En norsk studie har vist at inntektskravet for familieinnvandring førte til noe høyere deltakelse på arbeidsmarkedet på kort sikt for den aktuelle gruppen referansepersoner. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
En norsk studie har vist at inntektskravet for familieinnvandring førte til noe høyere deltakelse på arbeidsmarkedet på kort sikt for den aktuelle gruppen referansepersoner. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Innvandrere velger jobb fremfor utdanning

Inntektskravet for familieinnvandring kan presse folk til å ta dårlig betalte jobber i stedet for å ta utdanning. På lengre sikt kan det føre til at folk faller ut av arbeidsmarkedet, mener forsker.

Publisert

Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et argument for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Nye vilkår som inntektskrav, integreringstester, språkkrav, aldersgrenser og tilknytningskrav er innført i en rekke europeiske land de siste årene.

– Men spørsmålet er om slike krav fører til bedre integrering, sier Helga Eggebø, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

Sammen med Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning har hun skrevet rapporten «Family migration and integration: A literature review», på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Denne viser at det finnes svært lite dokumentasjon på at strenge vilkår for familieinnvandring gir bedre integrering.

– Strengere vilkår for familieinnvandring fører til at færre søker og at flere får avslag. Det er godt dokumentert, slår Eggebø fast.

– Et typisk eksempel i norsk sammenheng er underholdskravet, som nå er på cirka 250 000 i året. Da dette ble skjerpet i 2008, førte det til en betydelig økning i antallet avslag.

Angst, uro og atferdsproblemer

Strengere reguleringer, færre søknader og flere avslag vil nødvendigvis føre til at familier splittes. Forskning fra Canada og Storbritannia dokumenterer at familiesplittelse har svært alvorlige konsekvenser for dem det gjelder.

– Forskningen viser at familiesplittelse har svært negative konsekvenser for flyktningers psykiske helse. Voksne som tvinges til å leve atskilt fra sin partner, opplever store praktiske og økonomiske utfordringer, sier Eggebø.

– Det er dokumentert at barna opplever angst, uro, atferdsproblemer og har alvorlige negative konsekvenser for livskvaliteten og muligheten til integrering, forteller hun.

Velger jobb fremfor utdanning

En norsk studie har vist at inntektskravet for familieinnvandring førte til noe høyere deltakelse på arbeidsmarkedet på kort sikt for den aktuelle gruppen referansepersoner.

– Det peker i retning av at slike vilkår for familieinnvandring kan føre til bedre integrering for noen grupper, sier Eggebø.

– Men på den andre siden har du studier som viser at slike insentiver til arbeidsmarkedsdeltakelse kan presse folk til å ta dårlig betalte jobber i stedet for å investere i utdanning. I så fall vil konsekvensen på lengre sikt være at folk faller ut av arbeidsmarkedet.

Kunnskapsgjennomgangen viser nemlig at investering i utdanning er den mest avgjørende faktoren for arbeidsmarkedsintegrering.

– Tilgang til utdanning og språktrening vil dermed kunne være et vel så målrettet tiltak for å bedre integreringen på lang sikt, mener Eggebø.

Ensidig fokus i forskningen

Mesteparten av forskningen på familieinnvandring og integrering handler om deltakelse på arbeidsmarkedet, viser rapporten.

– Dette er en viktig dimensjon ved integrering, men andre dimensjoner slik som deltakelse i politikk og sivilsamfunn, tilgang til boligmarked og utdanning, følelse av tilhørighet, kulturell integrering og identitet er også av stor betydning, sier Eggebø.

– Når integreringsargumentet er så avgjørende for innføring av strengere reguleringer, må man kunne forvente at det undersøkes og dokumenteres hvor vidt reguleringene faktisk fører til bedre integrering, påpeker forskeren.

Referanse:

Eggebø, H. og Brekke, J-P.: Family migration and integration: A literature review. Rapport fra Nordlandsforskning. (2018) (sammendrag)