Langvarig forskningsinnsats for å utvikle gode hvetesorter og dyrkingsmetoder har revolusjonert norsk hveteproduksjon.

Allerede på 1950-tallet satte forskere ved Ås i gang med å lage hvetesorter som kunne fylle norske kvalitetskrav. På den tiden hadde norsk hvete så dårlig kvalitet at så og si all mathvete ble importert.

Det var derfor heller ikke mye hvete som ble dyrket. Bygg og havre dominerte den norske kornproduksjonen.

– På begynnelsen av 1990-tallet kunne vi høste resultatet av forskningsinnsatsen. Norsk hveteproduksjon hadde økt betraktelig og nye sorter kombinert med endret dyrkingspraksis ga god bakekvalitet, sier professor Anne Kjersti Uhlen ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU).

Varierende kvalitet

Siden den gang har graden av selvforsyning økt tiår for tiår. I gode år på 2000-tallet dekket norsk hvete 70 prosent av behovet for mathvete fra norske møllere.

– Prognoser tyder på at vi nå kan dekke store deler av behovet for matkorn med norsk hvete, så sant kvaliteten er god nok, sier Uhlen.

At kvaliteten på hveten varierer år for år, er fortsatt en utfordring. I 2014 ble derfor forskningsprosjektet Hvetekvalitet startet som et samarbeid mellom forskere og industri.

Norske bakere baker brød

I barnesangen lager bakeren i Østre Aker kringler og julekaker. Den bakeren ville nok ha en annen kvalitet på hveten enn dagens norske bakere. De vil nemlig ha hvete som gir god brødkvalitet.

– En god brødhvete bør ha et relativt høyt proteininnhold og relativt sterk glutenkvalitet. Hveten må ikke være groskadd, kornene bør være godt fylte og den hygieniske kvaliteten må være god, sier Uhlen.

Siden 2005 har forskerne hver høst samlet inn og analysert prøver av vår- og høsthvete.

– Det er viktig for mølle- og bakeindustrien å få oversikt over kvaliteten av årets avling så tidlig som mulig på høsten, når årets vare skal tas i bruk, sier Uhlen.

Kvaliteten på den norske hveten påvirker hvordan møllene setter sammen kornblandingene når de maler kornet, og hvilke typer av importert hvete de blander med.

– Det vil også bestemme hvilke typer av hvete som importeres, sier Uhlen.

2014 – et godt år

Hun forteller at mye tyder på at årets hvete har relativt god glutenkvalitet. Lite nedbør i innhøstingsperioden har gitt lite groskader. Mange har vært spent på proteininnholdet i årets hvete, siden denne var betydelig lavere enn optimalt i forrige sesong.

– I 2014 har vi hatt et svært godt år for høsthvete med større avlinger enn forventet. Dette har i mange tilfeller gitt noe lavere proteininnhold. For vårhvete, derimot, er proteininnholdet høyere enn i de siste sesongene, sier Uhlen.

Mange faktorer påvirker proteininnholdet. Å oppnå det optimale nivået slik at hveten egner seg godt til brødbakst, er derfor utfordrende for dyrkerne. Uhlen forklarer at proteininnholdet i stor grad er styrt av hvor mye nitrogen som er tilgjengelig for plantene.

– Ved å tilføre en del av nitrogengjødselen senere i sesongen, ser vi at proteininnholdet i kornet øker uten at vi må øke den samlede mengden med nitrogen i gjødsel.

Men å kunne forutsi proteininnholdet tidlig slik at bonden vet om han har gjødslet riktig, er en utfordring.

– Derfor forsker vi på hvordan varmt eller vått vær virker inn på denne prosessen, sier Uhlen.

Sorter for vått vær

Det er været som avgjør om avlingene fra de gylne hveteåkrene om høsten blir dyrefôr eller menneskeføde. Og regnet er viktigst.

– I årene fra 2007 til 2012 var det mye nedbør i innhøstingsperioden. Da ble mye hvete klassifisert til fôr på grunn av groskade. Når kornet starter spireprosessen før innhøsting, dannes det enzymer som bryter ned stivelsen i kornet. Det gir dårlig bakekvalitet, sier Uhlen.

Klimaprognoser tilsier mer regn om høsten. Forskerne har gjennom en årrekke foredlet sorter som spirer langsommere for å redusere problemene med groskade. Hvis klimaendringene slår til, er det behov for å gå enda lengre på denne veien.

– Norske sorter av vårhvete kan tåle en del regn uten av kvaliteten ødelegges. Vi har også kilder som kan krysses inn slik at vi kan utvikle enda mer spiretrege sorter.

– Været blir stadig mer utfordrende. Samspillet mellom vær, klima og kvalitet er komplisert, fastslår NMBU-professoren.

Mer penger til bonden

Norske Felleskjøp er én av aktørene som deltar i forskningsprosjektet Hvetekvalitet. For deres kunder – norske bønder – betyr bedre hvetesorter og dyrkingsmetoder mer inntekt.

– Bonden får 30 øre mer betalt per kilo for mathvete enn om hveten går til dyrefôr, sier Sindre Flø, fagsjef for markedsregulering i Norske Felleskjøp.

I år vil norske bønder dekke om lag 80 prosent av behovet for mathvete. Store avlinger og høy kvalitet gjør 2014 til et toppår.