Før var avisbransjen skrudd sammen for å lage papiraviser. I dag er bransjen bygget rundt bedrifter som formidler og koordinerer utveksling av informasjon, nyheter og varer.
Internett, mobil kommunikasjon og sosiale medier har endret avisbransjen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Fakta
Ulas Burkay har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI.
Førsteopponent er professor Charles C. Snow ved The Pennsylvania State University. Andreopponent er professor Manuel Becerra ved IE Business School. Professor Randi Lunnan ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen.
Professor Øystein D. Fjeldstad ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder.
Internett, mobile kommunikasjonsløsninger og sosiale medier har gitt næring til bedrifter som er basert på formidling og koordinering av informasjon og tjenester i store nettverk av individer og organisasjoner.
Eksempler på de nye formidlende bedriftene er Facebook, Google, iTunes, Ebay og leverandører av mobiltjenester.
Et kjennetegn ved disse virksomhetene er at verdien av tjenestene de leverer, øker med antall aktører som er knyttet til nettverkene. Dette kalles for nettverkseffekter.
Norske aviser under lupen
Strategiforsker Ulas Burkay har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en studie av hvordan de nye formidlingsselskapene har endret måten avisbransjen er organisert på.
Burkay har sett på hvordan den norske avisbransjen har endret seg i perioden fra 1993 til 2011.
Norge er et av landene som har vært tidlig ute med å ta i bruk nye digitale, mobile og sosiale kommunikasjonsteknologier. Det gjør Norge til et velegnet forskningslaboratorium for å studere bransjeendringer som følge av ny teknologi.
Bransjen er skapt på nytt
I 1993 var norske avisbedrifter skrudd sammenfor å produsere og distribuere papiraviser. Hver enkelt avisbedrift hentet inn nyheter, solgte annonser, produserte innhold, trykket og distribuerte avisen i en integrert produksjonskjede.
I 2011 er alle de undersøkte medievirksomhetene organisert som formidlings- og koordineringsbedrifter, eller tilknyttet slike virksomheter.
Selskapet Finn.no er en typisk representant for den nye typen virksomheter som har revolusjonert avisbransjen, de formidlende selskaper.
Den nye generasjon medievirksomheter formidler og koordinerer utveksling av store mengder informasjon, nyheter og varer mellom de som er tilknyttet mediehusets stadig mer sinnrike nettverk.
Nettverk i samspill
Ulas Burkay har studert den norske avisbransjen fra 1993 til 2011. (Foto: Audun Farbrot)
Nettaviser, som for eksempel VG.no og Dagbladet.no, er blitt sentraler for utveksling av mange ulike typer informasjon.
I tillegg til å produsere og distribuere nyheter, legges det til rette for utveksling av informasjon mellom avisens lesere på blogger og via sosiale nettverk som Facebook og Twitter. Dette gjør det mulig for leserne å dele nyheter og informasjon videre til sine nettverk.
Ledig annonseplass blir gjort tilgjengelig gjennom reklamenettverk drevet av annonseformidlere. Slike spesialiserte annonsemeglere lever av å matche annonsører og ønskede målgrupper.
Virksomhetene som formidler og koordinerer informasjon, tjenester og varer er blitt sentrale byggesteiner i avisbransjen som nå baserer seg på produksjon i nettverk.
Annonse
Varsko for andre bransjer
Ulas Burkay har i sin studie identifisert to sentrale forutsetninger for at formidlende selskaper kan komme inn og fundamentalt endre arkitekturen i en bransje:
Stadig flere aktører besitter på ressurser (informasjon, tjenester, varer og lignende) som har potensiell verdi for andre aktører. Det oppstår nye behov for å koordinere utveksling av ressursene mot markedet.
Internett og andre koordinerende teknologi er tatt i bruk av de aktører med komplementære ressurser.
Bransjeendringen skjer i to faser. Først etableres formidlingsbedriftene institusjoner som støtter opp om utveksling og koordinering i nettverk av bedrifter seller individer som sitter på ressurser med komplementær verdi.
De bruker Internett for å etablere koordinering og samspill mellom aktørene i nettverket. Deretter etablerer de partnerskap med andre formidlende bedrifter, også blant konkurrentene for å øke nettverket de betjener.
Denne dynamikken kan i løpet av relativt kort tid totalt endre en bransje slik vi blant annet har sett det i den norske mediebransjen.
