Glem festivalbilletter og hippe utesteder – nå står byfolk i kø for å sikre seg plass på andelsgård.

På kort tid har andelslandbruket skutt fart i Norge. Mer enn 2500 nordmenn har nå andel av økologisk gård. Dette er en flerdobling på få år. Og det ser ikke ut som markedet er mettet. Folk i sentrale strøk i hele Norge står i kø for å bli andelshavere. 

Det er den økende interessen for økologisk mat og lokale produkter i tillegg til et ønske om å komme nærmere matproduksjonen, som er motivasjonen for mange.

Dette underbygges av en undersøkelse fra i fjor – den første av sitt slag – gjennomført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning som nå er en del Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Studien viste at trygg og sunn mat og dyrevelferd vektlegges foran pris og viktigere enn nivået på statlige overføringer til landbruket.

På venteliste

– Vi hadde 120 interesserte på venteliste ved sesongstart, sier Anne Strøm Prestvik, rådgiver ved Nibio, og andelsgårdbruker i Nittedal.

Prestvik overtok familiegården for et par år siden. Til da hadde moren drevet gården, mens faren hadde jobb og sto for inntekten. Foreldrene ga streng beskjed om at hun måtte skaffe seg utdannelse fordi det ikke var lønnsomt å drive gård.

Men da hun gjennom lokalavisen så at noen etterlyste et lokalt andelsjordbruk, tok hun det som en oppfordring og startet opp. Siden begynnelsen for to år siden har hun og samboeren solgt 60 andeler – og de kunne sikkert solgt det dobbelte.

Noen eier flere andeler i produksjonen på gården. Til sammen er det rundt 35 familier og enkeltpersoner som nå er andelshavere i Nittedal og kan plukke ferske grønnsaker ukentlig.

Står for produksjonen

Prestvik står selv for alt det produksjonsrelaterte:

– Det er arbeidskrevende. Forbrukeren kjøper en andel av grønnsaksproduksjonen. De melder seg på og betaler tidlig i sesongen. På den måten sikrer jeg meg en avsetning og de sikrer seg tilgang til grønnsaker hele sesongen.

– Jeg stiller med areal og all produksjon. Det lagt opp til at eierne kommer på plukking en gang i uka. Søndag kveld sender jeg ut en høstemelding, som er en liste over det som er høsteklart, detaljer om hvor det er og hvordan man skal gå fram. Det er helt nødvendig, legger hun til.

Dette er litt forskjellig andre steder, sier hun.

– Noen steder deltar folk mer. Men jeg føler det blir litt galt at alle nå skal bli bønder. Det krever jo mer enn ti timer med luking for å kalle seg bonde! Men vi har dugnader. Da dukker det opp store og små, og det er stas, sier Prestvik.

Framtidas jordbruk

Andelshaverne kommer også med innspill om hva som skal produseres.

– Det kommer jo inn rare forespørsler som kiwi og aprikos, så det sier kanskje litt om kunnskapsnivået hos noen. For det meste går det i grønnkål, gulrot, erter, bondebønner og lignende. Til sammen har vi rundt 40 typer grønnsaker med et par forskjellige sorter av noen, sier Prestvik.

Hun sier at motivasjonen for å drive andelsjordbruk først og fremst er at det er moro, men også en måte å kunne opprettholde gårdsdriften.

– Nittedal har et kaldt klima. Dette er den måten jeg kan drive grønnsaksproduksjon på. Jeg kan på ingen måte konkurrere med Jæren, Vestfold og Østfold som har jord og klima for det.

Andelsbonden tror dette kan være driftsformen for framtida.

– I England og USA er det mye mer utviklet enn her. Men det har kanskje også nådd sitt metningspunkt. I England er det noen som sliter litt. I USA har det vært veldig stabilt de siste årene.

– I Russland er parselldyrking stort – det er sånn man får grønnsaker, sier hun.

Synes det er topp

Hun forteller at tilbakemeldingene er strålende.

– De jeg snakker med synes det er helt topp. De føler at de har deltatt i matproduksjonen. Og så er det økologisk, kortreist og helt ferskt – mye av det som er i butikkene er kanskje plukket for en uke siden. Barnefamilier synes det er kjempegøy – de kan se hvor maten kommer fra. Entusiasmen er der! sier Prestvik.

Hun synes det ville være spennende å se nærmere på hvorfor dette har blitt så populært:

– Jeg vil gjerne gjøre et større prosjekt for å se på hva denne trenden egentlig er.

– Jeg har laget noen teorier om andelseieren: En gruppe er veldig kostholdbevisste og vil ha tilgang på ferske, sunne grønnsaker. Barnefamilier vil også vise barna hvor det vi spiser kommer fra. Så er det de som er opptatt av miljø og som synes det er viktig med det økologiske og lokale – og som synes det er et godt initiativ og vil være med å støtte oss som er bønder, sier hun.

Alvhild Hedstein, administrerende direktør for Nibio sier andelslandbruket ikke bare er et eksempel på god bioøkonomi, men påpeker at et slikt jordbruk også er med på å verne den verdifulle matjorden:

– Denne modellen er et alternativ til tradisjonell matproduksjon og legger grunnlaget for en næringsutvikling. Skal vi sikre framtidas matproduksjon er det viktig at folk blir opptatt av jordbruk og får et helt konkret forhold til hvordan maten vi lever av produseres, sier Hedstein.

Andelsbonden Prestvik tror interessen bare vil øke i de nærmeste årene, men mest i sentrale strøk:

– Dette er nok mer et byfenomen, avslutter hun.