapshistorien, skriver Eivind Torgersen.

Forklarer det periodiske system med halshugging og fransk revolusjon

Eivind Torgersen har sett på historiene som ligger bak hvert av grunnstoffene våre.

– Skjønnheten leder fysikken på ville veier

Det er ikke uvanlig at ligninger i fysikken kalles både «vakre» og «skjønne». Men gjør det det mer sannsynlig at de er riktige?

Kan forskningen fra Moser-miljøet brukes til å løse gåten om Alzheimers – eller til å løse noe som helst?

REDAKTØREN HAR ORDET: Forskningsmiljøet rundt May-Britt og Edvard Moser har kommet med nye resultater som har fått stor oppmerksomhet. Hvor nyttige er de egentlig?

Nye funn i ukjente egyptiske papyrusmanuskripter

I København finnes mange papyrusmanuskripter fra Det gamle Egypt som fortsatt er uutforsket. Forskere er nå i gang med å gjennomgå de gamle dokumentene og har gjort flere oppdagelser.

Denne lille holmen i Langesundsfjorden er proppfull av sjeldne mineraler

Hvordan kan en liten knaus i havgapet mellom Langesund og Helgeroa inneholde flere ulike mineraler enn hele Danmark til sammen? Låven, en holme på 300 kvadratmeter, har en helt spesiell plass i vitenskapshistorien.

Æresdoktor med sabel: Nils Christian Stenseth

Norges første kvinnelige professor studerte rasehygiene

Hun forsket på sammenhengen mellom fingeravtrykk, rase og intelligens. Nå er forskningen hennes havnet på utstilling.

Må livet i rommet ligne på vårt?

Karbon, vann og kjente kjemiske prosesser. Astronomene starter med det vi vet om livet på jorda når ser etter liv på andre planeter. Men hva om et eventuelt liv i rommet ikke ligner vårt i det hele tatt?

Bli med på verdensomspennende kvantefysisk eksperiment

Hvis du tror du har fri vilje, kan du nå hjelpe fysikere på vei mot enda sikrere kunnskap om hvordan de aller minste partiklene oppfører seg. Et spørsmål Niels Bohr og Albert Einstein aldri ble enige om.

Kronikk: Universalgeniet Claude Elwood Shannon preger fortsatt vår hverdag

Uten Shannon ville vi ikke kunne snakke sammen over internett, lagre noe på harddisker eller minnebrikker eller fått forslag til hva vi bør se på Netflix. 

Kommentar: Vitenskapsfolk tror mindre på Gud enn andre

Om en forsker velger å tro på det overnaturlige, må han legge fra sin evne til kritisk og vitenskapelig tenkning.  

Derfor ble Einstein en superstjerne

Da Albert Einsteins generelle relativitetsteori ble kjent av offentligheten, var det «breaking news». Men at Einstein ble en legende, var like mye et spørsmål om riktig tid og sted, forteller vitenskapshistoriker. 

Vi har mer primitive hender enn sjimpansene

Menneskearten har utviklet seg mindre enn sjimpansene siden den felles stamfaren vår levde for om lag seks millioner år siden. I hvert fall når det gjelder hendene.

Hvorfor døde mammutene ut?

En gruppe forskere har siden 2006 argumentert for at mammutene døde ut fordi et kometnedslag endret værforholdene. En ny studie feier nå et av hovedargumentene av bordet. 

Værforskernes ukjente hjelpere

Ludvig Nilsen Vatne begynte å observere været i Lurøy i 1922. Siden har noen i familien hans vært ute og målt nedbør hver eneste dag. I dag er slike data gull verdt for forskerne.

Kan en kvinnekropp være et eksempel på et menneske?

Eller er hun alltid et eksempel på en kvinne?

Pseudo

UNDER RADAREN: Pseudoforskeren er en tulling utkledd med laboratoriefrakk og professormaske, mener noen. Men maskerader kan også gi avsløringer.

Historiske polarskuter kan være bevart i Antarktis

Havmark som spiser trevirke ser ikke ut til å trives i Antarktis. Det kan bety at skip fra den nordiske polarhistorien er bevart og klare for å oppdages av eventyrlystne vrakjegere.

Da islam åpnet seg mot verden

Felles språk ga felles kunnskap i gullalderen fra år 750 til 1250.

Islamsk vitenskap på Kjelsås

I dag åpner utstillingen Sultans of Science på Vitensenteret i Teknisk museum i Oslo.

Alkymi med originalt utstyr

Alkymistenes utstyr og metoder får nytt liv i en trøndersk bakgård.

Kronikk: Hvor sosial er darwinismen?

I debatter om menneskets biologi blir det ofte tatt for gitt at darwinistiske argumenter er høyrevridde, om ikke brune. Har denne forventningen noen støtte i historien?

På årntli

En pensjonert månesimulator sender tankene baklengs ned i Vallis Pueritiae – barndommens dal.

Glimt fra forskningsåret 2012

Higgsbosonet ble endelig funnet. Vi fikk vite at det meste av genomet vårt allikevel ikke er søppel og 2500 forskere boikottet et vitenskapelig forlag.

Tyggende fisk og jordspisende afrikanere

Det er blant tingene naturvitere studerte og rapporterte om for 100 år siden.

ESO feirer 50-årsjubileum

Galileo lagde ikke galileotermometeret

Vitenskapsmannen Galileo Galilei er mannen bak en rekke oppfinnelser og oppdagelser. Men antagelig ikke galileotermometeret.

Pionérarbeid skapte rabalder

I 1988 fant sosiolog Elisabeth L’orange Fürst at det ikke var likebehandling av kjønnene i akademia. Boka hun skrev skapte rabalder. 25 år senere reflekterer hun over hvordan boken ble mottatt og hvilken virkning den har hatt.

Den utryddede farsotten

SYKDOMMER SOM ENDRET NORGE: Kopper, en av de verste sykdommene vi nordmenn noensinne har vært utsatt for, er også den moderne medisins største suksesshistorie.

Dra meg baklengs inn i framtida!

For oss som har kommet i arkivalderen, er nettet både et kammer for egne skatter og gruver for andres gulnede gull.

Slipper endelig latin

Inntil nylig var det ikke nok å finne en ny planteart. Forskeren måtte også kunne nok latin til å beskrive veksten. Nå er reglene endelig forandret.

NASA avliver konspirasjonsteori

Et nytt bilde fra NASA slår beina under påstandene om at mennesker aldri har besøkt Månen.

Kronikk: Nansens vær og klima

Det er 120 år siden Fridtjof Nansen drev over Polhavet. Kan vi i dag lære noe av det hans ekspedisjon erfarte? spør Arvid Oen i denne kronikken.

Med vær skal landet bygges

Norske meteorologer var nasjonsbyggere i verdensklasse. Nå skal deres stolte bragder skrives inn i historien. Boka kommer i 2016. Her er en sniktitt.

Bedre med åpenhet

Fagfellene som vurderer andres forskning er oftest anonyme. Nå mener amerikanske forskere at mer åpenhet kan gjøre fagfellevurderinga bedre.

- HIV-oppdagelse årets gjennombrudd

Forskningens ti på topp

Kronikk: Vitenskapen, kallet og profesjonen

Rune Slagstad tar i denne kronikken for seg teologifagets reise fra 1813 frem til i dag. Han redegjør for forholdet mellom teori og praksis, yrke og kall, med sideblikk til de tre andre klassiske fagene medisin, juss og filosofi.

Kronikk: Havforskeren Fridtjof Nansen

Zoologen Fridtjof Nansen ble etterhvert havforsker. Hans arbeid har betydning også i dag, skriver John Grue i denne kronikken.

Kronikk: Fridtjof Nansen – en pioner i nevrovitenskap

Den 28. april 1888 disputerte Fridtjof Nansen for doktorgraden. Avhandlingen ble godkjent – under tvil. I dag forstår man at Nansen endret utviklingen av nevrovitenskapen, skriver Linda Hildegard Bergersen og Jon Storm-Mathisen i denne kronikken.

Slik skifter paradigmer

Danske forskere har utviklet en modell som illustrerer hvordan vitenskapelige paradigmer oppstår, sprer seg og forsvinner igjen.

Leste gener i kirkebøker

Med flere hundre år gamle lesekarakterer, sporet svenske forskere på 1970-tallet arveligheten i en øyesykdom. Det ga dem tidlig erfaring med å håndtere slik genkunnskap.

Bildeglimt fra forskningsåret 2010

Hvordan ser et askekorn ut? Hva gjør sjøgrisen på 2400 meters dyp? Og fant svenske forskere en steinalderdildo i sommer? Se forskning.nos bildekavalkade.

Mørk forskningshistorie fra Amazonas

På 1960-tallet valfartet antropologer til Yanomami-folket i Amazonas. Det førte med seg en bitter forskerkonflikt, og anklager om seksuelle overgrep og spredning av meslinger. Hva kan antropologien lære av historien?

Kronikk: NTNU 100 år: Isolert og stagnert der oppe i Trondheim?

Var det plass til NTH i den nye tid etter krigen? Nei, mente noen. Men trusselen fra sentrale miljøer i Oslo førte til mobilisering, skriver Ola Nordal og Thomas Brandt i denne kronikken.