Effektiv og lønnsom blodproppbehandling

Blodpropp rammer årlig 6000–8000 nordmenn. Ifølge norske forskere kan en lite brukt tilleggsbehandling både hindre senplager og samtidig være kostnadseffektiv.

Publisert
En velutprøvd tilleggsbehandling for behandling av blodpropp bør brukes oftere, mener norske forskere. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
En velutprøvd tilleggsbehandling for behandling av blodpropp bør brukes oftere, mener norske forskere. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Kvalitetsjustert leveår

Som grunnlag for begrepet antas at et leveår med plager, sykdom eller funksjonshemninger i varierende grad har redusert kvalitet i forhold til et leveår uten tilsvarende problemer.

Graden av kvalitetsreduksjon er avhengig av problemets art, og gis et tallmessig uttrykk. Et leveår med smerter av en viss art kan for eksempel gis verdien 0,7.

Dersom en gitt behandling i gjennomsnitt forlenger livet med 1 leveår med slike smerter, blir forlengelsen i kvalitetsjusterte leveår 0,7 år.

(Kilde: Store norske leksikon)

Finansiering

Forskningsrådets program for Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING) har som mål å øke kunnskapsgrunnlaget om forebyggende tiltak, diagnostiske metoder, behandlings- og rehabiliteringstiltak gjennom kliniske studier.

Minst én av fire som får blodpropp i beina, såkalt dyp venetrombose, får senplager som smerte, hevelse, kløe, hudforandringer og sårdannelse. Samlet kalles slike vedvarende plager etter blodpropp for posttrombotisk syndrom.

Behandlingsformen som skal løse opp blodpropp, kalles trombolyse. Standardbehandling for blodpropp i beina er blodfortynnende medisin.

I 2011 var en norsk forskergruppe den første til å vise at en tilleggsbehandling med trombolyse gitt via et kateter plassert i blodåren, forhindret posttrombotisk syndrom hos 15 prosent av pasientene.

Studien var den første i sitt slag til å gjøre en velkontrollert evaluering av denne behandlingsformen.

Resultatene ble publisert i The Lancet, som konkluderte med at resultatene burde føre til at kateterbasert trombolyse blir tatt i bruk på pasienter med blodpropp i beina.

– Vi mener denne behandlingsformen er underbrukt, og det bør jobbes for at den brukes mer. Siden det hittil har vært lite forskning på dette, har mange sykehus vært avventende. Her i Oslo vet jeg at det nå jobbes med å tilby behandlingen til flere, sier forsker Tone Enden ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Helseøkonomisk lønnsomt

I en oppfølgingsstudie som Enden nå har gjennomført, ønsket hun å undersøke om dette også var en kostnadseffektiv behandling for helseforetakene.

– Vår konklusjon er at kateterdirigert trombolyse sannsynligvis er et kostnadseffektivt behandlingsalternativ sammenlignet med standardbehandling alene, forteller Enden.

Som et mål for å sette behandlingskostnader opp mot pasientens livskvalitet, brukes begrepet kvalitetsjusterte leveår (se faktaboks). Tar man alle faktorer i betraktning koster et kvalitetsjustert leveår i denne sammenhengen om lag 120 000 kroner.

Tidligere undersøkelser fra vestlige land har vist en behandlingsvilje opp mot 300 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår.

Kostnadseffektiviteten ble beregnet ved hjelp av en helseøkonomisk modell med en hypotetisk populasjon, det vil si en tenkt befolkning, med alvorlig blodpropp i beina. I modellen inngikk data fra CaVenT-studien, samt resultater fra tidligere publiserte studier. Den tenkte befolkningen ble så fulgt «livet ut».

Bedre sirkulasjon

– Selv om kateterbasert trombolyse er forbundet med noe høyere risiko, indikerer våre resultater at dette oppveies av reduksjonen i senplager, forteller Enden.

Studien viste samtidig at andelen som mottok sykemelding var noe lavere etter den kateterbaserte behandlingen, sammenlignet med standardbehandling. Dette kan tolkes som at tilleggsbehandlingen lindrer symptomene bedre også i akuttfasen.

– Raskere åpning av årer fører til at normal sirkulasjon i de dype venene kan gjenopprettes hurtigere, og redder også sannsynligvis noen av veneklaffene, forklarer Enden.

Mange får plager

Forsker Tone Enden. (Foto: Privat)
Forsker Tone Enden. (Foto: Privat)

Rundt halvparten av de 209 pasientene som deltok i studien, ble tilfeldig utvalgt til å få standard behandling med blodfortynnende medisin, mens den andre halvparten i tillegg fikk trombolysebehandling gitt gjennom et kateter plassert i blodåren.

Effekten av behandlingen ble vurdert etter seks måneder og etter to år, og skal også måles etter fem år i 2014. Etter to år hadde 55 prosent av pasientene som fikk vanlig behandling, utviklet posttrombotisk syndrom sammenlignet med 41 prosent av dem som fikk trombolyse i tillegg.

Tre av 90 pasienter opplevde alvorlig blødningskomplikasjon i forbindelse med trombolysen. Forskerne fastslår derfor at behandlingen bør forbeholdes pasienter med lav blødningsrisiko.

Det finnes mange mulige årsaker til blodpropp, og flere er arvelige. Ikke-arvelige forhold som øker risikoen, er blant annet store kirurgiske inngrep, langvarig sengeleie, kreftsykdom, store skader, bruk av p-pille og svangerskap.

Studien er finansiert av Forskningsrådets program for klinisk forskning.