Bladene i etiopisk basilikum brukes ved at saften presses ned i en kopp kaffe, eller de pressede bladene kan brukes i nesen. (Foto: Selamawit Seid Nega)
Bladene i etiopisk basilikum brukes ved at saften presses ned i en kopp kaffe, eller de pressede bladene kan brukes i nesen. (Foto: Selamawit Seid Nega)

Uforsvarlig bruk av urtemedisiner kan være farlig for gravide i Etiopia

Kvinnene forteller heller ikke legene sine om hvilke urter de bruker, ifølge ny undersøkelse.

Publisert

Før forskerne startet undersøkelsene sine i Etiopia antok de at gravide kvinner i byene brukte mindre urtemedisiner enn sine mer landlige søstre.

Men det viste seg å være feil.

– Resultatene viser at bruken av urtemedisiner er like utbredt blant gravide i hovedstaden Addis Abeba som i den mer semi-urbane Bati-regionen. Jeg trodde også at bruken av urtemedisiner var mindre utbredt blant kvinner med mer utdanning. Det var heller ikke riktig, forklarer forsker Selamawit Seid Nega ved Universitetet i Oslo.

– De eneste faktorene som varierer i takt med bruken av urtemedisiner, er alder og sivilstand. Ugifte kvinner bruker tre ganger mer medisinplanter enn sine gifte medsøstre. Og de eldre kvinnene bruker mer medisinplanter enn de yngre.

Intervjuet 600 gravide

Selamawit Nega har intervjuet 600 gravide kvinner på fire helsesentre i Etiopia, tre i hovedstaden Addis Abeba og ett i den semi-urbane byen Bati lenger nord.

Resultatene viser at 60 prosent av kvinnene i Etiopia bruker urtemedisiner mens de er gravide, og prosentandelen er altså den samme i Addis Abeba og Bati.

Det viste seg også at nærmere 40 prosent av kvinnene i Bati bruker legemidler og medisinplanter samtidig, mens dette bare gjelder 25 prosent i Addis Abeba.

– Men den store overraskelsen er at et stort flertall av dem som bruker urtemedisiner – 94 prosent – ikke forteller legene de går til, om bruken. Jeg mener at det gir grunn til bekymring, sier Nega.

Hun er bekymret blant annet fordi urtete og andre tradisjonelle urtemedisiner, fremstilt fra tradisjonelle medisinplanter, kan inneholde stoffer som forstyrrer virkningen av farmasøytiske legemidler. Kanskje urtepreparatene til og med kan skade fosteret eller den gravide kvinnen.

– Ingen vet sikkert, fordi det har vært svært lite forskning på dette emnet, sier Nega.

Fødselstall i Etiopia og Norge

  • Fødselsraten i Etiopia ligger på 37 barn pr. 1000 innbyggere (2017).
  • Barnedødeligheten er høy: 1 dødsfall pr. 9 levendefødte barn.
  • Norge hadde i 2017 12,2 fødsler pr. 1000 innbyggere.
  • Barnedødeligheten i Norge er ca. 2,5 pr. 1000 fødsler.

Kilde: Index mundi for Norge og Etiopia

Urtemedisin kobler til religion

Nega har også dokumentert at de ulike folkegruppene i Etiopia til dels har ulike tradisjoner på dette området.

Det viste seg nemlig at bruken av legesvartkarve, som kalles tikur azmud på amharisk, er mye mer utbredt blant muslimer enn i den kristne delen av befolkningen. Svartkarve er en plante i soleiefamilien. De svarte frøene brukes til å lage krydderet svartkummen, som i Norge brukes først og fremst som smakstilsetning.

– Kvinnene med muslimsk tro brukte faktisk 19 ganger så mye ikur azmud som kvinner med andre trosbakgrunner, og begrunnelsen kommer fra profeten Muhammed, forteller Nega.

Hadith-forfatteren Abu Huraira har nemlig fortalt at han hørte Allahs apostel uttale at «Det er helbredelse i de svarte frøene for alle sykdommer, unntatt døden».

Selamawit Seid Nega har intervjuet 600 gravide kvinner i Etiopia, og hun oppdaget blant annet at mange bruker urtemedisiner uten å si noe til legen. (Foto: UiO)
Selamawit Seid Nega har intervjuet 600 gravide kvinner i Etiopia, og hun oppdaget blant annet at mange bruker urtemedisiner uten å si noe til legen. (Foto: UiO)

Kan føre til endringer i livmoren

De mest brukte urtemedisin-produktene blant gravide kvinner i Etiopia er fremstilt fra etiopisk basilikum og ingefær. Urtemedisiner blir ofte oppfattet som ufarlige fordi de er «naturlige». Men det er ikke alltid tilfelle, advarer Nega.

– Det har blant annet vært gjort forsøk der gravide mus fikk drikke et uttrekk i vann av aleppovinrute under den såkalte organogenese-perioden, altså mens grunnlaget for fosterets organer dannes. Dette førte til endringer i både livmoren og fostervevet, og etter fødselen hadde ungene svekkede reflekser og økt vekt, forklarer Nega.

Bruken av aleppovinrute førte også til tap av muskelstyrke og nedsatt nevromuskulær funksjon i dyrestudier.

– Med urtemedisiner er det større usikkerhet rundt mengde innholdsstoff, effekter og bivirkninger, fordi de ikke er underlagt samme krav til produksjon og dokumentasjon som farmasøytiske legemidler, sier Nega.

Ta noe så utbredt som hvitløk: Der har forskere funnet mulige samvirkninger med medisiner som paracetamol. Det betyr at dersom du bruker hvitløk og paracetamol samtidig, kan det få ukjente og potensielt farlige konsekvenser.

Selamawit Seid Nega har intervjuet 600 gravide kvinner i Etiopia. (Foto: Bjarne Røsjø, UiO).
Selamawit Seid Nega har intervjuet 600 gravide kvinner i Etiopia. (Foto: Bjarne Røsjø, UiO).

– Ingen vet om det er trygt for gravide å bruke disse urtemedisinene, understreker Nega.

Gode råd til gravide

Selamawit Nega satte i gang undersøkelsen fordi det finnes lite kunnskap om de potensielle bivirkningene ved samtidig bruk av farmasøytiske legemidler og urtemedisiner.

Men hun er usikker på hva slags respons kvinnene i Etiopia vil få hvis de begynner å fortelle legene om bruken av urtemedisiner.

– Leger og helsepersonell i Etiopia har ikke lært nok om de mulige samvirkningene mellom urtemedisiner og andre medisiner. Men det er uansett alltid en god idé å fortelle legen din om hva du bruker. Det vil redusere noe av denne usikkerheten, sier Nega.

Etiopia var lenge et av de fattigste landene i Afrika, men har gått gjennom en periode med rask økonomisk vekst i senere år. Regjeringen har delvis brukt veksten til å investere i etableringen av helsesentre, og resultatet er at gravide kvinner over hele landet har fri tilgang til leger og helsekontroller.

Hvorfor er det da slik at de fortsatt bruker mye urtemedisiner, og hvorfor forteller de det ikke til legene? Kanskje de ikke stoler på legene?

– Nei, intervjuene tyder på at de fleste kvinnene stoler på legene de går til. Men de vet ikke at de bør informere legen om bruken av urtemedisiner. De tenker isteden at legebesøkene og urtemedisinene er to forskjellige ting. De vet heller ikke at hjemmelagde urtemedisiner kan ha bivirkninger, svarer Nega.

Markedet i Bati er et av de største og mest berømte i Etiopia. En av attraksjonene er det store tilbudet av urtemedisiner og andre medisinplanteprodukter. (Foto: Selamawit Seid Nega)
Markedet i Bati er et av de største og mest berømte i Etiopia. En av attraksjonene er det store tilbudet av urtemedisiner og andre medisinplanteprodukter. (Foto: Selamawit Seid Nega)

En rik tradisjon

Den omfattende bruken av mer eller mindre hjemmelagde urtemedisiner har lange og sterke tradisjoner i Etiopia. Negas undersøkelse tyder på at tradisjonene fortsatt holdes høyt i hevd, selv om den langvarige trenden går i retning av legebesøk og farmasøytiske medisiner.

– Den utbredte bruken skyldes i stor grad at familiemedlemmer og naboer oppfordrer gravide kvinner til å bruke disse produktene. Det er vanlig å lage urtemedisiner med råvarer fra egen hage, og det er rett og slett vanskelig å si nei. Til og med i hovedstaden Addis Abeba er det vanlig å dyrke legeplanter, men du får også kjøpt mye på markedene, forteller Nega.

Et av Etiopias største og mest kjente markeder ligger nettopp i Bati, der Nega gjennomførte deler av undersøkelsen.

Bati ligger i krysningspunktet mellom det etiopiske høylandet og den enorme Riftdalen og fungerer som møteplass for ulike etniske grupper som amharer, oromoer og afarer. En av attraksjonene på markedet i Bati er det store tilbudet av urtemedisiner og andre medisinplanteprodukter.

Livslang interesse

Selamawit Seid Nega har vært interessert i tradisjonelle urtemedisiner siden hun var barn. Faren hennes, som er fra Bati-området, fortalte ofte spennende historier om sin egen bruk av tradisjonelle medisinplanter. Som den gangen legen mente at han hadde fått hepatitt B, som faren kurerte med en tradisjonell urtemedisin.

– Behandlingen gikk ut på å drikke et alkohol-uttrekk av spesielle urteingredienser. Dette skulle drikkes på tom mage, og deretter skulle han kaste opp i en liten gryte. Helbrederen rørte deretter rundt i oppkastet med en pinne, som skulle samle opp et klebrig slim. Denne prosessen med drikking, oppkast og røring skulle gjentas inntil det ikke var mer slim igjen i oppkastet, og hele kuren skulle ta tre-fire dager, husker Nega.

Det kan godt tenkes at farens urtemedisin inneholder et virkestoff legevitenskapen ennå ikke har oppdaget, påpeker Nega. Det samme kan være tilfelle med flere andre tradisjonelle etiopiske urtemedisiner.

– Poenget er at det fortelles mange slike historier om sykdommer og helbredelser i mitt hjemland, og historiene blir tatt på største alvor. Derfor mener jeg at dette er et viktig område for mer forskning.

Opptatt av global folkehelse

Professor Hedvig Nordeng mener at det bør gjennomføres flere slike studier i blant annet afrikanske land for å få mer kunnskap om hvordan gravide kvinner blir behandlet.

– Vi har gjennomført flere kartlegginger av hvordan gravide kvinner i Norge og Europa for øvrig bruker både urtemedisiner og vanlige legemidler under svangerskapet. Hvis vi legger et globalt folkehelseperspektiv til grunn, er det minst like viktig å studere slike forhold i andre deler av verden, sier professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt på UiO.

Hun påpeker at Afrika, med sitt enorme biologiske mangfold, trolig har mange naturmedisiner som spiller en viktig rolle i forbindelse med svangerskap, fødsel og amming. Men mangelen på oversikt over hva som brukes, gjør det ekstra utfordrende å vurdere hvor sikre disse naturmedisinene er.

– I dette prosjektet synes jeg det var spesielt interessant å få et innblikk i betydningen av overtro, religion og kulturtradisjoner for bruk av urtemedisiner i Etiopia. Vi har tidligere gjennomført et lignende prosjekt i Mali, der intervjuet vi lokale medisinmenn om hvordan de behandlet gravide. I områder hvor det mangler helsepersonell, er det særskilt viktig at helsepersonell og de tradisjonelle utøverne av folkemedisin samarbeider om å fremme mødre- og spedbarnshelse, sier Nordeng.

Referanse:

Selamawit Seid Nega m.fl: Medicinal Plants and Concomitant Use with Pharmaceutical Drugs Among Pregnant Women. The Journal of Alternative and Complementary Medicine. 2018. doi: 10.1089/acm.2018.0062.