De nasjonale prøvene, som skal være et felles utgangspunkt for lærerne i å drive god leseopplæring, har vært hyppig debattert siden de ble innført i sin nåværende form i 2007. I prøvene skal elever lese tekster og besvare oppgaver som måler lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag.

Men fremdeles ønsker mange lærere mer kunnskap om hvordan resultatene fra prøvene kan brukes.

– Vi utvikler hvert år veiledningsmateriell til prøvene og arrangerer kurs for lærere. Nå er noe av dette materialet samlet i nettressursen Språkløyper. Der viser vi lærere hvordan de kan forstå og arbeide videre med resultatene fra prøvene, forteller Morten Skar, seniorrådgiver ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.

Han understreker at nasjonale prøver i lesing gjennomføres i begynnelsen av skoleåret slik at lærerne skal kunne bruke resultatene til å vite hva elevene bør jobbe videre med.

– Nasjonale prøver er ikke en sluttvurdering som en eksamen. Dersom prøvene brukes på riktig måte, kan de bidra til å styrke leseopplæringen.

Det forteller Jostein Andresen Ryen, prosjektleder for prøvene og seniorrådgiver ved samme institutt. Sammen med Skar og stipendiat Cecilie Weyergang jobber han både med å utforme nasjonale prøver i lesing på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, i tillegg til å forske på resultatene fra prøvene.

Skal gi elevene relevante leseutfordringer

Tekstene og oppgavene i de nasjonale prøvene skal gjenspeile det tekstmangfoldet elevene møter i de ulike fagene og i samfunnet for øvrig.

– De siste årene har vi for eksempel arbeidet mye med å utvikle oppgaver som måler elevenes evne til å lese kritisk, forteller Weyergang.

I de nye læreplanene er kritisk tenkning og lesing framhevet, både i overordnet del og i læreplanene for de enkelte fagene.

– Vi utvikler for eksempel oppgaver som stiller krav til at elevene skal vurdere troverdigheten i ulike tekster som gir motstridende informasjon om det samme temaet, forteller han.

Et eksempel fra prøven som ble gjennomført på 8.trinn høsten 2019 ble i løpet av våren skremmende aktuelt: Elevene skulle lese to tekster som begge handlet om hvordan vi kan unngå spredning av influensasmitte.

I oppgavene skulle elevene blant annet finne ut hva avsenderne av tekstene var enige og uenige om og vurdere om det var grunn til å stole på dem.

Resultatene viser at dette var svært utfordrende for mange av elevene.

– Da koronaviruset stengte landet i mars var det utrolig mange eksperter som uttalte seg om den absurde situasjonen vi stod i. Hvordan kunne vi hindre smitte? Rådene var ulike, og hvem kunne vi stole på?

– Dette er jo leseutfordringer vi alle har stått overfor dette året, sier Weyergang.

Gir tips og råd om videre arbeid

Tekstene om influensa er en av flere ressurser som lærere kan arbeide med og diskutere videre i Språkløyper. Nettstedet er utviklet av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Her får lærere tips til hvordan tekster, oppgaver og resultater fra prøvene kan brukes til å arbeide videre med blant annet kritisk lesing og lesing av sammensatte tekster.

I tillegg inneholder nettstedet informasjon om hva de nasjonale prøvene måler og hvordan de kan brukes til å videreutvikle en felles leseopplæring på skolen.

– Tradisjonelt har norsklæreren hatt et særlig ansvar for leseopplæringen, men etter at lesing ble definert som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet i 2006, har alle faglærere fått et ansvar for leseopplæringa, forteller Skar.

Ryen poengterer samtidig at noen leseutfordringer gjelder i alle fag, men mye lesing er også fagspesifikk:

– Influensatekstene vil være aktuelle i flere fag, men det er selvsagt en stor forskjell på å lese en novelle og det å forstå en figur i naturfagboka, sier han.

Nasjonale prøver skal være et felles utgangspunkt for å snakke om tekster og bli enige om hvordan lærere i fellesskap skal kunne hjelpe elevene til å lese bedre, både på barne- og ungdomstrinnet.

– Innholdet i Språkløyper viser én måte å gjøre det på, sier Ryen.

Skal bidra til å styrke elevenes læring

60 000 elever på hvert trinn gjennomfører hvert år de nasjonale prøvene i lesing. Datamaterialet Ryen og kollegaene har, gir derfor omfattende informasjon om hvordan det står til med leseferdighetene hos norske elever:

– Innholdet i Språkløyper baserer seg på det vi vet elevene syns er utfordrende. Svarene på influensaoppgaven viser for eksempel at mange elever mangler strategier for å bedømme hvorvidt en kilde er pålitelig, forklarer Ryen.

– Målet med all utdanningsforskning er å bidra til å styrke elevenes læring. For å kunne gjøre det, må lærere vite hvilket utgangspunkt elvene har, poengterer Weyergang.

– Vi tror og håper at Språkløyper kan gjøre at enda flere lærere får informasjon om hvordan nasjonale prøver i lesing kan brukes i klasserommet, sier Skar.

Hør også podcasten Hvordan brukes resultatene fra nasjonale prøver?:

Referanse:

Astrid Roe mfl.: God leseopplæring med nasjonale prøver: Om elevers leseutfordringer i et mangfold av tekster. Universitetsforlaget, 2018. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.