Samiske artister vinner Melodi Grand Prix og Stjernekamp. Disneyfilmen Frost 2 er på samisk. I Oslo er det samisk nattklubb og det arrangeres årlige same- og urfolksfestivaler. Stadig flere samiske artister settes opp på konsertplakater over hele landet.

– Da Frost 2 ble laget, samarbeidet Sametinget med Disney gjennom hele prosessen, noe som har resultert i verdens første Disneyfilm på nordsamisk. Det er veldig stort – spesielt for oss som har vokst opp med Disney!

Det sier Kajsa Kemi Gjerpe, som er stipendiat ved Senter for samiske studier ved UiT i Tromsø.

Hun mener mange ting har endret seg for samer siden hun ble født på slutten av 1980-tallet i Karasjok.

Blant annet er det blitt vanligere å se folk kledd i samiske plagg og smykker. I mange byer har det blitt etablert samiske studentforeninger. Og ikke minst, på stadig flere steder i Norge markeres 6. februar som samisk nasjonaldag.

Mer synlig i storsamfunnet

Gjerpe får støtte på Sametinget i at det samiske er blitt mer synlig i storsamfunnet.

– Vi har mange talentfulle enkeltpersoner som fremmer samisk kultur på en god måte. Mange samiske arrangementer får spalteplass i media og flere er blitt opptatt av verdien av samisk tilhørighet, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR). Han har ansvar for kultur i Sametingsrådet.

– Men også mer konfliktfylte saker knyttet til rettigheter, arealbruk, språkbruk med mer bidrar til oppmerksomhet rundt samiske saker. Det kan være en av mange forklaringer, sier Olsen.

Født etter de store kampene

Gjerpe mener situasjonen for unge samer i dag er annerledes enn for tidligere generasjoner.

Min generasjon er født etter Alta-saken og de store kampene. Sametinget ble etablert mens jeg stabbet rundt i bleier, sier Gjerpe.

– Den første samiske læreplanen ble implementert mens jeg gikk på barneskolen. Jeg husker at vi plutselig fikk mange lærebøker på samisk. Det hadde vi ikke hatt før, forteller stipendiaten.

I dag forsker hun selv på det samiske innholdet i læreplaner og lærebøker i grunnskolen. Hun har nettopp levert inn avhandlingen sin og skal disputere i løpet av våren.

Trenger ikke å ha klørne ute

Min generasjon har fått høste mange av fruktene og sluppet unna mange av kampene generasjonene før oss har ført. Vi har ikke «klørne ute» i så stor grad, for vi har ikke måttet slåss så mye, mener Gjerpe.

Hun mener unge samer i dag har tatt en annen tilnærming.

– I stedet for å være i kamp-posisjon mot myndighetene, så har vi sett at det i høyeste grad lønner segå jobbe med dem. Vi er nødt til å jobbe med å endre holdninger og å øke kunnskap. Det går gradvis og stein for stein. Utdanning er et felt det funker å jobbe sånn, sier Gjerpe.

Ga innspill til ny læreplan

Gjerpe har selv sittet i ei arbeidsgruppe gjennom Sametinget, som har gitt innspill til Utdanningsdirektoratet om den nye overordna læreplanen for grunnskolen, som kommer i år.

– Jeg opplever at det er mye mer aksept for samisk kultur i dag og at myndighetene tar kulturen på alvor. Utdanningsdirektoratet har vært svært opptatt av å legge premissene for å få god og balansert kunnskap om det samiske inn på den nye læreplanen, i samarbeid med Sametinget. Jeg opplever at de prioriterer det høyt og synes de fortjener kred for det, mener Gjerpe.

Bort fra stereotypier

Mange opplever nok at de ikke har lært særlig mye om samer på skolen – og om de har lært noe, så har det vært nokså stereotype beskrivelser av samer i lavvo som driver reindrift.

De nye læreplanene har en merkbar forbedring og synliggjøring av det samiske på alle nivåer, ifølge Gjerpe.

– De fleste samer i dag bor i byer, og mange snakker ikke samisk. Veldig få samer driver med rein. De er like fullt samer, sier hun.

Hun mener det kulturelle mangfoldet vil komme mer fram i den nye læreplanen.

– Vi etterstreber å komme bort fra beskrivelser der det samiske blir presentert som «dem» som er slik, versus «oss» som er sånn. Det skal bli mer rom for refleksjon rundt minoriteter og kulturelt mangfold i samfunnet, forteller Gjerpe.

Og legger til:

Det er ikke sånn at Norge har vært et så homogent samfunn før. Spesielt her i nord har det alltid levd mange språk og kulturer side om side. Det samiske er en del av det flerkulturelle Norge, sier forskeren.

Skal feire hele dagen

Selv feiret Gjerpe hele dagen 6. februar, først på arbeidsplassen ved UiT i Tromsø, siden i barnehagen til dattera og på ettermiddagen på Rådhuset i Tromsø.

– Samisk nasjonaldag er viktig på så utrolig mange måter. Det er fint å samles og markere en viktig dag i fellesskap. Det er også en dag hvor samer blir ekstra synlig i bybildet.

– Jeg opplever en økt interesse for feiringen i den tiden jeg har bodd i Tromsø, både av samer og ikke-samer. Heldigvis er det ikke slik at man må være samisk for å delta i feiringa – alle er velkomne, understreker Kajsa Kemi Gjerpe.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

Kan joik brukes som terapi?

Samer bruker både samiske helbredere og moderne medisin

Skandinavias eldste robåtfunn er gjort på Senja