Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Norske og nordiske lærere er spesielt gode på dette med et godt og inkluderende klassemiljø og klasseledelse.
Norske og nordiske lærere er spesielt gode på dette med et godt og inkluderende klassemiljø og klasseledelse.

– Lærerne gjør 70 prosent riktig i klasserommet

PODCAST: Lærerne kan likevel bli flinkere på tilbakemeldinger og strategisk undervisning, hevder professor.

En del av arbeidet bør inneholde det professor Kirsti Klette kaller modellering.

Det vil si at læreren gir elevene eksempler på hvordan de kan løse en gitt oppgave.

– I dag gjør nemlig ikke norske og nordiske lærere det i veldig stor grad. Dermed går mange elever, spesielt de svakeste, glipp av verdifull støtte i egen læringsprosess, forteller hun.

– Alle trenger modeller

Klette forklarer videre at vi alle trenger gode modeller. Også hun selv.

– Når jeg skal skrive en rapport eller en søknad, for eksempel, sjekker jeg hvordan andre har løst den typen oppgaver før meg og tar med meg dem som modeller eller maler, inn i mitt eget arbeid. Når jeg skal kjøpe ny kjole til et selskap, sjekker jeg hvordan kjoletrendene er for tiden og modellerer de jeg liker best, sier hun.

Professoren ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo har arbeidet med klasseromobservasjoner og undervisningskvalitet i over tretti år.

I tillegg leder hun forskningssenteret Quality in Nordic Teaching (QUINT), som er godt i gang med å sammenligne undervisningen i matte, norsk og samfunnsfag i nordiske ungdomsskoler.

Kanskje finner QUINT-forskerne etter hvert en spesifikk fellesnordisk måte å undervise på.

Hva er strategi for å lære?

Strategibegrepet er etter hvert velkjent for lærere i skolen. De har ulike opplegg for å gjennomføre planer med sikte på å nå bestemte mål. Et eksempel: Lesestrategi eller strategisk lesing bidrar til at elever forstår tekster de ellers ikke ville forstått. Elevene lærer selv strategier for å avkode lyder og ord.
Kilder: SNL/Utdanningsdirektoratet

Fire krav til god undervisning

Ifølge Klette er fire områder helt sentrale for kvaliteten på undervisningen og dermed elevenes læring i klasserommet:

  1. Klarhet i mål og gode støttestrukturer
  2. Et godt ledet klasserom
  3. Intellektuelt stimulerende oppgaver
  4. Gode klasseromsamtaler

Norske og nordiske lærere gjør 70 til 80 prosent alt riktig og er spesielt gode på dette med et godt og inkluderende klassemiljø og klasseledelse.

– Men de har en del å gå på med å arbeide systematisk rundt bruk av støttestrukturer som tilbakemeldinger til elevene, strategiundervisning og modellering, sier Klette.

Professor Kirsti Klette (t.v.) og lektor Line Nordfjell tror på målretta arbeid i klasserommet.
Professor Kirsti Klette (t.v.) og lektor Line Nordfjell tror på målretta arbeid i klasserommet.

Overrasket over effekten på elevenes læring

Line Nordfjell, norsklektor og nøkkelveileder ved Lambertseter videregående skole i Oslo, kjenner seg igjen i forskningsresultatene til Klette.

– Godt læringsmiljø og klasseledelse er noe vi har jobbet med lenge, både lokalt og nasjonalt. Det er lett å skjønne at man må prioritere klasseledelsen hvis den ikke fungerer, fordi den er så synlig, både for oss lærere og elevene. Systematisk arbeid med modellering og strategiundervisning derimot er mindre synlig og vanskeligere å skjønne at man bør jobbe med, sier hun.

I 2018 tok lærerkollegiet hennes initiativ til å bli med i forskningsprosjektet Videos to support excellence in teaching (VIST).

Dette ble en lærerik og motiverende erfaring for Nordfjell og kollegene.

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvilken effekt bevisst strategiundervisning og modellering har på elevenes læring. Jeg hadde aldri tenkt før vi deltok i prosjektet at jeg for eksempel selv kunne modellere fremgangsmåter for elevene i å tolke et gitt dikt, før jeg lot dem sette i gang med å gjøre det selv, sier Nordfjell og legger til:

– Å ha læringspartner har vært et populært pedagogisk grep i noen år nå, og jeg ser at elevene trenger strategier fra meg for å løse også tosomme oppgaver, for eksempel hvordan man begynner arbeidet og lytter til hverandre, sier hun.

Kan bli for mye av det gode

– Men hva skjer med elevfriheten når man modellerer, kan det bli for mye av det gode?

– Det kan bli for flinkt, ja. Vi opplevde at elevene etter hvert ville ha skriverammer og modelltekster til det meste, og det er vel og bra dersom de ikke blir for bundet av støtten. Vi må ikke risikere at den individuelle pennen forsvinner, advarer Nordfjell.

– Modellering, strategiundervisning og klare tilbakemeldinger er støttestrukturer som særlig de svakere elevene har god hjelp av, understreker Klette.

På Lambertseter videregående skole er lærerne interesserte i systematisk arbeid, deler erfaringer og støtter hverandre.

Øvelse gjør mester

– Vi trenger ledere som lytter og anerkjenner lærernes behov for utvikling, som er gode sparringspartnere, og et kollegium som bruker hverandre systematisk for å være gode lærere, sier Nordfjell.

– Kardinalfeilen som ofte gjøres i norsk utdanning, er å tenke at bare de har lært om noe, det vil si lest om eksempelvis strategiundervisning, så kan lærerne det, men det stemmer ikke. Lærerne blir ikke gode til å arbeide målretta uten et hvordan-aspekt samt mulighet til å øve, sier Klette og minner om at sykepleiere må sette 50 kanyler før de slipper løs på pasienter alene.

Hør hele podcasten med Kirsti Klette og Line Nordfjell her. Programleder er Monica Bjermeland, produsent Shane Colvin og research Misha Frame Jemsek og Monica Bjermeland:

Powered by Labrador CMS