Pilegrimsmålet Ajvatovica i Bosnia ble stengt i 1947 under det Jugoslaviske komunistregimet. I 1990 ble tradisjonene knyttet til stedet tatt opp igjen, og stedet huser nå den største muslimske religiøse og kulturelle festivalen i Europa. Bildet viser pilegrimmer på stedet i bønn. (Foto: Sara Kuehn)
Stadig flere muslimske pilegrimer i Europa
Pilegrimsreiser er de siste årene blitt mer populært over hele verden. I Europa besøker muslimer og kristne hverandres pilegrimsmål.
De siste årene har europeiske muslimer i økende grad besøkt pilegrimsmål, og det er ikke bare Mekka som gjelder.
– Vi ser at det etableres nye muslimske pilegrimspraksiser i Europa. Folk reiser fortsatt til veletablerte pilegrimsmål i Asia og Afrika, men det oppstår nye pilegrimsmål i Europa, og gamle steder pusses opp, sier Ingvild Flaskerud, forsker ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo.
Hun har redigert boken Muslim Pilgrimage in Europe sammen med kollega Richard J. Natvig ved Universitetet i Bergen. Forskere fra ulike land har bidratt.
Nye pilegrimsmål etableres
Forskerne ser flere trender: Særlig i Vest-Europa har muslimer de siste årene etablert en rekke nye pilegrimsmål. Dette har for eksempel skjedd der viktige religiøse mennesker har blitt begravet. Muslimske immigranter viderefører på den måten gamle tradisjoner med helgengraver som vi finner i Sørøst-Europa, Asia og Afrika.
– Vi ser også at det oppstår felles kristne og muslimske pilegrimsmål. I Bretagne i Frankrike har for eksempel et kristent pilegrimsmål blitt gjort om til et mål for begge religioner, fordi stedet er forbundet med en myte som også finnes i islam, sier Flaskerud.
Nye pilegrimsmål kan styrke identiteten til én religiøs gruppe, men det kan også bidra til å bygge bro mellom flere grupper, som i eksemplet fra Bretagne.
I tillegg har muslimer de siste årene i økende grad besøkt kristne pilegrimssteder, spesielt i det sørlige Europa, men også Nidarosdomen i Trondheim. Og mens muslimer besøker kristne steder, besøker kristne også de muslimske, som ofte befinner seg i Sørøst-Europa.
– Det er ikke rart at ulike religiøse grupper reiser til de samme stedene. Stedene blir sett på som hellige, og den hellige kraften kan alle få del i. Dette har røtter helt tilbake til antikken. Folk brydde seg ikke om hvem som eide et hellig sted.
Det er også lettere å besøke et pilegrimsmål i nærheten av der man bor enn å reise lange avstander for å nå et annet, legger hun til. Ettersom flere pilegrimsmål har kommet til i Europa, har det blitt lettere å besøke dem, og dette har bidratt til en økt interesse.
Kristne og muslimske pilegrimer sammen ved et pilegrimsmål i Bretagne. Stedet er dedikert til De hellige syvsoverne fra Efesos, som figurerer i en fortelling kjent både i den kristne og muslimske tradisjonen. Dette har blitt en viktig arena for interreligiøs dialog og kristent-muslimsk felleskap i Frankrike. (Foto: Manoël Pénicaud)
Gamle praksiser gjenopplives
I Sørøst-Europa har gamle pilegrimsmål blitt gjenopplivet etter at religiøs utfoldelse var forbudt under kommunismen og sosialismen.
Nedslitte pilegrimsmål er blitt pusset opp, og i land som Bosnia-Hercegovina og Albania samles folk til pilegrimsfestivaler der både politikere, religiøse ledere og popstjerner gjerne deltar. Festivalene blir samlingspunkter der deltakerne kan velge hva de vil delta på, og dermed hva de ønsker å få ut av sin pilegrimspraksis.
– På Balkan blir disse festivalene møtesteder. Mange arbeidsemigranter og flyktninger kommer tilbake for å delta, og lokalsamfunnene der festivalene holdes, blir revitalisert. Dette kan bety mye for små steder som har opplevd krig og undertrykking, sier Flaskerud.
Pilegrimer ved klippen i Ajvatovica som i følge tradisjonen delte seg og frigjorde vannkilden den blokkerte etter at Ajvaz Dede, en from muslim, ba ved klippen i 40 dager. (Foto: Sara Kuehn)
Tidligere pilegrimforskning har gjerne vært konsentrert om selve pilegrimsstedene og hva som skjer der. Forskningen som omtales i boken, tar også for seg hva pilegrimsreisene betyr for folk, hvilken tro og hvilke forventninger folk bringer med seg dit og hva de tar med seg hjem igjen. Her har forskerne intervjuet muslimske pilegrimer ulike steder i Europa.
– Mange opplever at de blir styrket i troen etter at de har besøkt et pilegrimssted. Men studiene viser i tillegg at mange får en større etisk bevissthet og et større sosialt engasjement hjemme i lokalsamfunnene sine. De begynner å tenke mer på samfunnet som helhet enn bare på ens egen gruppes ve og vel, sier Flaskerud.
For mange, uansett om de reiser til Mekka eller til et sted i Europa, handler pilegrimsreiser om fred, forsoning og å bygge bro over forskjeller og etablerte grenser. Dette kan være grenser mellom ulike religioner eller mellom ulike grupper innad i egen religion.
– Ofte ser vi også at muslimske pilegrimer kombinerer reisen med deltakelse i en fredsmarsj eller andre former for sivilt engasjement, for eksempel et møte mellom ulike muslimske grupper, eller et møte mellom kristne og muslimer.
Utover dette er det ulike motiver som drar folk på pilegrimsreise.
– Det skjer mye på pilegrimssteder. Det kan være seminarer, fester, konserter. Man kan dra for å utvide sin religiøse kunnskap, eller for å holde kontakten med folk, eller kanskje for å få nye bekjentskaper, sier Flaskerud.
Hva betyr religion for folk?
Annonse
Boken er den første som tar for seg muslimske pilegrimspraksiser i Europa. Ingvild Flaskerud mener at studiene forfatterne har gjort gir en annen tilnærming til islam enn de perspektivene man lett møter i media.
I stedet for å fokusere på integrering, politikk eller økonomi spør forskerne folk hva religion betyr for dem. De ser også på hvordan religion praktiseres.
– Studier av pilegrimspraksiser er en god anledning til å studere hvordan folk manøvrerer i sine religiøse og sosiale liv, sier Flaskerud.
Særlig studier fra Bosnia-Hercegovina viser at folk ankommer pilegrimsfestivalene der med ulike forventninger. Noen deltar av politiske årsaker, mens andre ønsker å få noe spirituelt ut av det. Dermed ligger det også en kime til splid og uenighet som følge av pilegrimsfestivalen, noe som må håndteres, påpeker Ingvild Flaskerud.
– Vi ser også at lokale pilegrimsmål besøkes ofte. De blir en del av den hverdagslige religiøsiteten snarere enn en årlig foreteelse eller noe man gjør kun en gang i livet.
Referanse:
Flaskerud, I. og Natvig, R.J.: Muslim Pilgrimage in Europe. Routledge. (2018)
