En spørreundersøkelse i ti europeiske land viser at over halvparten mener at all innvandring fra muslimske land bør stoppes. Like mange sier at innvandring har forverret kriminaliteten.

I tillegg til å oppsummere europeiske undersøkelser har OsloMet-forskerne bak studien også dybdeintervjuet sentrale aktører i frivillighets-Norge og statlige og kommunale etater.

Den klare meldingen derfra er at Norge har blitt et kaldere samfunn.

– Det er et nokså dystert bilde som tegner seg. Det er åpenbart at det brede lag i veldig mange europeiske land er bekymret for innvandring og integrering, sier NOVA-forsker Kristian Heggebø ved OsloMet.

Europa under press

Sammen med NOVA-forskerne Ida Tolgensbakk og Bjørn Hvinden har han undersøkt solidaritetens kår i Europa og Norge etter finanskrisen og flyktningkrisen.

De har oppsummert relevante europeiske undersøkelser fra de siste årene og gjennomført en kvalitativ studie i Norge blant de største frivillige organisasjonene og etater som jobber med utsatte grupper.

Finanskrisen og flyktningkrisen har satt EU under enormt press. Spørsmålet forskerne har stilt seg er om disse krisene har påvirket europeerne, og om vi i større grad retter fokus mot oss selv og våre aller nærmeste. 

– På tross av et tiår med konflikt og støy rundt økonomi og innvandring, så har det vært påfallende få endringer når det gjelder solidariske praksiser, slik som pengedonasjoner og frivillig arbeid. Men på ett punkt har det vært en markant endring: Innvandringsskepsisen har tilsynelatende vokst, sier NOVA-forsker Heggebø.

• Les også: Hevnen til stadane vi forlot

«All fremtidig innvandring fra muslimske land bør stoppes»

En spørreundersøkelse gjennomført vinteren 2017 i ti europeiske land viser altså at over halvparten sier seg enig i påstanden «All fremtidig innvandring fra muslimske land bør stoppes».

– Dette er overraskende høyt, spesielt siden dette er en ganske ekstrem formulering, sier Heggebø.

I samme undersøkelse mener 55 prosent at «innvandring setter velferdsstaten under press», og 51 prosent svarer at innvandring har forverret kriminaliteten.

Han tror disse resultatene er en direkte konsekvens av bekymringene etter flyktningkrisen i 2015.

– Flyktningkrisen førte nok til at allerede eksisterende anti-innvandrings- og anti-muslimske holdninger fikk blomstre.

• Les også: Hva vet vi egentlig om hvordan det går med flyktningene i Norge?

– Må tas på alvor

Han understreker at slike spørreundersøkelser bør tas med en klype salt. Blant annet ønsker folk ofte å avgi et svar, slik at det kan bli flere som sier seg enig i påstander uten at de egentlig har særlig sterke meninger om temaet.

– Man skal alltid være forsiktig med å lese for mye inn i slike spørreundersøkelser, men dette må likevel tas på alvor. Har forskere og media vært for dårlige til å kommunisere hvor bra det faktisk går med integreringen på mange områder? Her bør det uansett tas grep slik at folk føler at deres røst blir hørt.

• Les også: Fører humanitære tiltak til mer tigging?

Brennhett i Skandinavia også

Heggebø påpeker at denne bekymringen også er tydelig til stede i Skandinavia.

– Innvandring er et brennhett tema i Skandinavia. Men årsaken til bekymringen her er annerledes enn i resten av Europa. Vi har ingen andre vesentlige bekymringer, som for eksempel omfattende arbeidsløshet eller dårlig utbygd sosiale sikkerhetsnett. Så kanskje innvandring og integrering er det eneste som er igjen å bekymre seg over? spør han.  

Forskeren nevner flere eksempler på hvor betent innvandrings- og flyktningpolitikk er i Norge.

– Det hadde neppe blitt noe særlig støy rundt SSB sin omorganisering dersom Erling Holmøy – mannen bak det såkalte «innvandringsregnskapet» – bare hadde fått beholde jobben sin. Det er også en form for sammensausing av innvandringsskepsis og terrorfrykt som ligger bak Facebook-innlegget som til slutt endte opp med å felle Sylvi Listhaug, sier han.

Kulde ovenfra, varme nedenfra

I tillegg til gjennomgangen av de europeiske undersøkelsene, har forskerne også gjennomført en kvalitativ undersøkelse i Norge.

Tolgensbakk forteller at de i intervjuene med blant annet de største frivillige organisasjonene ser en tendens til både mindre og mer solidaritet i Norge etter flyktningkrisen i 2015.  

– Informantene beskriver en kulde ovenfra, men samtidig en varme nedenfra, sier hun.  

– Oppsummert kan man si at Norge er blitt et kaldere samfunn. Debattklimaet har blitt tøffere. Grensene er flyttet når det gjelder hvilke ord man bruker, og det påvirker menneskene det snakkes om. Flyktninger opplever å bli mistenkeliggjort og det påvirker selvfølelsen.

Engasjerer seg i enkeltsaker

Bildet er heldigvis ikke helsvart.  

– Folk engasjerer seg minst like mye som det de gjorde før, men mer fra sak til sak enn tidligere. Livslange medlemskap i organisasjoner og partier er ikke like vanlige lenger. Folk engasjerer seg mer målrettet.

NOVA-forskeren nevner engasjementet under flyktningkrisen som et eksempel. Både statlige og private aktører opplevde en økning i donorer.

– Under flyktningkrisen var det så mange som meldte seg frivillig at det til slutt ikke var nok flyktninger til de frivillige.

– Hva er det som får folk til å engasjere seg?

– Folks engasjement vekkes gjerne når saken blir stor i den politiske debatten og i media. Engasjementet er i stor grad saksstyrt, sier Tolgensbakk.

Forskerne har også sett på hva som hindrer engasjement og solidaritet i Norge i dag.

– Ifølge de vi har intervjuet er ett av de viktigste hindrene ubevisste fordommer og mangel på empati. Dermed er en av de viktigste metodene for å bekjempe fordommer, hatytringer og diskriminering å spre nøytral og enkel informasjon om emnet, avslutter hun.  

Referanse:

Kristian Heggebø, Ida Tolgensbakk, Bjørn Hvinden: SOLIDUS. Solidarity in European societies: Empowerment, social justice and citizenship. Research report on activating social citizenship. (desember 2017) [pdf.]