Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Verktøyet SMARTool som foreløpig bare finnes for russisk, skal også utvikles for nordsamisk, spansk og finsk i tillegg til polsk, tsjekkisk, finsk, estisk, litauisk, kroatisk og slovakisk.
Verktøyet SMARTool som foreløpig bare finnes for russisk, skal også utvikles for nordsamisk, spansk og finsk i tillegg til polsk, tsjekkisk, finsk, estisk, litauisk, kroatisk og slovakisk.

Nå blir det mye lettere å lære et nytt språk

God nyhet til alle som blir svette av å pugge verb og adjektiv: Forskere har utviklet språkverktøyet SMARTool, som reduserer arbeidet med å lære språk med hele 90 prosent.

Publisert

Har du prøvd å lære russisk – eller et annet språk med mange bøyningsformer? I russisk kan et adjektiv ha 30 forskjellige bøyningsformer, mens et verb kan ha over 100. Er du en av dem som blir svett bare ved tanken, kan du nå puste lettet ut.

Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har nemlig funnet opp det digitale verktøyet SMARTool som hjelper deg å lære kun de mest brukte bøyningsformene i russisk.

Slik slipper du å lære de formene som er sjeldent eller ikke brukt – og som utgjør hele 90 prosent av bøyningsformene.

Det er Laura A. Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT som har utviklet språkverktøyet, i samarbeid med blant andre IT-ingeniøren Radovan Bast.

Ligger åpent og gratis på nettet

SMARTool for russisk ligger åpent på nettet og er gratis å bruke for alle.

Allerede før lanseringa, hadde Janda og kollegene samlet et nettverk av mer enn 40 forskere fra over ti land som ønsker å utvikle verktøyet for flere språk, blant annet polsk, tsjekkisk, finsk, estisk, litauisk, kroatisk og slovakisk.

Verktøyet eksisterer foreløpig bare på russisk, men versjoner for nordsamisk, spansk og finsk er også planlagt ved UiT.

Laura Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT, står bak språkverktøyet SMARTool.
Laura Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT, står bak språkverktøyet SMARTool.

Hundre tusen bøyningsformer

Janda forklarer at innen russisk undervisning har man tradisjonelt tenkt at man er nødt til å mestre alle bøyningsformer. Det samme gjelder for andre språk med mange bøyningsformer, for eksempel nordsamisk og tsjekkisk.

Det betyr at hvis du vil ha et ordforråd på tre tusen ord, så må du lære deg over hundre tusen bøyningsformer!

Men, heldigvis: Da Janda og kollegene undersøkte såkalte corpus-data – altså store samlinger av tekster som eksempel på hvordan et språk ser ut – så de at det bare var to–tre former per ord som ble mest brukt.

– Altså var over 90 prosent av bøyningsformene lite eller sjeldent brukt. Da tenkte vi: hvorfor ikke heller fokusere på de mest brukte formene? forteller Janda.

Fra lanseringen av SMARTool ved UiT. IT-ingeniør Radovan Bast (t.v.) og professor Laura A. Janda.
Fra lanseringen av SMARTool ved UiT. IT-ingeniør Radovan Bast (t.v.) og professor Laura A. Janda.

Ble overrasket over resultatene

Språkforskerne begynte derfor å eksperimentere med undervisning i de bøyningsformene som var mest brukt. Spørsmålet de stilte seg var om en person som lærer på denne måten, vil beherske språket like godt som de som lærer alle bøyningsformene?

De gjennomførte derfor tester der to maskinlæringsmodeller eller datamaskiner, var «studenter». Begge hadde lært et ordforråd på tusen ord, men der den ene hadde lært alle varianter av bøyningsformene, hadde den andre bare lært de mest brukte formene.

Hvem ville score best på generelle prøver i russisk med nye ord?

– Vi ble svært overrasket over resultatet, forteller Janda engasjert og forklarer:

Modellen som bare hadde lært de mest brukte bøyningsformene, fikk alltid best resultat. Den skåret mye bedre på spørsmålene, fikk alltid mindre enn 85 prosent feil og gjorde mindre grove feil enn den andre datamaskinen.

Måtte plotte inn 9000 bøyningsformer

Forskerne fikk midler fra DIKU, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, og kunne utvikle språkverktøyet. Det tok litt tid.

For å lære de tre mest brukte bøyningsformene for tre tusen ord, måtte forskerne nemlig plotte inn 9000 bøyningsformer. Alle disse bøyningsformene skulle ha en forklarende setning, pluss en engelsk oversettelse, som altså utgjorde 18 000 setninger.

En datastemme skulle kobles til for å lese inn eksemplene – både en mannlig og en kvinnelig. Men nå ligger altså produktet ferdig på nett for deg og alle andre som vil lære russisk – og etter hvert også andre språk.

Удачи! Eller på norsk: lykke til!

Se verktøyet SMARTool her