Miljøet taper for økonomien i u-land

Mange utviklingsland har nasjonale planer for bærekraftig utvikling av naturressursene sine. Men oftest må hensynet til miljøet vike for hensynet til økonomien.

Publisert
Morgendis i Regnskogen, Amazonas. (Foto: William Laurance)
Morgendis i Regnskogen, Amazonas. (Foto: William Laurance)

Utarming av jordsmonn og overforbruk av vannressurser er kjente fenomener i mange utviklingsland.

Jorda blir brukt til den ikke lenger er dyrkbar, mens vannressursene blir knappe og svært forurenset.

– For å sikre riktig balanse i politikken, er det viktig å forstå avveiningen som gjøres mellom økonomisk vekst, miljøhensyn og sosiale forhold. Dette gjøres i liten grad i dag, hevder Desmond McNeill.

McNeill er en av forskerne boka Land Use Policies for Sustainable Development. I boka er det utviklet et detaljert rammeverk som skal skape økt forståelse for hvor i prosessen miljøet blir nedprioritert og hvordan man kan unngå dette.

Rammeverket er basert på den såkalt «DPSIR» (Driver, Pressure, State, Impact, Response) som er en årsaks-virkning-modell og kan være et nyttig redskap for forskere og forvaltning i forkant av større politiske beslutninger i forbindelse med utvikling i et gitt område.

Basert på studier i Brasil, Kina, Mali, India, Tunisia, Indonesia og Kenya belyser de hvorfor man ofte ender opp med å ta større hensyn til økonomisk gevinst enn til miljøutfordringer.

For å få til det må man først få oversikt over årsakene til at miljøproblemer har oppstått. Deretter skal økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser av nye prosjekter analyseres og vurderes for bærekraftig utvikling.

– Det er også nødvendig å undersøke hvilken rolle ulike institusjoner spiller og eventuelt oppdage fravær av et effektivt styresett, sier Ingrid Nesheim fra Senter for utvikling og miljø (SUM).

Asfalt i regnskogen

Forskerne har blant annet analysert bygging av vei gjennom Amazonas. Regjeringen i Brasil vil asfaltere en vei gjennom relativt uberørte regnskogsområder i Amazonas noe som vil ha store konsekvenser for avskoging.

Årsaksanalysen forskerne har foretatt, viser at utbygging av veien kommer til å føre til økt avskoging og dermed enorme utslipp av klimagasser.

Det finnes lovverk som skal forhindre dette, men implementeringen er ikke alltid like effektiv. 

– De negative miljømessige, og til dels sosiale konsekvenser av utbygging av veien må veies opp mot de store positive økonomiske konsekvenser – i hvert fall på kort sikt. Men det finnes en sterk lobby som jobber for asfaltering av veien sier SUM-forsker Desmond McNeill.

Land som Brasil har råd til å tenke langsiktig. Land som er i en mer presset økonomisk situasjon derimot kan i verste fall ende opp med å ødelegge vann og jordressurser som er umulig å erstatte.

Mali risikerer å overforbruke jorda

Mali står i fare for å bli et eksempel på dette. Forskerne har studert Office du Niger (ON) som administrerer oppdyrking av ris i Ségou-regionen i Mali for å møte en økende nasjonal og regional etterspørsel.

Det er i dag store risplantasjer her og mer enn 45 prosent av risproduksjonen i Mali foregår i dette området.

Forskerne beskriver hvordan myndighetene fortsetter å ekspandere risproduksjonen gjennom å oppmuntre til investeringer i privat sektor, og flere bilaterale avtaler om risproduksjon er inngått med andre land i Afrika, så vel som med USA.

Studien viser at ekspansjonen av risproduksjonen fører til avskoging og økt press på beiteområder. Kvinnene må gå lange avstander for å finne ved, mens vegetasjonsdekket blir tynt og usammenhengende, noe som medfører erosjon og tap av jordsmonn.

En årsaksanalyse i forkant av en ekspansjon av risproduksjonen kan gi en klarere bilde av  hvilke avveiinger som må tas. 

Bedre forvaltning

Hvordan jorda forvaltes vil ha stor betydning for matsikkerheten i årene som kommer, særlig i lys av klimaendringer og økt befolkningsvekst. I mange land er vanntilgangen allerede fullt utbygget og vannbehovet for jordbruket er forventet å øke.

- Mange internasjonale aktører er interessert i å investerer i rurale områder i u-land, i for eksempel jordbruk, men det er et viktig prinsipp å alltid først avveie konsekvensene for økonomi, miljø og sosiale forhold, sier Nesheim.

Hun mener boka beskriver et nyttig analytisk rammeverk for å vurdere konsekvenser av tiltak i sør.