Den skandinaviske mediehusundersøkelsen 2010 er et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Handelshøyskolen BI, Danmarks Medie- og Journalisthøjskole/UPDATE, Århus, og Fojo ved Linnéuniversitetet, Kalmar.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge redaktørers syn på publiseringsplattformer og produktutvikling i flermediale mediehus. Metoden har vært epost-intervjuer til målgruppen, som består av sjefredaktører, nyhetsredaktører og nettredaktører.
For litt over 15 år siden fikk vi de første nettavisene på norsk.
De tradisjonelle mediekanalene, papiraviser og kringkasting, har ikke bare fått følge av nettavisene. Redaksjonelt innhold leveres også rett i mobiltelefonen din og nå også på såkalte lesebrett.
Stadig flere mediebrukere følger også nyhets- og aktualitetsbildet gjennom det som betegnes som sosiale medier.
I nettavisenes barne- og ungdomsår fikk vi et skille mellom papirjournalister og nettjournalister, som ikke alltid viste like stor respekt for hverandre. Nettjournalistene fikk raskt den odiøse merkelappen “klikkhore”.
Begrepet baserer seg på en oppfatning av at nettjornalisten klippet, limte og fant på friske, tabloide titler som skulle få flest mulig til å klikke seg inn til nettartikkelen.
Flere av mediehusene hadde egne redaksjoner for nett og papir, med lite eller ikke noe samarbeid mellom redaksjonene.
Bransje i endring
Mediehusene publiserer redaksjonelt innhold på stadig flere publiseringsplattformer. Dette har bidratt til store endringer i mediebransjen der aktørene må tenke nytt om både strategi, innovasjon, forretningsutvikling og organisering.
Professor Guri Hjeltnes, førsteamanuensis Jo Bech-Karlsen og høyskolelektor Ragnhild Kr. Olsen ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge redaktørers syn på publiseringsplattformer og produktutvikling i flermediale mediehus i Skandinavia.
Norske mediehus mest integrert
Medieforskerne har spurt redaktørene om de ulike mediekanalene jobber uavhengig av hverandre eller om mediehuset har integrert de ulike kanalene. Redaktørene har svart på en skal fra 1 til 5 (der 1 = ikke integrert og 5 = fullt ut integrert).
Seks av ti norske redaktører oppgir at mediehuset de leder er integrert (4 eller 5 på skalaen fra 1 til 5). Tilsvarende svarer snaut halvparten av de danske redaktørene at det leder et integrert mediehus, mens fire av ti svenske redaktører svarer at de har integrert de ulike mediekanalene.
– Det kan tyde på at integreringen av publiseringsplattformer i mediehusene skjer raskere i Norge enn i nabolandene Sverige og Danmark, fremholder Hjeltnes, Bech-Karlsen og Olsen.
Felles for de skandinaviske redaktørene er at de ønsker å fortsette på en integreringslinje der medarbeiderne må belage seg på å være journalist i alle kanaler.
Nærmere ni av ti norske redaktører kan tenke seg å lede et integrert mediehus mens rundt 70 prosent av de svenske og danske redaktørene svarer det samme.
Kvalitet, ikke økonomi
På tross av at vi har vært gjennom en finanskrise og fortsatt er inne i en mediekrise, bedyrer de skandinaviske redaktørene at økonomi ikke er den viktigste årsaken til at de har integrert de ulike mediekanalene.
Ni av ti redaktører som arbeider integrert, har valgt denne organiseringen for å sikre best mulig kvalitet på alle publiseringsplattformer.
Annonse
En annen sentral faktor som taler for integrering er et ønske om å få medarbeiderne til å levere innhold til flere mediekanaler. Det fremheves av mer enn sju av ti redaktører.
Redaktørene som har valgt å arbeide integrert gjør det også for å ta vare på mediehusets merkevare på alle publiseringsplattformer.
Hvor skal det publiseres?
Mediehusene må også vurdere i hvilke kanaler de skal publisere redaksjonelt innhold.
– Redaktørene er opptatt av at eksklusive saker skal forbeholdes den publiseringskanalen der den egner seg best i form, sier forskertrioen.
Den nest mest brukte publiseringsstrategien er å publisere eksklusive saker i mediekanalen der den når flest. Langt færre svarer at de prioriterer den plattformen som kom opp med saken eller den raskeste publiseringsveien til publikum.
