Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Da terroren rammet Norge 22. juli ble alle norske medier slått av Twitter på oppdatering av saken. Noen ganger med så mye som 17 minutter.
– For journalister er det viktigere enn noen gang å ha en solid yrkesetikk i bunnen. Nettopp det skiller en journalist fra alle andre som ytrer seg på nettet, sier førsteamanuensis Steen Steensen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Han underviser i blant annet feature- og reportasjejournalistikk, undersøkende journalistikk og multimediejournalistikk.
– I dag ligger det en forventning om at en nyutdannet avisjournalist skal beherske langt flere verktøy og plattformer enn det man forventet tidligere. Journalisten skal kunne publisere på nett, og helst kunne ta video som kan publiseres både på TV og nett.
– Det er en utvidelse av journalistrollen i en multimedial og teknisk retning. Derfor er det viktig å ikke miste grepet om det som er kjernen i journalistikken, poengterer han.
Gir etiske utfordringer
I sosiale medier har det dukket opp nye situasjoner for journalister som også spiller på yrkesetikk.
– Når en journalist ytrer seg på Twitter, er det da en privatmelding eller en melding i kraft av å være journalist? Slike grenser er flytende og utrolig viktig å ha et bevisst forhold til, påpeker Steensen.
Han nevner journalister fra VG under 22. juli-dekningen som et eksempel på journalister som ikke behersket sin rolle i sosiale medier.
Da VG publiserte bilder fra rekonstruksjonen på Utøya, var det flere VG-journalister som twitret om at de hadde dette eksklusivt.
– Det ble selvskryt som var offentlig, men som burde vært privat.
Mer tid til dialog
Steensen mener sosiale medier har en interessant utvikling som påvirker journalistrollen.
– Den kontakten som dagens journalister har med sitt publikum er en helt annen enn før. Tidligere var den så å si ikke-eksisterende.
– Kanskje fikk journalisten et leserbrev eller en telefon etter å ha publisert en sak, mens nå er det mange som er i direkte kontakt med en lesergruppe eller publikum. Det gjelder ikke bare etter at saken er publisert, men også underveis i researchfasen, sier han.
Direkte kontakt med publikum kan også være nyttig for å finne kilder, etterspørre informasjon eller opplevelser, eller for å få synspunkter på noe.
Viser mer ydmykhet
Steensen beskriver den nye rollen for journalister som mye mer sosial og utadrettet. Nettavisforskeren mener det ikke er mulig å fungere som journalist i dag uten å være innstilt på å være i dialog med publikum.
Annonse
– Fra å ha en posisjon hvor man snakker til leserne, viser dagens journalister mer ydmykhet ovenfor sitt publikum. Lydhørhet og evne til dialog er kanskje viktigere enn noen gang for journalister, sier han.