De første tiårene møtte hun opp med penn og papir. I dag drasser hun med seg to-tre videokamera inn i klasserommene.
Da det først ble snakk om å bruke video i klasseromsforskningen i storskala, var Kirsti Klette en av skeptikerne. Men hun lot seg overtale, og i dag er hun langt mer enn en varm ambassadør for metoden.
Professoren ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har drevet forskningsfronten av systematiske videostudier framover.
– Det kule med video
Klettes forskning og forskningsgrupper har med årene klart å peke på konkrete aspekter ved lærerens undervisning som kan heve kvaliteten på den slik at elevene lærer mer.
– Det som er kult med video, i motsetning til å være deltagende observatør og ta notater, er for det første at video er et langt mer stabilt registreringsmedium enn det jeg er som person, sier Klette.
– Og så kan video-opptak tas med tilbake til campus slik at vi forskere kan sitte og analysere skoletimene sammen, sier hun.
Hva kan skje da?
Jo, det forskerne trodde var en fin time mens de var ute og filmet, kan plutselig endre seg. Kanskje ser de det læreren aldri så de fire jentene bakerst som aldri fikk muligheten til å gi et svar eller ytre seg, jentene læreren aldri snakka med.
Podcast: Tett på Kirsti Klette
I denne episoden av podcasten Universitetsplassen møter programleder Monica Bjermeland professor Kirsti Klette ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO og direktør for forskningssenteret QUINT – Kvalitet i nordisk undervisning.
Mer om forskningen hennes om litt, etter en kort avsløring av hva Klette egentlig ville bli.
Hun flyttet fra Notodden til Oslo som tenåring, på slutten av 1960-tallet. Hun likte godt å gå på skolen, både på Nordstrand ungdomskole, i en pikeklasse, og senere på Nordstrand gymnas med lektor Kari Bruun Wyller som lærer.
Frihet, utforskning og fordypning har alltid motivert henne, og det fikk hun begge de stedene.
– Det morsomme med Bruun Wyller var at hun drev fram en helt egen naturfaglig linje der vi fokuserte på miljø og bærekraft, og hun tok oss elever med i innovasjonsarbeidet, forteller Klette.
I denne podkastepisoden avslører pedagogen at hun, mye på grunn av Bruun Wyller, ville studere kjemi eller ingeniørfag.
Men tidsånden ville det annerledes. Samfunnsfagene stod sterkt på syttitallet og Klette valgte seg sosiologi og senere pedagogikk på Blindern framfor naturfaglige studier ved NTNU.
Årsaken til den vedvarende nysgjerrigheten hennes på hva som skjer i klasserommet er såre enkel: Klette prøver å finne ut om lærerne faktisk gjør det de sier at de gjør.
– Mye av samfunnsforskningen består av intervjuer og selvrapporterende spørreundersøkelser. Jeg har alltid vært opptatt av gapet mellom hva folk gjør versus hva de sier at de gjør. Det er der interessen min for observasjon stammer fra, sier hun.
– I pedagogikken og utdanningsvitenskapen har det vært mye ideologi og ideer om hva god undervisning er, uten at forskerne har hatt mye empirisk støtte for det, forteller hun.
Å endre dette har vært en av Klettes drivkrefter over tid. Blikket og metoden har gjennom årene gjort henne mer agnostisk. En agnostiker er en som ikke har noen oppfatning om en gitt påstand er sann eller ikke.
– Jeg har gått fra å være overbevist om at høy grad av klasseromdiskusjoner er kjempeviktig, til å heller spørre: Når passer slike diskusjoner? Hvem er de viktig for? Passer de for alle? Jeg synes vi har bevegd utdanningsvitenskapen til å bli mer empirisk basert, sier hun.
I høst ble Kirsti Klette kreert æresdoktor ved Universitetet i Gøteborg, en samarbeidspartner gjennom mange år.(Foto: Privat)
Fire veier til kvalitetsundervisning
Mye av det vi vet om undervisning i Norge på ungdomstrinnet, kan kobles til Klettes arbeid. Klette har dokumentert hvordan norske lærere underviser, fra læreplanen i 1997 til i dag. Hun har også vist at god undervisning er noe lærere kan trenes opp til å gi.
Så hva er kvalitetsundervisning, Kirsti Klette?
– Nyere forskning viser at det for det første er viktig at læreren har klare og eksplisitte mål for timen som hen kommuniserer til elevene, og at fagformidlingen er tydelig slik at den blir forstått av elevene, sier hun.
Studiene hennes har vist at det er svært viktig at læreren stiller tydelige akademiske krav til elevene, at hen gir dem gode oppgaver og stiller høye krav til arbeidet deres. Dette er det andre punktet som definerer undervisning av høy kvalitet.
– Hvem er det som gjør det intellektuelle arbeidet i klasserommet, er det læreren eller eleven? spør Klette retorisk.
Lenge var det læreren som snakket mest i timene, to tredjedeler, mens vi i dag, ifølge Klette, er nede på femti-femti og dermed har en bedre fordeling – selv om lærerne stadig dominerer for mye av klasseromssamtalene.
Annonse
– Heldigvis har vi høy grad av elevengasjement i de nordiske klasserommene, sier Klette, om det som beskriver det tredje punktet som definerer høykvalitetsundervisning.
– Det fjerde er godt klassemiljø, at alle føler seg trygge og ivaretatt, sier hun.
I en nyere studie fra Quint fikk kun fem av femti norske lærere høy skår på en viktig undervisningsteknikk. Lytt til episoden og finn ut hvilken.
