Vi har mange gode skiløpere i Norge – men hva skiller de beste fra de nest beste? De små detaljene i teknikk og utstyr kan skille vinnerne fra taperne.

Dette har Boye Welde, forsker ved Idrettshøgskolen på UiT Norges arktiske universitet vært opptatt av i mange år. Han er en av forskerne bak to nye studier på temaet.

Skøyter mer effektivt med lengre staver

Den ene studien handler om stavlengden ved skøyteteknikk.

– Vi fant ut at skiløpere som skøytet med 7,5 centimeter lengre staver enn de vanligvis brukte, fikk lavere oksygenopptak, og bedre såkalt arbeidsøkonomi – det vil si at de gikk mer effektivt – enn de gjorde med de vanlige stavene sine, sier Welde.

Blant profesjonelle skiløpere har det en stund vært fokus på at lengre staver kan gi høyere fart. Studier innen klassisk langrenn tyder på det, men ingen har tidligere studert om dette også gjelder innen fristil, altså skøyting. Det gjør det, ifølge Welde.

– Når du bruker mindre oksygen, får du litt mer å gå på, som kan bedre prestasjonsevnen gjennom hele løpet og gjøre at farten øker, sier Welde.

Forskningen er for ny til at den er tatt i bruk til årets Ski-VM som allerede er i gang, men Welde tror at landslagutøverne kan komme til å bruke lengre staver i kommende fristil-konkurranser.

– Det kan tenkes at lengre staver under skøyting blir populært framover, ja, sier han.

Tredemølle-studie

Studien har blitt gjort på godt trente langrennsløpere på 18-25 år i miljøet rundt skilinja på en videregående skole.

Testpersonene gikk på rulleski på tredemølle. Løperne gjennomførte to runder på tredemølla; en runde med sine egne, selvvalgte staver; og en runde med staver som var 7,5 centimeter lengre enn deres vanlige staver.

Forskerne førte to ulike tredemølle-protokoller; en med fast motbakke, der de økte farta etter hvert, og den andre med samme fart hele tida, der de økte brattheten etter hvert.

På begge tredemølleforsøkene måtte løperne gå med tre forskjellige belastninger: lett, middels og høy belastning.

Uvant med middels belastning

Løperne forbedret seg på letteste og høyeste belastning, ikke på middels belastning.

Det tror forskerne kan forklares med at både laveste belastning og høyeste belastning er en belastning løperne er vant til å trene på.

Middels belastning derimot, er ikke utøverne så vant til.

Kan mosjonisten ha nytte av lengre staver?

Hva med oss vanlige mosjonister, som tar oss en tur i skisporet på søndagene – bør vi også investere i lengre staver?

– Jeg vil nok ikke anbefale det. Man må være veldig sterk og godt trent for at det skal ha en hensikt, sier Welde.

– Men mange i dag er jo såkalte supermosjonister som går Birken og lignende, og de kan kanskje ha nytte av det? undrer Welde.

Hæl-løft under staking

Den andre studien Welde har gjort, sammen med forskere fra blant annet Østerrike og Sverige, handlet om stake-teknikk.

De filmet langrennsløpere under NM i Tromsø i 2016, for å finne detaljene i stake-teknikken som skiller de beste løperne fra de nest beste.

Forskerne filmet 40 mannlige og 40 kvinnelige utøvere på samme flate i skiløpet. Det de fokuserte på, var ledd og stavvinkler i det løperne satte ned staven og idet de gjennomfører og løfter opp staven.

Forskerne så etter et syklus-kjennetegn: At løperne løfter hælen fra skia når de staker stavtaket.

Etter nitide studier av opptakene, kunne forskerne konkludere med at de raskeste løperne avslutta hæl-løftet senere i stavtaket. De holdt altså hæl-løftet lenger i stake-syklusen enn de nest beste gjorde.

De hadde også bedre såkalt timing eller koordinering i løftet.

Hæl-løft fører til mer kraft

Hvordan gjør dette hæl-løftet at løperne går raskere?

– Resultatet av et godt hæl-løft er at løperne får en mer tydelig framoverbøyning av kroppen. Når man er godt framoverlent, får man lagt på mer kroppstyngde, og man får dermed brukt enda mer kraft i stavtaket, forklarer Welde.

Resultatene gjaldt både menn og kvinner – men det var flere menn enn kvinner som gjorde hæl-løft, noe Welde forklarer med at menn har mer styrke til å gjennomføre løftet.

Dette er kanskje heller ikke er noe å teste ut på søndags- skituren med familien?

– Nei, verken du eller jeg hadde nok klart å stake et helt skirenn. Selv klarer jeg bare noen få minutter, det er utrolig tungt, ler idrettsforskeren.

Nygaard har også fått lengre staver

Hva mener så de som går profesjonelt om forskningsresultatene? Andreas Nygaard var vinner av både Vasaloppet og Birkebeinerrennet i 2018, og er kjent med at det å bruke lengre staver er smart.

– Ja, jeg har sett at det er fordelaktig, både i skøyting og staking. Utøverne har lengre staver nå enn for ti år siden; også jeg, sier Nygaard.

Han mener selv at han staker raskere, spesielt i oppoverbakker, med lengre staver enn med kortere staver, men forteller at det er begrensninger på hvor lange staver man kan ha i konkurranser der man staker.

Kjent med hæl-løft

At høye hæl-løft under staking kan føre til mer fart, er Nygaard også kjent med.

– Jo, jeg tenker at jo fortere du går, jo mer hæl-løft har du. Men det fins også raske løpere som ikke løfter hælen så mye, for eksempel Petter Eliassen (tidligere vinner av Vasaloppet) – mens for eksempel Johannes Klæbo og Martin Sundby løfter hælen mye, sier Nygaard.

– Du kan lett se det når Klæbo går sprint, da har han et veldig tydelig hæl-løft. Mens jeg som går Vasaloppet som er på 90 kilometer, ikke har samme hæl-løft, fordi det koster mye energi, forklarer Nygaard.

Mye synsing blant idrettsutøvere

Han forteller at han prøver å holde seg oppdatert på det seneste innen forskning, parallelt med at han driver mye «egen» forskning basert på egen kropp og egne erfaringer.

Han liker at forskningen bekrefter noe han og mange har erfart.

– Det er veldig bra å få det dokumentert rent objektivt, for i idrett blir det ofte mye synsing og subjektivitet: man «sier det kjennes bra», «jeg tror dette fungerer», men det er godt å vite at dette faktisk stemmer, avslutter Nygaard.

Referanse:

Per Øyvind Torvik, Erna von Heimburg, Torkel Sende, Boye Welde: The Effect of Pole Length on Physiological and Perceptual Responses during G3 Roller Ski Skating on Uphill Terrai. PlosOne. Februar 2019.

Malin Jonsson,Boye Welde og Thomas L. Stöggl: Biomechanical differences in double poling between sexes and level of performance during a classical cross-country skiing competition. Journal of Sport Sciences. Februar 2019.