Lungekreftvaksine gir håp

Ved Oslo universitetssykehus er norske lungekreftpasienter med på å teste ut vaksiner som på sikt kan gjøre at flere overlever sykdommen.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Krafttak mot kreft

Dette studiet fikk bevilget forskningsmidler som ble samlet inn under Krafttak mot kreft i 2010 da temaet var utprøvende behandling.

Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i uke 10 og 11.

I år er tema for Krafttak mot kreft kreftsykdommer med lav overlevelse, og blant dem er lungekreft.

– Vi har ikke sett noen gjennombrudd i lungekreftbehandlingen i de siste 50 årene, og det er gledelig at det nå forskes mer på sykdommen, sier overlege og kreftspesialist Paal Brunsvig.

Brunsvig leder arbeidet med å teste ut lungekreftvaksiner som skal forhindre tilbakefall og sette kroppens eget immunforsvar i stand til å nedkjempe kreftceller som har overlevd cellegift og strålebehandling.

Ennå foreligger ingen studier som viser at vaksinebehandling forlenger levetiden, men effekten for enkeltpersoner har vært positiv.

– Dette er et spennende forskningsområde som gir håp for fremtiden, også fordi vaksinene ikke har bivirkninger, sier Brunsvig.

Slike lyspunkter er viktige, for lungekreft er en tøff diagnose.

De fleste blir diagnostisert for sent til at de kan bli friske med dagens standardbehandling. Bare omkring 13 prosent av de som rammes lever etter fem år.

Et gode for pasientene

– Vi opplever at lungekreftpasienter som ikke kan kureres ved hjelp av de etablerte behandlingsmetodene ønsker å være med og teste vaksinene, selv om det på forhånd er umulig å si hvordan den utprøvende behandlingen vil virke på den enkelte, forteller Brunsvig.

–Jeg er imponert over pasientenes ønske om å hjelpe andre som i fremtiden får diagnosen, sier han.

– Kirurgi er behandlingsformen som gir best prognose, men om lag 80 prosent av pasientene kan ikke opereres fordi sykdommen er kommet for langt når diagnosen blir stilt. For de fleste gjenstår derfor stråling og cellegift som de eneste alternativene.

Men noen får tilbud om å delta i kliniske studier.

– Mange som takker ja til utprøvende behandling gir uttrykk for at de finner en ro i det å prøve alt, sier postdoktor og overlege Jon Amund Kyte.

– Derfor burde flere få sjansen til å motta utprøvende behandling i Norge eller eventuelt andre nordiske land gjennom gode samarbeidsordninger, legger Brunsvig til.

Realiteten er imidlertid at antallet kliniske studier i Norge går ned.

– Utprøvende behandling er et tilbud til kreftpasienter som opplever at den etablerte behandlingen ikke kan hjelpe dem, og det er et offentlig ansvar å bidra mer slik at det blir attraktivt å legge slike studier til Norge, mener Brunsvig.

Vaksine som behandling

Paal Brunsvig, leder for Enhet for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Radiumhospitalet)
Paal Brunsvig, leder for Enhet for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Radiumhospitalet)

Hensikten med vaksinene som testes ut ved Oslo universitetssykehus er ikke å forebygge lungekreft. I stedet skal de inngå som en del av behandlingen gjennom å sette kroppens eget immunforsvar i stand til å nedkjempe kreftceller.

– I to studier har vi klart å mobilisere immunforsvaret til henholdsvis 55 og 80 prosent av dem som har fått vaksinen vi kaller GV1001. To pasienter har fått gjentatte doser av vaksinen gjennom nesten ti år og er fortsatt symptomfrie, forteller Brunsvig.

Med utgangspunkt i pasienter som disse har forskerne i laboratoriet undersøkt nærmere hvor årsaken ligger til at vaksinen er livsforlengende for enkelte, mens andre har liten eller ingen effekt.

– Svaret kan ligge i tre proteinbiter, peptider, som vi finner i immunresponsen til pasienter med lang overlevelse, forklarer postdoktor Else Marit Suso.

Basert på disse tre peptidene har hun og de andre forskerne i laboratoriet utviklet en ny vaksine. I løpet av det neste året begynner arbeidet med å teste ut den nye vaksinen, Ultimovacs, i klinikken.

– Vi ønsker å finne ut om immunforsvaret til andre pasienter kan mobilisere like bra ved at de får tilført de tre peptidene gjennom en sprøyte i huden, forklarer Kyte.

Samtidig videreføres testingen av GV1001. Denne gangen skal 600 pasienter i blant annet Norge, Korea, Sverige, Russland, Ungarn, Polen, Frankrike, Italia og USA delta i studien.

Hvordan virker vaksinene?

Immunforsvaret vårt kjemper iherdig mot bakterier og virus for å holde oss friske. Det bekjemper også mange tilløp til kreft.

– Men fordi kreftcellene kommer fra vår egen kropp, klarer immunforsvaret ikke alltid å gjenkjenne kreftcellene som fiender, forklarer Suso.

Kreftcellene hemmer immunsystemets T-celler og lurer andre celler over på sitt parti i kampen mot immunforsvaret.

Resultatet er at immunforsvaret settes ut av spill.

– Kreftvaksiner hjelper immunforsvaret til å skille kreftceller fra andre celler og dermed stimulere det til å kjempe mot kreften, forklarer Suso.

– Både GV1001 og Ultimovacs bruker enzymet Telomerase som angrepspunkt. Enzymet finnes i alle kreftceller og er dermed et avslørende kjennetegn for disse, forklarer Suso.

Telomerase fra laboratorium til klinikk

Jon Amund Kyte, postdoktor og overlege ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Privat)
Jon Amund Kyte, postdoktor og overlege ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Privat)

Som en av de første i verden startet Oslo universitetssykehus’ Gustav Gaudernack for om lag 10 år siden utviklingen av Telomerase-vaksiner.

Enzymet ble imidlertid oppdaget på 1980-tallet av Elizabeth H. Blackburn, Carol W. Greider og Jack W. Szostak. 25 år senere ble oppdagelsen belønnet med Nobelprisen i medisin.

– Telomerase-forskningen i kjølvannet av oppdagelsen er et eksempel på hvordan grunnforskning kan gi opphav til nye forskningsfelter med spennende bruksmuligheter i klinikken – forhåpentligvis til beste for fremtidens pasienter, avslutter Kyte.

Referanse:

Brunsvig m.fl.: Telomerase peptide vaccination in NSCLC: a phase II trial in stage III patients vaccinated after chemoradiotherapy and an 8-year update on a phase I/II trial. Clinical cancer research 2011, Nov 1;17(21):6847-57. Epub 2011 Sep 14.