Personer som deltar i frivillig arbeid, har ofte bedre helse og livskvalitet enn ikke-frivillige. Betyr det at du blir friskere av å stresse av gårde for å trene fotballaget når du kommer hjem fra jobb?
Svaret er i hovedsak nei, viser en forskningsrapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
For de fleste av oss ser det snarere ut til at sammenhengen mellom frivillighet og helse går motsatt vei, sier Audun Fladmoe. Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og en av forfatterne bak rapporten.
– For den store majoriteten påvirker ikke frivillighet helsetilstanden i særlig grad. Derimot viser tallene at det er personer som i utgangspunktet har god helse og livskvalitet som oftest engasjerer seg i frivillig arbeid, forteller Fladmoe.
Sammen med Bjarte Folkestad ved UNI Research Rokkansenteret har Fladmoe analysert data fra spørreundersøkelser der de har fulgt de samme folkene over tid. Dataene dekker tidsperioder på inntil fem år, og forskerne understreker at resultatene derfor viser korttidseffekter av frivillig deltakelse på helsen.
Noen grupper ser imidlertid ut til å kunne få en helsegevinst av å delta i frivillig arbeid. Dette gjelder særlig personer som står utenfor arbeidsmarkedet, som eldre og arbeidsløse. For disse kan engasjement i frivilligheten bli en måte å skape og opprettholde den typen sosiale relasjoner som mange får gjennom jobben.
Deltakelsen kan også gi direkte fysiske gevinster, ved at folk er i mer aktivitet.
Audun Fladmoe er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: ISF)
– Mangel på sosial omgang kan føre til ensomhet og depresjoner, og det kan gjøre deg mindre robust i møte med fysisk sykdom. For de fleste av oss er frivillig arbeid bare én av mange aktiviteter vi driver med, og det er andre faktorer i livet som har større betydning for vår helse og livskvalitet, sier Fladmoe.
Men for eldre, ensomme og andre med svake sosiale nettverk, kan frivilligheten altså være en viktig arena for å bygge sosiale relasjoner og nettverk, som igjen gir et bedre liv.
Men forskningen tyder også på at de gruppene som har størst nytte av å engasjere seg i frivilligheten, også er de vanskeligste å rekruttere. Noe så enkelt som å bli spurt om man vil delta i frivillig arbeid kan gjøre en stor forskjell: Personer som får slike forespørsler, har om lag fire ganger så stor sannsynlighet for å begynne med frivillig arbeid.
Problemet er at det er de som allerede har brede nettverk og god helse, som oftest blir spurt.
Det er også forskjeller på ulike typer frivillig arbeid når det gjelder virkning på helse og livskvalitet. Deltakelse i organisasjoner som driver med arbeid innen kultur og fritid, velferd eller samfunnsspørsmål viste seg å oftest gi positive virkninger for de frivillige.
Eksempler på slike organisasjoner er idrettslag og friluftsorganisasjoner, humanitære organisasjoner og organisasjoner innen miljø- og dyrevern. Helsegevinster var vanskeligere å spore blant frivillige i organisasjoner som arbeider innen feltene bolig og økonomi eller tro og livssyn.
Annonse
Eksempler på slike organisasjoner er borettslag, fagforeninger og religiøse menigheter.
Samlet sett er det uansett begrenset hvor store endringer man opplever på kort sikt i sin helse og livskvalitet av å drive med frivillig arbeid. Men en viktig årsak til dette er altså at et flertall av de frivillige allerede har god helse og gode liv. Forfatterne understreker at selv om ikke nødvendigvis helsen blir bedre, kan frivillig deltakelse ha mange andre positive virkninger for dem som deltar.
– Andre studier vi har gjort ved senteret viser at mange frivillige får gode opplevelser av sin deltakelse. De får venner, styrker sine sosiale nettverk og opplever å bidra med meningsfulle og viktige aktiviteter for samfunnet. Så det er ingen grunn til å slutte å engasjere seg i frivilligheten, sier Audun Fladmoe.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og Uni Research Rokkansenteret.
