En far kommer hjem fra jobb og møter fireåringen sin i gangen. Da «dinger» det i smarttelefonen og en epost kommer inn.

Det er en oppfølging fra møtet han nettopp avsluttet på jobben. Den må han bare lese.

Da gutten veldig gjerne vil vise fram Lego’en han nettopp har laget, kommer det ny lyd i telefonen som varsler om en oppdatering på Facebook. Nysgjerrig kaster faren et blikk på denne. Nesten samtidig kommer det en haste-nyhetsmelding fra NSB som melder om reparasjon på toglinja.

Mobiltelefonen og andre teknologiske dingser skaper mange forstyrrelser i kommunikasjonen mellom mennesker.

Nå advarer blant andre helsesøstre om at barn kan bli skadelidende av foreldres manglende tilstedeværelse.

Men hva vet forskningen egentlig om dette?

Les også:

Fire av fem nordmenn bruker sosiale medier

Forskning i startgropen

Foreløpig finnes det ikke mye forskning på dette området, slår Imac Maria Zambrana fast. Hun er forsker ved institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

– De siste årene har det vært mye forskningsfokus på barns bruk av teknologi, og lite på foreldrenes bruk. Framfor alt mangler det studier som har fulgt foreldre og barn over så lang tid, forteller hun.

Det er derfor ikke mulig for forskere å si noe sikkert om hvordan foreldres mobilbruk kan påvirke barn som vokser opp på lang sikt, mener hun. Men internasjonalt ser det ut til at forskningen nå har blitt mer opptatt av denne problemstillingen, forteller Zambrana. Hun er for øyeblikket gjesteforsker ved Harvard universitet i USA.

Tilstedeværelse er viktig

Forskere vet nå ganske mye om hvor viktig foreldrenes tilstedeværelse er for barns utvikling.

Zambranas egen forskning er blant annet knyttet til foreldre-barn-samspill. Hun har ikke sett på mobilbruk som sådan, men studerer stimulering gjennom kommunikasjon generelt.

– Særlig tidlig i et barns utvikling foregår det mye intrikat kommunikasjon mellom barn og foreldre. Dette er slikt som lyder, ansiktsuttrykk og fysisk kontakt generelt. Det er et veldig tilstedeværende samspill, forteller hun.

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2018, hvor årets tema er oppvekst.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 19. til 30. september.

Her kan du lese mer om årets arrangementer.

Et finurlig og godt tilpasset samspill

Ved Universitetet i Harvard fins det et forskningssenter som studerer samspillet mellom foreldre og små barn.

Disse forskerne mener at foreldres og barnas signaler er veldig tilpasset hverandre – og barns behov. Og på grunn av denne finurlige tilpasningen fra naturens side, er kommunikasjonen med på å utvikle nevrale nettverk i barnets hjerne. Dette nettverket har stor betydning for videre utvikling hos barnet.

Dette tette samspillet krever at foreldre retter oppmerksomheten sin på barnet sitt og bygger på det barnet er opptatt av, sier hun. Stadige forstyrrelser som gjør at foreldre må tenke på mange ting samtidig, vil nødvendigvis gå på bekostning av dette samspillet.

Les også:

Derfor bør du ikke ta med mobilen på shopping

Foreldre distraheres av mobilen

I en studie der amerikanske forskere har samlet resultatene fra 27 andre studier, ser de at foreldre som distraheres av egen mobilbruk, er mindre sensitive overfor barna sine. De responderer mindre når barna forsøker å få kontakt med dem. Dette gjelder både verbal og ikke-verbal kommunikasjon.

Forskerne ser også en sammenheng mellom mye mobilbruk hos foreldre og barn som skader seg mer. Hvis foreldre ikke følger med på barna, tester de ut mer for å få den ønskede oppmerksomheten.

Videre ser forskerne i gjennomgangen av de 27 studiene, at det er et høyere konfliktnivå i familier når foreldrene er opptatt av noe annet, for eksempel mobiltelefonen sin, når de er sammen med barna.

Når samspillet forstyrres

Forskerne studerer også hva som skjer når dette samspillet forstyrres eller ikke er så bra.

Ifølge forskere på dette området kan barnets utvikling forstyrres dersom slike samspill er fraværende eller uforutsigbare. Foreldre, som alle andre, har begrensninger i oppmerksomheten sin, slik at man kan stille seg spørsmålet om hva som kan skje i alvorlige tilfeller av fravær av oppmerksomhet rettet mot det lille barnet, sier Zambrana.

– Hvis barnet ikke får tilgang til stimulering eller responser, kan kroppens stresshormoner aktiveres hos barnet. Dette kan skade hjernen til små barn.

Når barna får språk, blir stimuleringen av det kommunikative samspillet enda mer komplekst.

– Vi vet at for at språket skal utvikles, er barnet avhengig av hyppig og variert eksponering av stimuli som er tilpasset barnets utviklingsnivå, forteller Zambrana.

Les også:

Kan lyset fra mobilskjermen ødelegge søvnen?

Nytt prosjekt i Norge

Doktorgradsstipendiat Ida Tidemann og professor Annika Melinder ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, starter nå opp et nytt prosjekt. De skal undersøke hvorvidt spedbarnets tap av opplevd oppmerksomhet i det nære samspillet med mor er tilstrekkelig for å utløse stressreaksjoner hos spedbarnet.

I tillegg ønsker de å undersøke hvorvidt denne sensitiviteten endres i løpet av spedbarnsperioden. I et planlagt eksperiment skal omsorgspersonen avbryte samspillet og øyekontakten med spedbarnet sitt for å kikke på mobiltelefonen sin i ett minutt før samspillet gjenopptas.

– Bruk av mobiltelefoner og nettbrett gjennom dagen er i økende grad mer vanlig. Det er tenkelig at våre nye bruksmønster med teknologiske hjelpemidler gradvis endrer rammevilkårene for hvordan vi generelt fordeler vår oppmerksomhet, og spesielt hvordan vi opptrer i sosiale relasjoner. Derfor mener vi det er vesentlig å gjøre forskning på hvordan denne bruken kan innvirke på det nære samspillet mellom spedbarn og deres foreldre, sier Tidemann.

Har sett endringer i foreldres teknologibruk

Klara Øverland er psykologsspesialist og førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret. Hun er opptatt av samspillet mellom foreldre og barn, både som forsker og som kliniker ved Stavanger universitetssjukehus.

I løpet av sine 20 år som psykolog har hun sett store endringer i foreldrenes bruk av teknologi.

Noe av denne bruken bekymrer henne.

Teknologien i seg selv er ikke problemet, mener hun.

– Problemet er alle typer brudd i kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Og der kommer ensidig bruk av teknologi inn som et problem. Når du for eksempel bruker smarttelefonen ofte, brytes kommunikasjonsmønsteret.

Mye skal på plass de første månedene

Mennesket er et ekstremt sosialt vesen. I samspillet mellom foreldre og barn stimuleres barnets nervesystem.

For å utvikle nervesystemet må barnet føle seg trygg, forklarer Øverland. Hun er opptatt av tilknytningsteori, som forklarer hvordan vi utvikler oss i samspill med andre fra vi er nyfødte ved at det etableres tette relasjonelle bånd mellom omsorgsperson og barn.

– Et nyfødt barn sender ut mye nonverbal informasjon og trenger mye oppmerksomhet. De viser tidlig interesse for menneskers ansikter. Derfor er det viktig å være sensitiv for barnets ulike uttrykk og kommunisere tilbake ved å smile, nikke, riste på hodet, snakke til barnet og så videre. Er barnet frustrert og trenger trøst, trenger det kroppen din for å bli rolig.

Mor og far må speile barnet sitt ved å gi det respons på barnets signaler. For at barnet skal oppleve trygghet, må de vise at de forstår det, enten ved hjelp av småprat og bekreftelser, blikket eller kroppen.

Når det skjer forstyrrelser i barns samspill med omsorgspersoner, kan det få alvorlige konsekvenser, sier hun.

– Møter du ikke barnets behov, er det en risiko for at barnets emosjonelle utvikling blir forstyrret, sier Øverland. Barnet kan da få problemer med å knytte seg til andre senere i livet.

Les også:

Derfor blir noen avhengige av mobiltelefonen

Barn fikk problematisk atferd

I en enkeltstudie der forskerne så nærmere på 170 amerikanske familier med barn på i gjennomsnitt tre år, fant forskerne at foreldre som brukte mobiltelefonen så mye i samvær med barna at bruken kunne karakteriseres som problematisk, også oftere kunne fortelle at barna deres hadde en problematisk adferd.

Forskerne understreker at barn og foreldre må følges over lengre tid for å kunne si noe mer sikkert om dette.

Lag retningslinjer for deg selv

Selv om forskningen ikke har kommet så langt på dette området, mener både Zambrana og Øverland at en del foreldre i dag sliter så mye med sin egen avhengighet av teknologi og at det kan gå ut over barnets utvikling.

Dette bør det blir mer oppmerksomhet om, mener de.

– Og kanskje bør vi tenke mer på å lage retningslinjer for oss selv, slik at vi legger fra oss telefonene eller annen teknologi i perioder av dagen når vi er sammen med barna våre, mener Zambrana.

Den amerikanske forskeren Jenny Radensky gir disse rådene til småbarnsforeldre som gjerne vil bli mer frakoblet smarttelefonen:

Sett grenser: Bestem for eksempel at smarttelefonen ikke skal brukes når det er middagstid eller leggetid. Du kan også bestemme deg for ikke å vie oppmerksomhet til telefonen den først tiden etter at du har kommet hjem.

Identifiser stress: Dersom noen deler av smarttelefon-bruken din oppleves som spesielt stressende, for eksempel e-poster fra jobben, så bestem deg for at disse ikke skal leses eller besvares når du er sammen med barna.

Noe kan repareres

Hjernen utvikles helt til vi er i 20-årene, så det er mye som kan repareres etter de første barneårene, minner Øverland om.

– Men mister du de første årene, kan du gå glipp av veldig mye, sier hun.

Her kan du høre første del av Spør en forsker-podcasten vår om hvordan vi skal oppdra barna våre. Du finner den også på iTunes og andre steder der du lytter til podcastene dine.