Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Personer som rammes av schizofreni, vil ofte ha vanskeligheter med sosialt samspill. Lidelsen får ekstra store følger siden den ofte rammer i begynnelsen av 20-årene.(Illustrasjon: Megan te Boekhorst / Unsplash)
Schizofreni er en relativt sjelden, men alvorlig lidelse
Hva innebærer det å få diagnosen schizofreni og hvordan går det med de som er rammet?
Schizofreni er den vanligste
psykoselidelsen vi har og rammer i underkant av én prosent av befolkningen. Det vil si
at cirka 10.000 nordmenn enten har hatt eller har, diagnosen.
Omtrent 600
nordmenn vil få denne diagnosen i løpet ett år. Det får gjerne store
konsekvenser for personen og familiene som blir berørt.
Symptomene varierer
Personer som rammes av schizofreni, vil
ofte ha vanskeligheter med sosialt samspill. Lidelsen gir ekstra store følger siden den ofte rammer i begynnelsen av 20-årene. Dette er
en kritisk fase i livet der vi løsriver oss fra foreldre, starter med
studier/jobb og får oss kjæreste.
– Schizofreni er en veldig heterogen
lidelse, forteller professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg.
Med det mener han at de som rammes, kan ha veldig ulike symptomer.
– Noen kan være mest plaget av det å høre
stemmer som ingen andre hører. Andre kan være mest plaget av at de føler seg
forfulgt. For andre igjen kan det dominerende symptombildet være vanskeligheter
med å komme i gang med dagligdagse gjøremål på grunn av apati, fortsetter han.
I tillegg til at symptomene varierer
fra person til person, er også forløpet over tid veldig ulikt.
Noen
vil slite over lang tid, mens andre kan ha en eller to episoder for deretter å
fungere som de gjorde før de ble rammet.
Podcast: Om schizofreni
I denne episoden av Psykopoden fra Universitetet i Oslo kan du høre overlege Erlend Strand Gardsjord og psykiatriprofessorene Unn H. Haukvik og Jan Ivar Røssberg snakke om diagnosen schizofreni.
Røssberg forteller at symptomene deles inn i det de kaller positive symptomer og negative symptomer.
– Det kan kanskje virke rart å kalle symptomer for positive, men det vi legger i begrepet, er at de representerer et tillegg av noe som ikke skulle vært der. Dette gjelder for eksempel hallusinasjoner og vrangforestillinger. Med negative symptomer mener vi et bortfall av funksjoner som skulle vært der. Det gjelder for eksempel apati og følelsesmatthet, sier han.
Medfødt sårbarhet
Årsakene til schizofreni er sammensatte og
komplekse. For best å forstå lidelsen er den såkalte biopsykososiale modellen mest utbredt i dag.
Den sier at personen som blir
rammet, har en medfødt sårbarhet. Sammen med psykologiske og
sosiale faktorer bidrar det til at noen utviklinger lidelsen.
De faste deltagerne i psykopoden er overlege Erlend Strand Gardsjord og psykiatriprofessorene Unn H. Haukvik og Jan Ivar Røssberg.(Foto: UiO)
Schizofreni er en alvorlig lidelse, også
hvis vi sammenligner med andre sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. De
som blir rammet, har en økt risiko for å begå selvmord, og de lever i gjennomsnitt 13–18
år kortere enn normalbefolkningen.
Det finnes imidlertid mange gode behandlingsmetoder som kan gi et bra forløp.
Hør mer om schizofreni i denne episoden av Psykopoden:
