Miljøet taper for økonomien i u-land

Mange utviklingsland har nasjonale planer for bærekraftig utvikling av naturressursene sine. Men oftest må hensynet til miljøet vike for hensynet til økonomien.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Morgendis i Regnskogen, Amazonas. (Foto: William Laurance)
Morgendis i Regnskogen, Amazonas. (Foto: William Laurance)

Utarming av jordsmonn og overforbruk av vannressurser er kjente fenomener i mange utviklingsland.

Jorda blir brukt til den ikke lenger er dyrkbar, mens vannressursene blir knappe og svært forurenset.

– For å sikre riktig balanse i politikken, er det viktig å forstå avveiningen som gjøres mellom økonomisk vekst, miljøhensyn og sosiale forhold. Dette gjøres i liten grad i dag, hevder Desmond McNeill.

McNeill er en av forskerne boka Land Use Policies for Sustainable Development. I boka er det utviklet et detaljert rammeverk som skal skape økt forståelse for hvor i prosessen miljøet blir nedprioritert og hvordan man kan unngå dette.

Rammeverket er basert på den såkalt «DPSIR» (Driver, Pressure, State, Impact, Response) som er en årsaks-virkning-modell og kan være et nyttig redskap for forskere og forvaltning i forkant av større politiske beslutninger i forbindelse med utvikling i et gitt område.

Basert på studier i Brasil, Kina, Mali, India, Tunisia, Indonesia og Kenya belyser de hvorfor man ofte ender opp med å ta større hensyn til økonomisk gevinst enn til miljøutfordringer.

For å få til det må man først få oversikt over årsakene til at miljøproblemer har oppstått. Deretter skal økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser av nye prosjekter analyseres og vurderes for bærekraftig utvikling.

– Det er også nødvendig å undersøke hvilken rolle ulike institusjoner spiller og eventuelt oppdage fravær av et effektivt styresett, sier Ingrid Nesheim fra Senter for utvikling og miljø (SUM).

Asfalt i regnskogen

Forskerne har blant annet analysert bygging av vei gjennom Amazonas. Regjeringen i Brasil vil asfaltere en vei gjennom relativt uberørte regnskogsområder i Amazonas noe som vil ha store konsekvenser for avskoging.

Årsaksanalysen forskerne har foretatt, viser at utbygging av veien kommer til å føre til økt avskoging og dermed enorme utslipp av klimagasser.

Det finnes lovverk som skal forhindre dette, men implementeringen er ikke alltid like effektiv. 

– De negative miljømessige, og til dels sosiale konsekvenser av utbygging av veien må veies opp mot de store positive økonomiske konsekvenser – i hvert fall på kort sikt. Men det finnes en sterk lobby som jobber for asfaltering av veien sier SUM-forsker Desmond McNeill.

Land som Brasil har råd til å tenke langsiktig. Land som er i en mer presset økonomisk situasjon derimot kan i verste fall ende opp med å ødelegge vann og jordressurser som er umulig å erstatte.

Mali risikerer å overforbruke jorda

Mali står i fare for å bli et eksempel på dette. Forskerne har studert Office du Niger (ON) som administrerer oppdyrking av ris i Ségou-regionen i Mali for å møte en økende nasjonal og regional etterspørsel.

Det er i dag store risplantasjer her og mer enn 45 prosent av risproduksjonen i Mali foregår i dette området.

Forskerne beskriver hvordan myndighetene fortsetter å ekspandere risproduksjonen gjennom å oppmuntre til investeringer i privat sektor, og flere bilaterale avtaler om risproduksjon er inngått med andre land i Afrika, så vel som med USA.

Studien viser at ekspansjonen av risproduksjonen fører til avskoging og økt press på beiteområder. Kvinnene må gå lange avstander for å finne ved, mens vegetasjonsdekket blir tynt og usammenhengende, noe som medfører erosjon og tap av jordsmonn.

En årsaksanalyse i forkant av en ekspansjon av risproduksjonen kan gi en klarere bilde av  hvilke avveiinger som må tas. 

Bedre forvaltning

Hvordan jorda forvaltes vil ha stor betydning for matsikkerheten i årene som kommer, særlig i lys av klimaendringer og økt befolkningsvekst. I mange land er vanntilgangen allerede fullt utbygget og vannbehovet for jordbruket er forventet å øke.

- Mange internasjonale aktører er interessert i å investerer i rurale områder i u-land, i for eksempel jordbruk, men det er et viktig prinsipp å alltid først avveie konsekvensene for økonomi, miljø og sosiale forhold, sier Nesheim.

Hun mener boka beskriver et nyttig analytisk rammeverk for å vurdere konsekvenser av tiltak i sør.

Powered by Labrador CMS