Lene Haugsdal fikk fødselsdepresjon kort tid etter barna var født (Foto: David Jensen)
Lene Haugsdal fikk fødselsdepresjon kort tid etter barna var født (Foto: David Jensen)

For Lene ble mammalivet et mareritt. Hva gjør du hvis du får fødselsdepresjon?

– Det er bedre å søke hjelp for tidlig enn å vente til ting har blitt enda verre. Husk at du ikke er alene, sier professor.

Published

For seks år siden ble Lene Haugsdal (40) gravid med tvillinger etter tre prøverørsforsøk. Hun følte seg overlykkelig og gledet seg til å bli mor.

Vi kan se det for oss: Tvillinger i matchende klær. Babytepper med broderte navn. Rolige trilleturer med en kaffekopp i hånda. Et instagrambilde med en barnevogn foran trær med fine høstfarger. Men hva gjør man når det ikke er koselig i det hele tatt? Når alle fargene og gleden er borte? Hva gjør man når man angrer?

Det som skulle være den lykkeligste tiden ble for Lene et mareritt.

– Jeg romantiserte det å bli mor. Alt i mediene med babyer og «se så lykkelige vi er» påvirket meg, og så bygget jeg opp forventningene selv. Men når du kommer hjem fra klinikken og tenker: shit. Da trenger du noen som sier det er greit å tenke slik. At det både er normalt å føle seg overveldet, og å tenke at du angrer på at du fikk barn, forteller hun.

Fødselsdepresjonen kom raskt etter at tvillingene ble født.

Følte ingenting

– Det er helt naturlig å få barn, det skal du håndtere. Og så snakker folk rundt deg om babylykke og at denne tiden må du nyte for den får du aldri tilbake. Jeg må si jeg er glad for at den tiden ikke kommer igjen, sier Lene og smiler.

Lene følte ingenting, og utviklet på kort tid depresjon, sosial angst, manglende appetitt, ekstrem indre uro og tankekjør, søvnproblemer og beslutningsvegring.

– Det var ingen som mistenkte noe. Jeg var 20 kilo lettere enn jeg er nå og sov dårlig, men ingen så at noe var galt. Du kan ikke se det på folk.

Inni seg ville hun rømme. Kaste seg i bilen og kjøre fra alt sammen og komme tilbake når det var bra igjen. Men du kan ikke rømme fra depresjonen. Den sitter i passasjersetet ved siden av uansett hvor langt du kjører.

Etter fem måneder innså hun at hun ikke lenger greide å holde det skjult, og måtte fortelle det til familien sin.

– Jeg tror ikke noen hadde forventet at jeg skulle få fødselsdepresjon. Spesielt ikke jeg selv, vi skulle jo være lykkelige.

Biologisk sårbarhet kan påvirke

Professor og psykologspesialist ved UiT, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, sier endringer i livet kan være en trigger til depresjon.

– Det kan være å gifte seg, flytte til nytt sted, miste jobben eller å få barn, sier hun.

Wang forklarer at det handler om en vektskål i livet. Har du de ressursene som skal til for å håndtere større endringer som kommer i livet?

Professor og psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang. (Foto: David Jensen)
Professor og psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang. (Foto: David Jensen)

– Fra et evolusjonsperspektiv er vi som dyr laget for å være i mindre grupper med sosial støtte, hvor vi opplever å ha oversikt og kontroll. Har du nære mennesker rundt deg som kan ta vare på deg og som du kan støtte deg på? Føler du deg verdifull i gruppen du er i, at du kan bidra med noe, og ikke føle at du alltid må konkurrere?

Wang viser til at noen mennesker har en biologisk sårbarhet som fører til at de lettere reagerer med depresjon i utfordrende livssituasjoner, samtidig er det også et viktig forhold mellom personens mestringsressurser og stresset som kommer av hendelser og endringer i livet.

– Sårbarhet for å reagere med depresjon kan altså være biologisk, men dine erfaringer fra tidligere i livet er også viktig for hvordan du håndterer vanskelige situasjoner, hendelser og overganger. Om du for eksempel har blitt mobbet som barn, vil avvisninger senere kunne trigge en depresjon. Å miste jobben eller å ikke oppleve sosial tilhørighet på studiet, kan være slike triggere. Det er alltid et forhold mellom det du har i bagasjen og det du opplever senere i livet.

En kronisk stressituasjon

Depresjon kan også ses på som en persons måte å tilpasse seg på i en vanskelig situasjon. Som en mulighet for å trekke seg tilbake og tenke seg om eller revurdere situasjonen.

Depresjon kan forstås som kroppens måte å si ifra om at nå trenger du en pause.

– Mennesker, i likhet med andre organismer, regulerer seg hele tiden i henhold til miljøet. Vi har en motivasjon for å oppnå noe som er viktig for å overleve og reprodusere oss selv, som for eksempel mat, sex og sosial aksept. Og vi trekker oss tilbake når vi opplever fare eller ikke er i stand til å oppnå det vi bestreber oss på. Når vi ikke lenger er tjent med å gå framover, da stopper vi opp og tenker «Hva gjør vi nå?», sier Wang.

Hun mener vi kan se symptomer på depresjon som en sosial reguleringsmekanisme. Men det betyr ikke at det å bli klinisk deprimert, er en sunn tilstand.

– Har man blitt klinisk deprimert, det vil si ha mange, intense og vedvarende symptomer, så er hele personen i en kronisk stressituasjon. Dette har vist seg å ha en negativ effekt på både hjernen, psyken og kroppen for øvrig, sier Wang.

Skaper egne minner om depresjon

Forskning viser at mennesker som har opplevd tilbakevendende depresjoner kan få redusert konsentrasjonsevne og hukommelse.

Depresjon har også vist seg å gi nedsatt immunforsvar grunnet den kroniske stresstilstanden. I tillegg er det slått fast at den største risikofaktoren for å bli deprimert, er at du har vært deprimert tidligere.

– Alt vi gjør i livet baserer seg på læring og hukommelse. En teori, som har solid forskningsstøtte, er at når du har vært deprimert så får du mange minner knyttet til det å være deprimert. Dermed foreligger det mange stimuli i miljøet rundt deg som minner deg om å være deprimert, og da er det lettere å bli det igjen, sier Wang.

– Alle takler jo livet?

Lene Haugsdal husker da hun begynte å bli frisk, og når hun etter gode dager og perioder fikk nedturer. Hvor fælt det var å falle ned i mørket igjen med smaken av det gode liv fortsatt liggende på tunga.

– Det er så forferdelig å være der nede. Du greier ingenting, yter ingenting. Det er ikke plass til noen andre i hodet ditt, det er så altoppslukende og slitsomt at jeg skjønner godt at noen ikke klarer mer, sier hun.

– Jeg skammet meg veldig og følte meg totalt mislykka. At jeg ikke fikk til å være mor var et stort nederlag. Det var så skamfullt at jeg skulle bli fødselsdeprimert og ikke takle livet. Alle takler jo livet?

Kroppslig reaksjon

Haugsdal understreker at det er viktig å huske på at depresjon ikke er noe man velger eller ønsker å få, den kommer uavhengig av dine egne planer. Det er rett og slett en reaksjon fra kroppen, en bønn om å ta det rolig.

– Det føltes så ille, det er en sorg med så stort fokus på seg selv. Du føler du går glipp av den tiden med ungene du hadde sett for deg at skulle bli så koselig og fin. Og så var jeg veldig redd for ikke å bli frisk igjen.

Lene forteller om en hverdag preget av å våkne midt på natten, stygge tanker og følelser, redsel for å bruke nettbank, få besøk og lage mat. En stemme som alltid ville bryte henne ned. Fortelle henne at hun ikke var god nok. Samtidig fikk hun et problematisk forhold til ukeblader og aviser, og alle de vellykkede fjesene inni dem.

Hun måtte slutte å være på nett.

Krigen mot deg selv

– Jeg så at det var irrasjonelt, og noe av det er komisk i dag, men jeg så bare lykkelige og vellykka folk over alt. Jeg var så redd for å gjøre noe feil, og å ikke være god nok. Jeg satt i stolen og så på en død blomst, men hadde så beslutningsvegring, tankekjør og indre uro at jeg ikke greide å kaste den. Det tror jeg også er vanskelig å sette seg inn i. Før jeg selv ble syk og hørte om folk som bare satt i en stol og ikke greide å gjøre noe, pleide jeg å tenke «Men herregud, ta deg sammen». Og så sitter du der selv og greier ikke kaste en død plante, forteller hun.

Lene snakket nedsettende til seg selv, og kunne ikke glede seg over noe i hverdagen. Et morsdagskort med teksten «Verdens beste mamma» lyste som en løgn, og ethvert forsøk på å feire fremgang ble fort brutt ned som noe ubetydelig.

Den verste du kan krige mot er deg selv. Ingen vet bedre enn deg hva dine mest sårbare punkter er. For meg var depresjonen en indre krig som tok all energi, glede, tanker og følelser. Den tok hele meg.

Lene Haugsdal

Dette er klinisk depresjon

Da Lene til slutt skjønte at hun måtte be om hjelp fikk hun diagnosen moderat til alvorlig depresjon, dette var før hun var på sitt sykeste.

– Mange forklarer depresjon som en ond sirkel eller som i en negativ spiral. Når du kjenner symptomer på depresjon trekker du deg gjerne tilbake og tenker at de andre ikke liker deg, er bedre enn deg, at du ikke mestrer jobben eller studiet, forklarer Weng.

Wang lister opp kriteriene for en klinisk depresjon:

  • Senket stemningsleie det meste av dagen, nesten hver dag.
  • Markert nedsatt interesse og glede ved nesten all aktivitet.
  • Betydelig vektendring, opp eller ned
  • Søvnløshet.
  • Man orker ikke gjøre ting, eller blir oppjaget, irritert og rastløs.
  • Trettbarhet eller mangel på energi.
  • Selvbebreidelse.
  • Urimelig eller ubegrunnet skyldfølelse.
  • Nedsatt evne til å tenke eller konsentrere seg.
  • Ubesluttsomhet.
  • Tilbakevendende tanker om døden.
  • Selvmordstanker.

Ofte begynner du også å sove dårlig. Søvnmangel er i seg selv både tegn på, og en årsak til depresjon, ifølge psykologen.

– Ved å trekke deg tilbake får du ikke avkreftet de negative tankene. Du blir sittende hjemme og gruble over hvordan du kan løse problemene dine. Denne grublingen blir som en mørk brønn der du forsøker å løse problemet alene, mens du i realiteten bare graver deg dypere og dypere ned i brønnen, sier Weng.

Et viktig skille går mellom det å ha symptomer på depresjon og det å være klinisk deprimert. Alle mennesker opplever symptomer på depresjon, men når symptomene er blitt for mange, er for intense og varer for lenge, er man i en klinisk depresjon med ulik alvorlighetsgrad.

Nødvendig med behandling

Erfaring viser at en klinisk depresjon er behandlingstrengende.

– Antall, intensitet og varighet av symptomer er altså avgjørende for om du bør søke hjelp. Har du kunnskap om symptomer på depresjon, og merker at du selv begynner å bli plaget med det, kan du forsøke å hjelpe deg selv før du eventuelt søker profesjonell hjelp, sier Weng.

Viktige selvhjelpsmetoder handler om å unngå å gå inn i negative spiraler. Det vil si du trekker deg sosialt tilbake, burer deg inne og begynner å gruble, slutter å være fysisk aktiv eller blir hjemme fra studier og jobb.

Forsøk heller å holde deg i gang selv om du føler at alt er tungt og vanskelig. Snakk gjerne med venner eller familie om hvordan du har det, og gjør ting du liker og mestrer, foreslår psykologen.

– Hvis det blir slik at du bare tenker negativt, hvis du føler at hodet er fullt av tåke, søvnen er forstyrret, du spiser ikke eller bare gomler mat og slutter å gå ut, bør du søke hjelp. Det er bedre å søke hjelp for tidlig enn å vente til ting har blitt enda verre. Husk at du ikke er alene, der er ikke din feil, det er mulig å få hjelp, og det går over, sier Weng.