Journalistutdanningene har ikke fulgt med i timen, mener skandinaviske redaktører, som etterlyser økt kompetanse på sosiale medier, digitale verktøy, og flerkanalpublisering.
Mediebransjen har gjennom de siste årene gjennomgått store endringer. De tradisjonelle mediekanalene – papiraviser og kringkasting – er fortsatt det som bidrar med de største inntektene.
Nye mediekanaler har kommet til og raskt blitt en del av vår hverdag. Nettavisene markerte i 2010 sitt 15-årsjubileum. Med smarttelefonene er vi blitt vant til å få nyhetene også på mobilene.
Nå står mediehusene i kø for å lansere nyheter og annet innhold til iPad og andre former for lesebrett.
Mange av oss mediekonsumenter tilbringer stadig mer tid i såkalte sosiale medier som Facebook, Youtube, Twitter og LinkedIn. Og mediehusene er opptatt av å treffe oss der vi er.
Mediehusenes Kinder-egg
Høyskolelektor Ragnhild Kr. Olsen ved Handelshøyskolen BI.
For mediehusene representerer den nye medieverden et organisatorisk Kinder-egg, mener høyskolelektor og medieforsker Ragnhild K.r. Olsen ved Handelshøyskolen BI.
Ifølge Olsen må mediehusene bygge en redaksjonell organisasjon som både:
Leverer brukervennlige og gode tjenester der folk er
Utnytter redaksjonelle ressurser effektivt
Kan drive både produktforbedring og radikal innovasjon
Olsen har sammen med professor Guri Hjeltnes og førsteamanuensis Jo Bech-Karlsen ved Handelshøyskolen BI gjennomført en omfattende undersøkelse for å ta pulsen på mediebransjen i Skandinavia.
Felles for de intervjuede redaktørene er at de opererer med mer enn en publiseringsplattform, det vil si tradisjonelle plattformer som papiravis og kringkasting og nye publiseringsplattformer som nettavis, mobil, sosiale medier.
Følger ikke med i timen
Førsteamanuensis Jo Bech-Karlsen ved Handelshøyskolen BI.
Redaktørene som deltok i undersøkelsen mener dagens journalistutdanning er dårlig tilpasset endringene som har skjedd i mediemarkedet de siste fem årene.
Dobbelt så mange redaktører svarer at journalistutdanningene bare ”i liten grad” har tilpasset seg endringene som de som svarer ”i stor grad”.
Nesten halvparten av redaktørene svarer vet ikke når de blir spurt om journalistutdanningen har fulgt med i timen.
– Hva kan den høye vet ikke-prosenten skyldes?
– En mulighet kan være at disse redaktørene ikke bryr seg om eller ikke synes journalistutdanning er viktig. Eller så kan det bety at de ikke har kunnskap om innholdet i utdanningen og har kanskje heller ikke så mye kontakt med institusjonene og fagmiljøene, antyder medieforskerne.
Annonse
Behov for kompetanseløft
Professor Guri Hjeltnes ved Handelshøyskolen BI. (Foto: BI)
Redaktørene er blitt bedt om svare på om hvilke områder de mener har størst behov for redaksjonell kompetanseheving i sine respektive mediehus.
Fire av ti redaktører mener de har et stort behov for økt redaksjonell kompetanse på bruk av sosiale medier.
Topp 5-listen for største kompetansebehov har det til felles at de handler om hva som skal til for å håndtere den nye medieverdenen.
På en andreplass ønsker redaktørene seg mer kompetanse på å utvikle dialog med leserne (oppgitt av 34 prosent av redaktørene).
Redaktørene ønsker seg også økt redaksjonell kompetanse om bruk av digitale verktøy (32 prosent), flerkanalpublisering (publisering av innhold i flere mediekanaler, 30 prosent) og nettpublisering (29 prosent).
Langt færre redaktører mener de største behovene for kompetanseheving ligger i mer tradisjonelle disipliner som presentasjon, prosjektledelse, research, foto, økonomi, språk og samfunnskunnskap.
Helt nederst på listen finner vi etikk/pressejus. Kun fem prosent av redaktørene mener det er her kunnskasbristen er størst.
