Hvilke lyder hører du i et kontorlandskap? Tastelyder fra kollegaer som skriver på tastaturet, kopimaskinen som settes i gang, skritt i gangen, et pling fra noen som får tilsendt en mail.
Merve Akca er forsker ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse og forsker på menneskers oppmerksomhet og oppfattelse av lyd.
– Vi er ganske gode på å høre og skille de forskjellige lydkildene fra hverandre. Kanskje kan du høre på trinnene hvilke sko en person har på seg, eller til og med gjette hvem som har de på seg, sier Akca.
Merve Akca forsker på menneskers oppmerksomhet og oppfattelse av lyd. .(Foto: Julie Lucie Liljeroth / UiO)
Grensen for hva vi får med oss
I kontorfellesskapet ignorerer vi kanskje noen av lydene og fokuserer på det som er viktig for oss.
– Vi liker å tro at vi kan det. Så vet vi at det er en grense for hvor mye informasjon vi kan gi oppmerksomhet, forteller hun.
Denne grensen kalles oppmerksomhetsblinket i kognitiv psykologi og har vært mest brukt for å se hva vi får med oss visuelt. Akca beskriver blinket som en begrensning for oppmerksomheten vår der bilder går uoppdaget og lyder ikke blir hørt.
– Man kan si at oppmerksomheten lukker øynene, metaforisk forklart. Når vi gir oppmerksomhet til informasjon som kommer etter hverandre, er det et kort vindu der oppmerksomhetssystemet vårt ser ut til å feile midlertidig, forklarer hun.
– Vinduet der vi går glipp av informasjon, antas å være mellom to hundre til fem hundre millisekunder. Så i en strøm av lyder vil du gå glipp av lydene som kommer etter hverandre innenfor dette vinduet.
Stemmen vår er for viktig til å gå glipp av
Akca ville finne ut om grensen i oppmerksomheten vår er uunngåelig, ikke bare når vi ser bilder, men også når vi hører lyd.
– Stemmen er en lyd som er interessant å teste i denne sammenhengen fordi den er spesiell for oss mennesker. For eksempel så vet vi at det formidles mye informasjon til oss via den, sier Akca.
I sin forskning har hun undersøkt om menneskestemmer, blant andre lyder, blir mindre påvirket av grensen i oppmerksomheten vår.
– Stemmen gir oss mange tips om hvem en person er, om kjønn og følelser blant annet. Vi skaper relasjoner og vi kommuniserer gjennom den. Fra tidligere forskning vet vi også at stemmegjenkjenning starter før fødsel. Så den kan være en lyd som er for kritisk for oss å unngå, forklarer hun.
Musikalske personer oppdager lett sitt eget instrument
For å undersøke om individuelle faktorer som musikalitet, kunne spille inn på oppmerksomhetsgrensen, ble deltagerne i undersøkelsen delt inn i to grupper cellister: eksperter og nybegynnere.
Mållydene i eksperimentet som deltagere skulle identifisere, var vokaler fra en menneskestemme og toner fra cello. De ble spilt sammen med en ren pipetone, orgellyd og distraherende bakgrunnslyder fra et moderne miljø og hvit støy.
– Cello ble valgt på bakgrunn av likhetstrekkene tonen har med menneskestemmen.
Annonse
Deltagerne fikk høre en serie med korte lyder som kom veldig raskt.
– Blant tjue lyder skulle de gi oppmerksomhet til de to mållydene og rapportere når de hørte lyden av stemme, forteller Akca.
De fant da ut at graden av musikalitet spilte inn på evnen til å oppfatte instrumentale toner.
– Cellistene som ble regnet som eksperter, var gode på å oppdage alle lyder inkludert sitt eget instrument, orgel og menneskestemme, sier hun.
For gruppen med nybegynnere ble imidlertid lyden av cello borte i oppmerksomhetsblinket når lydene kom tett etter hverandre. Når det var lenger tid mellom lydene, fanget de dem opp.
– Dette viser at cellistene i gruppen med eksperter har en oppmerksomhetsfordel i å oppdage sitt eget instrument.
Stemmen minst påvirket av oppmerksomhetsgrensen
– Når det gjaldt menneskestemmen, klarte deltagerne uavhengig av musikalsk kompetanse, å fange opp lyden selv når lydene fulgte hverandre tett, sier Akca.
– Det var lett for deltagerne å gjenkjenne menneskestemmen og den rene pipelyden. Forklaringen kan være at den rene tonen er akustisk enkel å høre, mens menneskestemmen har sin evolusjonsmessige betydning, mener hun.
I studien ble det også tydelig at lydens varighet påvirket hvor godt deltagerne oppfattet den.
Deltagerne hørte lyder med en varighet på 90 millisekunder og på 30 millisekunder. Ved å teste ut forskjellige varigheter kunne de sammenligne resultatene med hverandre.
I studien med musikalske personer hadde ikke varigheten noen betydning for hvor godt de hørte lydene.
Annonse
– I studien der deltagerne var ekspertmusikere, gjenkjente de også tonene med kortest varighet. Det var fascinerende å se at man kan gjenkjenne og oppdage lyder med så kort varighet.
