(Illustrasjonsfoto: Herrndorff / Shutterstock / NTB scanpix)
(Illustrasjonsfoto: Herrndorff / Shutterstock / NTB scanpix)

Lærere bruker ikke resultatene fra nasjonale prøver

Hver høst bruker skolen store ressurser for å gjennomføre de nasjonale prøvene, men resultatene får liten betydning for lærernes arbeid i klasserommet resten av året, sier forsker.

Published

Det brukes store ressurser hvert år på å gjennomføre nasjonale prøver, men vi vet veldig lite om hvordan skoler egentlig bruker resultater på nasjonale prøver for å forbedre elevenes læring.

Det var temaet i doktoravhandlingen til Ann Elisabeth Gunnulfsen, som nylig disputerte ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Gjennomføringen av nasjonale prøver for elever i 8. og 9. trinn er i september, mens for 5. trinn er det i oktober og november.

Sammenlikner resultater

Gunnulfsen har undersøkt hvordan nasjonale prøver blir brukt på ungdomstrinnet.

Hun har gjort intervjuer med skoleledere i fire ungdomsskoler, 60 timer observasjoner og videoopptak i ledermøter og teammøter i to ungdomsskoler og spørreundersøkelse med 176 lærere fra samme kommune.

Funnene viser at den politiske intensjonen om å bruke resultatene fra de nasjonale prøvene for å styrke elevenes læring, ikke er i tråd med skolenes praksis.

Når lærerne og skolelederne snakker om bruk av resultatene på nasjonale prøver, handler det om å sammenlikne resultatene på kommunalt og nasjonalt nivå.

- Den pedagogiske nytteverdien er fraværende

– Da blir ikke resultatene på de nasjonale prøvene brukt til at elever får en bedre opplæring som er godt tilpasset. Vi ser at lærerne ikke vet hvordan de skal bruke resultatene til fordel for hver enkelt elev. Den pedagogiske nytteverdien av de nasjonale prøvene er fraværende, sier Gunnulfsen.

Studien hennes viser at læreres og skolelederes egen pliktfølelse er viktigst for hvordan skolen jobber og ikke resultatene på de nasjonale prøvene.

I mange tilfeller kolliderer myndighetenes krav med skoleledernes og lærernes forståelse av hva som gjør skolen god.

– Arbeidet for skolens kvalitet blir ikke knyttet opp mot nasjonale prøver, men i læreres kunnskap om hver enkelt elev.

Den enkelte elevs læring er ikke i fokus

Arbeidet med resultater på nasjonale prøver fremstår som en slags «symbolsk reaksjon» på myndighetenes forventning om at prøvene skal bidra til å øke kvaliteten i skolen, sier forskeren.

Ingen av skolene uttrykte negative holdninger til de nasjonale prøvene, og de brydde seg heller ikke om medias publisering av resultatene. Resultatene ble diskutert på skolenivå eller gruppenivå, men den enkelte elevs læring var ikke i fokus.

Derimot brukte de mye tid på å diskutere hva som bidrar til god læring og undervisningspraksis generelt.

– Nasjonale prøver kan se ut til å ha blitt en parallell praksis, en begivenhet som skjer på høsten, men som ikke har direkte betydning for lærernes arbeid i klasserommet resten av året, sier Gunnulfsen.

De nasjonale prøvene bekrefter det lærerne allerede vet om elevenes faglige nivå. Resultatene blir i tillegg brukt til å avgjøre hvilke elever som har behov for intensive lese- og regnekurs; altså et fokus på elevene på lavest nivå.

Rektor har stor betydning

To tredeler av lærerne svarte at de savnet kunnskap om hvordan de kan bruke prøveresultatene for å utvikle elevenes forståelse i lesing og regning.

Studien viste også at jo mer kunnskap lærerne hadde om hvordan resultatene kunne brukes, jo mer brukte de dem, og jo mer positive var de til verdien av dem.

– Det var også en klar positiv sammenheng mellom lærernes opplevelse av rektors rolle som pådriver og tilrettelegger i dette arbeidet og lærernes egen bruk av og holdninger til nasjonale prøver, sier Gunnulfsen.

– Nasjonale satsinger er problematiske

Gunnulfsen setter spørsmålstegn ved om intensjonen ved nasjonale prøver blir oppfylt. Hun peker på behovet for mer forskning på hvilken betydning nasjonale prøver og sentrale reformer kan ha for den enkelte elevs læring og utvikling.

– Nasjonale satsinger kan være problematiske å få gjennomført med likt eller likeverdig resultat i alle kommuner og alle skoler. Vi vet at skoler har ulike kontekster og historikk, noe som har betydning for hvordan de løser oppdraget med å oppfylle skolens formål: best mulig læring for den enkelte elev.

Referanse:

Gunnulfsen, A.E.: Micro Policy Making in Schools. Use of National Test Results in a Norwegian Context. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo. (2018)